Gjennom 4 tiår var jeg en aktiv del av Norsk kirke og menighetsliv. Særlig langs vestlandskysten. De som kjenner de ulike leirene i kristennorge vet at jeg da var bra konservativ i min troslære. Jeg kledde ulike lederroller for kristne lag og virksomheter like fra jeg var 12 år gammel:

Tenårings- og ungdomsleder, ungdomskor-dirigent (faktisk!), studentleder, forkynner, bibellærer, skoleprest, pastor et par ganger – også inspektør og rektor på bibelskole og lederutvikler.

I dag lever jeg utenfor alle kirker og menigheter hva gjelder medlemskap og engasjement. Min Gud er den samme. Troen min har fått nye tyngdepunkt. Nå kler den tirsdager, pleier jeg å si: Den er hverdagslig, menneske-gla, raus og bakkenær.

Ja, ganske riktig: Det ligner mer Jesu stil, ikke sant?

Når jeg ser tilbake så tenker jeg at noe ble borte for meg på veien. Jeg satte tyngdepunkter i troen min på andre steder enn der Jesus setter dem. Du kan selv kjapt kryss-sjekke hvor du står i forhold til de fire Jesu har øverst oppe på lista si:

Fattige. Enker. Farløse. Fremmede.

Både i og utenfor kirker og misjoner møter jeg mennesker som bakser med frykt i liva sine. Jeg tenker at vi alle kan ha god nytte av å se på hva Jesus kan gjøre med det. Det er ikke bare min tro, men også min erfaring, at han kan og vil bryte fryktens grep om våre liv.

En av de tekstene jeg elsket å dele gode nyheter ved – da jeg var i misjonen – finner vi i det 4de kapittelet i Evangeliet etter Johannes. Der møtes nåde og sannhet på en slik måte at frykten taper terreng. Jesus får bryte et løgnbilde for ei kvinne og setter henne fri til å leve.

Så er jeg klar over at endel av det som nå følger vil være som «en røst fra graven» for noen av dere som fremdeles står i det gamle nettverket mitt. Også for dere som har blitt kjent med meg i mitt nye liv, så kan dette bli rart å lese.

Uansett: Livshjelpen i kapittel 4 i Johannes Evangeliet fungerer uavhengig av hvilke medlemskap og posisjoner vi har i kirke og misjoner. Og du velger suverent om du vil lese videre… eller ikke.

PS! Om du blir med meg gjennom noen avsnitt nå, så kan det være lurt å ha en Bibel åpen på kapittel 4 i Johannes Evangeliet. Det finner du i Det nye Testamentet. (Eller: Google det).

Det som gjør teksten spesielt spennende, syns jeg, er at Jesus møter et menneske som ikke søker Ham – verken til livssyn, liv eller livsstil. Men, først litt om fryktens fryktelige følger…

Frykt får flere forferdelige følger når den får feste i våre hjerter. Særlig tre:

• Frykten gjør meg innkrøkt i meg selv: Jeg har bare syn og sans for «meg» og «mitt».
• Frykten gjør meg mistenksom: Jeg definerer «deg» og «ditt» uten at du får gi farger til bildet jeg bygger.
• Frykten gjør meg bundet i synden: Jeg skyr lyset som om det var mørke.

Djevelen – Jesus evige motstander og motsats – står ikke for sann eksistens. Djevelen lyver for menneske om livet, tilværelsen, Gud og menneskets hensikt og verdi. Og slik leder djevelen mennesker til å gå tvers gjennom livet uten å begynne å leve med Gud.

Djevelen rår ved døden og holder mennesker i trelldom under redsel for døden (Heb 2:14-15). Hva er dette? Han holder mennesker i fangenskap under et vrengt bilde av tilværelsen og skaper et vanvittig press for å prestere livet før døden:

Du har tida fra vugge til grav på deg til å skaffe deg selv livskvalitet. Hilsen Djevelen.

Vi avslører ikke det vrengte før det rette stiller seg ved siden av. Vi ser ikke det Gud ser når Gud ser det vi ser, før Jesus kommer inn i livsrommet med sitt lys og får åpne våre øyne og utvide perspektivet:

Livet er lenger enn i fra vugge til grav – i begge retninger. Hilsen Jesus.

