Eller: Frykt ikke! Det er bare en krise…

Hvordan kan vi rigge oss mentalt for å sortere i inntrykka som velter over oss når krisestemningen stiger. Hvordan kan vi gjenvinne oversikt og søke Gud i kaos – som kan rydde vei der hvor ingen veier er.

Bli med meg til 2M 14:1-31:

«1 Så talte Herren til Moses og sa: 2 Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, midt imot Ba’al-Sefon. Der skal dere slå leir ved havet.  3 Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne. 4 Jeg vil forherde faraos hjerte, så han forfølger dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. – Og de gjorde så.  5 Da nå kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet, skiftet farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette og lot Israel dra bort fra vår tjeneste? 6 Så lot han spenne for vognen sin og tok sin hær med seg. 7 Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vognene i Egypt. Krigsmenn var det på dem alle. 8 For Herren forherdet faraos, egypterkongens hjerte, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn dro ut med løftet hånd. 9 Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet – alle faraos vogner og hestfolk og hele hans hær – ved Pi-Hakirot, foran Ba’al-Sefon. 10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp, og fikk øye på egypterne som kom etter dem. Da ble Israels barn grepet av stor redsel, og de ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt?  12 Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred! Vi vil tjene egypterne. Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. 13 Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer.  14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. 

15 Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre! 16 Og du, løft nå din stav og rekk din hånd ut over havet, og du skal kløve det så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørre bunnen.  17 Men jeg vil forherde egypternes hjerte så de setter etter dere. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk. 18 Egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min herlighet på farao, på hans vogner og hestfolk.  19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk etter dem. Skystøtten, som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem.  20 Slik kom den mellom egypternes leir og Israels leir. På den ene siden var den sky og mørke, på den andre siden lyste den opp natten. Og den ene leiren kom ikke innpå den andre hele natten.

21 Da rakte Moses sin hånd ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at.  22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn. Vannet sto som en mur på deres høyre og på deres venstre side. 

23 Da satte egypterne etter dem, alle faraos hester, hans vogner og hestfolk, og de fulgte dem til midt ut i havet.

24 Men ved morgenvaktens tid så Herren fra ildstøtten og skystøtten ned på egypternes leir, og han skapte forvirring i egypternes leir. 25 Han slo hjulene av vognene deres, så det ble tungt for dem å komme fram. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel! Herren strider for dem mot egypterne. 26 Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk. 27 Så rakte Moses ut sin hånd over havet. Og da morgenen brøt fram, vendte vannet tilbake til sitt leie. Egypterne flyktet rett mot vannet, og Herren drev egypterne midt ut i havet.

28 Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele faraos hær, som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke én mann kom fra det med livet. 29 Men Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn. Vannet sto som en mur på deres høyre og på deres venstre side. 30Slik frelste Herren denne dagen Israel av egypternes hånd. Og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.  31 Da Israel så Guds mektige hånd som han viste mot egypterne, fikk folket ærefrykt for Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.»

I vers 1 til 11 erfarer vi at Farao har nettopp latt Moses lede folket ut av Egypt. De kommer ikke langt, før Farao ombestemmer seg, samler hæren sin og setter etter dem. De har slått leir ved Pi-Hakirot. Det betyr Frihetens begynnelse. Det er en slette. Bak dem er Egypt. Foran dem er Rødehavet. På sidene er det fjell. Plutselig ser de mer enn 600 vogner fullt rustet til strid, nærme seg. De står overfor en umulig situasjon. Det er ingen farbar vei ut fra Pi-Hakirot.

Dette er krise!

Kan hende du står ved «Rødehavet» i ditt liv, nå. Du vet ikke hva du skal gjøre. Det er 5 sannheter i fortellingen om Moses og Rødehavet som vi kan ta tak i, og som hjelper oss gjennom og over på den andre siden av havet.

Jeg vet ikke hvilke «hav» du har foran deg, men jeg lever med mitt hver dag: Jeg har vokst opp under dødsskygger med nyresvikt. Operert i ’91. Avhengig av medisiner som bryter ned kroppen min for at den skal la nyra være i meg. Jeg er redd hver gang jeg stryker på blodprøven. Men frykter ikke for noe ondt. Jeg vet hvem jeg tror på og hvem jeg lever sammen med, alle slags dager. Jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal. Men jeg vil leve. Selvsagt vil jeg leve!

1. Erkjenn at Gud har mål for din situasjon

Det som skjer i ditt liv, skjer ikke tilfeldig. Gud har kontroll over alt og alle. Han har et mål for å bringe Israelittene til Rødehavet. Han kan sette mål for det «havet» du står overfor.