I Johannes Evangeliet kapittel 4 møter altså Jesus et menneske som ikke søker Ham – verken til livssyn, liv eller livsstil. La oss se hva som skjer når Jesus får bryte Djevelens løgnbilde og sette mennesker fri til å leve med Gud:

Jesus var på veg fra Judea til Galilea, og det står at han «måtte da reise gjennom Samaria» (Joh 4:3-4). Han skyldte ikke Samaritanerne noe som tilsa at han «måtte» ta denne veien. Tvert om: Han burde tatt veien langsetter Jordandalen for jøder var uønsket i Samaria (Luk 9:51ff). Jesus er stopper utenfor byen Sykar, ved Jakobs brønn. Det er ved «den sjette time» (Joh 4:7). Det er mellom kl 12.00 og kl 13.00. Den varmeste tiden på døgnet. Jesus er sliten. Og disiplene blir sendt til byen for å kjøpe mat (Joh 4:8).

Det kommer en samaritansk kvinne til brønnen ved «den sjette timen» (Joh 4:7). Vanligvis kom man siste timen før sola gikk ned og hentet da vann for et helt døgn. Da ble kunngjøringer formidlet, forretninger avsluttet, siste nytt fortalt og baktalt og «TV2-diskutert» (= kjappeste kjeften vinner). Det gikk hun utenom. Flere kilometer midt på dagen for å slippe flere sår i hjerte og sladder rundt sin livsstil. Samaritanene holdt fast ved lovene i Mosebøkene. Denne kvinna gjorde det ikke. Hva tenker hun da, når hun ser en jødisk mann ved brønnen, i sin fritime fra mobberne? En fiende? Fordømmelse og ord som sårer, dreper? Det er et kontrastfylt møte: En mann møter en kvinne. En jøde møter en samaritan. Guds Sønn møter mennesket. Den eneste fri for synd møter en som lever i synd. Dommeren møter en som lever under dom.

Det er et kontrastfylt møte, ja, men det merkelige er at mellom disse er det ingen fordømmelse! Mens, når vi møtes ved våre gjerder så faller de harde ordene kjapt, tungt og billig.

Jesus møter ikke kvinna med vonde ord, men sier: «Gi meg å drikke!» (Joh 4:7). Jesus beveger seg med dette ut på «bortebane» for å lytte, forstå og formidle fred – og løse den bundne og bruke den forløste. Jesus viser kvinna overraskende godhet – umotivert vennlighet. Det motiverer henne til å søke nærmere.

Jesus tar initiativet! Vi kan bare gi en reaksjon på Hans aksjon (Ef 2:1-10, Åp 3:20). Men Guds Sønn har gått til aksjon for å formidle «Guds gave» til oss.

Jesus taler om «levende vann» (Joh 4:10.13-14). Det er kildevann, rennende vann. Det var slikt vann i Jakobsbrønnen, men det kan også bety Den Hellige Ånd og det evige livet. Jesus taler om Hellige Ånd og liv etter Guds standard. Kvinna hører Jesus taler som om Han har evig liv og Den Hellige Ånd å gi henne. Det var ikke ukjente begrep, hun hadde hørt dem før. Men gratis? At hun skulle få om hun ba?! Hun møter en uventa kjærlighet som formidler og forløser en ny friskhet, frimodighet og forventning:

I stedet for å slave i frykt for døden, blir du med denne kjærligheten satt fri til å leve med Jesus, under Guds nåde og bli alt du er skapt til å være som Guds barn og medarbeider.  

Kvinna stiller to spørsmål (Joh 4:11-12): Hva snakker du om? Hvem er du som snakker? (Joh 4:11-12).

Jesus svarer med to løfter (Joh 4:13-14): Kildevann – som (1) møter og metter dine behov, og som (2) gir himmelsk vann via jordiske kanaler slik at flere kan møtes og mettes av Guds gave. Med Jesus får vi nåden som en grunn å stå på og en måte å gå på. Med Jesus kan vi bytte ut bøtta vår med en kilde. Og med Guds gave, «levende vann», er vi rik nok til å dele betingelsesløst og kan overraske andre med ufortjent godhet. Ja, møte dem slik Jesus møtte oss.