Gud ønsker ikke alt som skjer, men han ønsker i alt som skjer å oppnå 2 ting: #1 Gud vil vise sin herlighet for andre (vers 4). #2 Gud vil lære deg å stole på ham.

Jeg tror ikke jeg avslører noen hemmelighet når jeg forteller deg at Gud deler Rødehavet og Israelittene går trygt gjennom:

«Da Israel så Guds mektige hånd som han viste mot egypterne, fikk folket ærefrykt for Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.» (vers 31).

Du kan komme gjennom det umulige på en slik måte at du tenker større om Gud og lever nærmere. Det betyr ikke at det umulige i seg selv er Guds fremste vilje, men det betyr at Gud kan bruke alle typer situasjoner til å fremme sin vilje, herliggjøre ham og styrke båndene mellom deg og ham. Det er Guds mål for ditt liv, og for enhver situasjon i ditt liv. Står du ved Rødehavet, så erkjenn – væpne deg med denne sannheten – at Gud har 2 mål for ditt møte med det umulige:

#1 Herliggjøre sitt navn

#2 Lære deg å stole på ham

2. Gjenvinn Guds perspektiv over situasjonen

Når Israelittene så på hæren som nærmer seg, fikk de panikk! Og sa til Moses:

«Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen?» (vers11a).

De har allerede glemt det Gud gjorde for dem i Egypt – mens de ennå var treller (sml Rom 5:6-10) – og nå er de overbevist om at dette er slutten:

«Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» (vers 12b).

De har helt rett: Det er bedre å være slave i Egypt enn å dø i ørkenen. Men Gud ønsker verken det ene eller det andre. Han har større planer for dem enn de kunne forestille seg foran havet. Selvsagt ville de ikke dø i ørkenen. Egypterne ville ikke drepe dem, men ta dem med tilbake til Egypt og få dem til å arbeide…

Vi har en tendens til å miste Guds perspektiv over situasjonen når det er krise.

I stedet for å møte det umulige ansikt til ansikt, så tar vi minste motstandsvei, selv om den ikke leder oss ut av krisen: Vi vil ikke møte Rødehavet, og vi vil ikke møte Farao sin hær, så la oss gå tilbake til Egypt og fortsette våre liv som slaver…

Gud vil ikke at du flykter eller overgir deg til slavedriveren, men at du skal møte Rødehavet ansikt til ansikt, med tro på frihetens konge. Fra ditt utgangspunkt virker Rødehavet umulig å krysse. Derfor er det viktig at du gjenvinner Guds perspektiv over Rødehavet.

Gud vil få deg gjennom enhver situasjon han lar deg gå inn i – det er ikke sikkert du overlever, men du skal leve med ham i all evighet.

3. Stol på Guds løfte

Vi kan utholde nesten hva som helst, dersom vi vet utfallet…

Noe av det vanskeligste i møte med Rødehavet, er å takle følelsene av håpløshet og hjelpeløshet, og alle fakta omstendighetene skyter mot forstanden vår. Når alt ser ut til å falle sammen og det er ingen synlig sjanse for at det vil gå godt, da står du igjen med Guds løfte:

«Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (vers 13-14).

Gud lover oss 2 ting:

#1 Gud lover at problemet vil bli totalt utryddet

Vi har en tendens til å skjule våre problemer og så si til oss selv at de ikke finnes. Guds lover å ta problemet bort, for alltid.

#2 Gud lover å kjempe for deg

Uten hans hjelp har vi ikke en sjanse i møte med Egyptere eller Rødehav eller vår egen frykt eller tankebygningene som reiser mot kunnskapen om Gud. Vi trenger Gud – og vi trenger å tro på Gud – for å gå gjennom krise.

Å tro på – stole på – Gud, innebærer 3 ting:

#1 Frykt ikke!

Budskapet «frykt ikke» finner du minst 366 ganger i Guds Ord. Det betyr at du kan velge å ikke være redd. Det er klart:

Ingen velger å være redd! Frykten rammer deg… Men når den rammer, har du frihet til å velge om du vil godta fryktbildet som din eneste mulige virkelighet, eller ta tak i og knytte hånden trassig omkring trosbildet som forkynner Guds plan, Guds perspektiv og Gud løfter.

#2 Stå fast!

Ikke la deg presse til å skamskjære i Guds perspektiver og forlate standard for rett og riktig og verdifullt og viktig (jf Rom 12:2). Ikke gi opp. Ikke løp. Ikke gjem deg. Stå fast på Guds løfte og møt Rødehavet ansikt til ansikt.