Kvinna ber om kildevann, nåde, nytt hjerte, nytt liv (Joh 4:15). Hun ber om å få det Jesus vil gi. Hun ber om å få komme ut av fryktens grep om livet sitt og det vrengte perspektivet som ikke går lenger enn fra vugge til grav. 

Jesus svarer på bønn om nåde ved å be om synden (Joh 4:16). Det er ingen tabbe eller stigmatisering av en bestemt type synd. Han sier til denne synderen som til enhver synder: «Gi meg å drikke! Gi meg synden for nåden!»

Vi kaller det for «det salige bytte»; at Jesus får bære våre byrder så at vi kan få bære Hans rettferdighet. For alltid.

Lys skjuler ikke mørke, men avslører hva som skjuler seg i mørke (1Joh 1:5-10). Jesus viser oss sannheten om oss selv.

Vi møter ikke en moralpreike hos Mesteren, men oss selv speilet i Guds ord.

Kvinnen svarer på møte med Guds standard med sannhet (Joh 4:17). Det er ikke lange og detaljrike skildringen hun gir: «Jeg har ingen mann.» Men den er sann. Stillingen din er bare et utgangspunkt for vandringen, forvandlingen.

Det er livsviktig at vi vet og vedstår oss hvor vi faktisk står i forhold til Gud og hans standard, men vi skal videre med Jesus.

Kvinnen vedstår seg – enkelt og ærlig – sitt eget sårede hjerte, det nedbrutte og sønderknuste i sin karakter. Og ser – i det samme øyeblikket – mer av Jesus (Joh 4:19)! Slik er det:

I skjæringsfeltet mellom nåde og sannhet finner du nytt hjerte og nytt liv og høyere tanker om Jesus. 

Kvinnen har, som folk flest, forsøkt å bygge seg et hjerte, en karakter, et trygt og tålelig liv. Og hun inviterer Jesus til å inspisere sine murer og tankebygninger (Joh 4:20-24). Hun stiller sine religiøse (moralske, filosofiske, vitenskapelige, personlige, nasjonale, globale) spørsmål. Det er viktige spørsmål for en samaritan, et menneske. Det betyr ikke at det er vesentlige spørsmål i møte med Jesus.

Av og til må Jesus lære oss de viktige spørsmålene.

Jesus gir ikke håp for bønner som er bedt bare for å være bedt – som om bønn er magi (Joh 4:24). Men Jesus gir seg tid til å svare – og svara er som sleggeslag mot våre murer av selvmedlidenhet og selvrettferdighet. Til slutt står vi sårbare tilbake bare med oss selv: Nedbrutte og sønderknuste. Det er et nydelig utgangspunkt for Messias, for Jesus (Joh 4:25-26, Jes 57:15):

Jesus møter synden med sannhet, synderen med nåde, skylden med rettferdighet, skammen med fred (Sal 85:11).

Bøtta byttes med kilden ved brønnen (Joh 4:28). Kvinna får fred med Gud, nytt hjerte, og blir et Guds barn og beveger seg som en fredsstifter idet hun går strake veien til mobberne sine og deler de gode nyhetene med dem, først.

Ja, ganske riktig: Det ligner mer Jesu stil, ikke sant?

Kvinna ser seg elska for den hun er i Guds bilde. Hun lar Guds kjærlighet flyte videre via gode gjerninger, fordi Han elsket først.

Også du kan ta kraften av Djevelens anklager og fryktelige grep ved å la nåde og sannhet møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. Også du kan ta imot og ta i bruk det Jesus har gjort for deg og ER for deg (Rom 5:8-10.21). Djevelen står ikke for sannhet og mista taket på kvinna ved brønnen. Selvmedlidenhet og selvrettferdighet ble bytte med liv i Gud og lidenskap for at flere må bli frelst. Hun var bundet i trelldom under han som rår ved frykten for døden. Hun ble satt fri i møte med Jesus – fri til å handle mot andre slik hun selv blir behandlet av Ham.

Jesus er mitt liv, slik Gud ser det (Rom 6:11, Kol 3:1-5).

I Jesus, under Guds nåde, har jeg et helt hjerte og en helstøpt karakter – og ved Guds ord og Ånd vil jeg gi det nye livet jordiske kanaler, la «levende vann» flyte via mine lemmer og over mine lepper. Ikke for å få. Men fordi jeg har fått så utrolig mye med Ham!