Hør: Du kan like godt bli stående med Gud, for alternativer finnes ikke…

#3 Vær stille!

Moses snakker ikke om dine handlinger, men om din holdning:

Å være stille betyr holde blikket på Gud midt mellom alt som vil ta blikket bort fra Gud.

Guds fred treffer ikke en løpende blink:

«For så sa Herren Herren, Israels Hellige: Dersom dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og i tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.» (Jes 30:15).

4. Vit at du er under Guds vern. Våg å være og å hvile i Guds varetekt

Når israelittene begynner sin vandring, ledes de av Gud ved en skystøtte om dagen og ildstøtte om natten. Gud har ennå ikke tatt Israel gjennom Rødehavet når vi leser:

«Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk etter dem.» (vers 19a).

Hvordan tror du israelittene reagerer når de ser skystøtten flytte seg? – Der går Han. Vi er fortapt. Gud har forlatt oss, og vi er alene!? Kanskje det ser slik ut, men skystøtten flyttet seg ikke langt opp og langt bort; den stiller seg bak dem for å verne dem mot hæren gjennom natten…

Når du står ansikt til ansikt med Rødehavet i ditt liv, så husk at situasjonen er ikke så umulig som den kan bli, for Gud holder også noe av det onde borte fra deg.

Utsagnet: «Ting kunne vært verre», er nesten ubrukelig i dag. Men jeg vitser ikke når jeg sier at dersom du ser på din situasjon med troens øyne, så vil du se hvordan Gud holder sin hånd om deg, tross alt og midt i det umulige.

Det er mye jeg ikke forstår ved mitt «Rødehav», men på Fars fang er det godt å være – også når jeg ikke forstår så mye. Gud vil verne deg inntil dagen da han kløyver ditt Rødehav og tar deg med gjennom.

Og, vær så snill:

«Bær hverandres byrder!» (Gal 6:2a).

Ikke la noen stå aleine ved havet. For 12 år siden hadde jeg en uforklarlig trang til å reise aleine tilbake til Gjøvik der jeg bodde noen år som barn. Min beste kamerat fra den tida døde i en bilulykke, 9 år tidligere. Jeg hadde funnet et brev han sendte meg som barn, som jeg ville ta med til foreldrene hans. Men så fikk jeg en melding om at moren døde av hjerte – av sorg. Kort tid etter døde også faren. Jeg vet ikke om det ville gjort noen forskjell. Men det gjør vondt å komme for sent med gode nyheter!

Ser du noe godt å si, så si det. Ser du noe godt å gjøre, så gjør det. Har du ikke noe godt å si eller gjøre, så vær god og vær nær.

Ikke la noen stå aleine ved havet! For 10 år siden var jeg aleine tilbake til Gjøvik… Ved Mjøsa med min egen livskrise. Men jeg var ikke aleine ved mitt livs laveste punkt. Mine wingmen gjorde en evig forskjell, for meg.

5. Søk Guds rike og hans rettferdighet

Gud vil kløyve Rødehavet for deg og forløse deg. For at det skal skje trenger du å anerkjenne hans herredømme og søke ham, i alle ting og under alle omstendigheter. Hvem ville vel finne på å ta veien gjennom havet? Men Moses søker Guds løsning – og fordi han virkelig ønsker å følge den.

Da sier Gud til Moses:

«Og du, løft nå din stav og rekk din hånd ut over havet, og du skal kløve det så Israels barn kan gå midt igjennom havet på tørre bunnen.» (vers 16).

Staven Moses holder, symboliserer Guds kraft. Når Gud kaller Moses, sier han at Moses skal kaste staven på bakken og den blir forvandlet til en slange; skal ta den opp og den blir igjen en stav. Både Moses og Aron bruker staven til å herliggjøre Guds navn i møte med egypterne. Staven løftes over Nilen og elven blir til blod; løftes over elvene, kanalene og sjøene, og frosker kommer opp over hele landet Egypt; slås i støvet på jorden, og det blir mygg over hele landet Egypt; løftes opp mot himmelen, og det faller hagl i hele landet Egypt. Det ble gjort flere kraftige gjerninger «ved staven».

Den er ikke en tryllestav, men den symboliserer Guds mulighet i dine umuligheter.

Ved mitt Rødehav har Gud lært meg at Gud er Gud. Og Gud er kjærlighet. Og hver den som tror på Jesus Kristus skal leve om han så dør. Se Joh 11:25-26. Så, ja – jeg er redd ved havet, men jeg frykter ikke for noe ondt. Det er bare en krise, en overgang eller en gjennomgang – aldri en undergang for den som går med Gud.