Kan hende kjenner du deg igjen, både i den første og i den siste del av disse setningene:

Gud vil ta vare på deg. Det tror du. Men akkurat nå er det trangt og du vet ikke om det du rår over strekker til. Det erfarer du.

Gud elsker deg. Det tror du. Men føler deg ensom og lite elskelig noen ganger. Det erfarer du.

Gud vil bruke deg til det han har skapt deg til. Det tror du. Men det føles ikke som at du er slik du skulle være. Det erfarer du. 

Hvordan holder du fast ved Gud når hjerte ditt sier noe, mens hode ditt sier noe annet? Når troen sier noe, mens erfaringen sier noe annet? 

Fordi Gud er den første og største, over alt og alle – øverste instans, som ikke kan overprøves – kan vi aldri vil bli overvunnet. Men vi kan angripes, anklages og anfektes… Og vi kan gjøre ukloke valg, og by våre lemmer fram til tjeneste for urettferdighet. Vi trenger ikke å bli slått ut av slikt, men vi kan bli slått ned av det. For en tid. Vi er fristbare og dødelige, med et levende håp. Vi er vanlige mennesker, men en uvanlig flott Frelser. 

En nøkkel til seier er å leve med hele livet hos livets Herre.

Jeg tror at når du utsetter deg for Guds ord så kan livet i deg forvandles slik at livet rundt deg kan forandres; at Gud har behag i å bevege seg på våre bønner; at Gud involverer oss i det Han gjør i verden i dag; at Gud utruster oss til det han utfordrer oss på å gjøre sånn at vi kan gjøre det og gjennomføre det – og seire.

Når erfaringen og troen snakker i munnen på hverandre – mot hverandre – så er ikke det så lett å tro. Derimot når de klikker inn og holder samme blikkretning og framdriftsfart, så er det lett å tro på Gud og på det Han sier i sitt ord. 

Når læren og livet skiller lag, er det ikke greit å være et Guds barn lenger.

Hva med troen på at Gud er vår Far og vet hva vi trenger før vi ber om det? Og at han mer enn gjerne vil gi oss gode gaver? Se Luk 11:9-13. Eller hva med troen på at dersom du lærer gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir stor? Se Ord 22:6. Eller hva med troen på at Gud ikke vil la deg friste over evne? Se 1Kor 10:13. Hvorfor føler du deg da så hjelpeløs i møte med fristelsene akkurat nå? Livet og læren snakker ikke godt sammen lenger, – og en av dem tar ut separasjon og vender den andre ryggen. Bra brytes i brudd. Herlige sannheter gjør heslige erfaringer.

Du vet hva som er sant ifølge Guds ord, men realitetene – følelser, fornuft og omgivelser – skriker et annet budskap til deg.

Jeg vet ikke noe annet som kan hjelpe oss bedre i dette veikrysset enn korset. Det ser jo ikke bra ut… Det ser heslig ut. Men er herlig. På korset var det ikke like lett for disiplene å tro på Jesus som Guds Sønn som da de så ham mette 5000, pluss kvinner og barn, bare med en liten nistepakke. Men fakta er at han er like mye frelser på korset som når han dekker bordet…

Peter var også i veikryss av erfaring og tro. Da var han gjerne kjapp på Guds ord og lente seg tungt mot troens løfter. Han trosset erfaringenes budskap og valgte å gå på ordet. Det funket mange ganger veldig bra. For eksempel i Matt 14 da han gikk med Jesus i stormen, på bølgene. Men også Peter erfarer at livet og læren står for langt fra hverandre til at han kan takle avstander på tvers bare ved å lene seg over mot noen Bibelvers… Han når ikke i noen støtte, men faller.

Bli med meg til Joh 20:30-31: 

«30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.  31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.»

Her får vi høre hva Gud driver med. Det er ikke hva som helst og ikke nødvendigvis å «watre opp» liva våre, på jorda. Evangeliets formål er å gjøre Jesus kjent, trodd og elsket. Guds sier ikke alt han kan si. Han vet mer. De bibelske forfatterne vet også mer enn de skriver til oss. Men Gud sier nok til å overvinne alt livet byr på – også døden (Se Joh 11:25-26).

Nå kunne Joh 20:30-31 ha vært en passende slutt på Johannes’ budskap. Han kunne lukket evangeliet her. Men Gud hadde noe mer å si! Gud var ikke ferdig. Det var én han ville nå, som lå nærmest druknet i livets harde meldinger. Peter var ikke koblet på i Joh 20:30-31, men Gud var ikke ferdig med Peter!

Gud har noe å si i dag. Det er flere han vil nå. Som ligger og kaver i strømdraga fra livets harde meldinger.

Peter ble en gang kalt ”klippen” (Matt 16:16). Men så kjørte livets erfaringer over ham. Og knuste hans drømmer og tappet troen ned. Knuste klippen i grus. Valset den flat.

Jeg vet ikke hva du ble truffet av, men du er smadret av livet. Likesom Peter. Du hadde det kanskje en gang. Du hadde håp. Du trodde Gud når han sa han ville involvere deg i det han gjør i verden i dag. Men så møtte du livet, gjorde erfaringer… Gud var stille. Høyt oppe. Langt borte.

Du fulgte Jesus. Tett. Men så møtte du livet. Eller egentlig: En fristelse. En synd. En ny vane. Som dannet et nytt veivalg, satte en annen retning. Bort fra Jesus. 

Peter følger Jesus og fisker mennesker; tror på Jesu ord så til de grader at han går på vannet på Guds ord; leder disiplene. Peter får alt knust, hammerslag for hammerslag på en lang fredag.

Du voks opp i en familie – eller kanskje i kirke – med mye regler og lite relasjon. Mange regler og lite ros. Og var det morro, så var det feil. Føltes det rett så var det galt. Iallefall om det føltes godt… Noen av dere ble bare så trøtt av det og livet kom i hele sin tyngde med alle mulige alternativer. Og du fant ut at du ville leve, eller som vi sier: Gjøre dine egne erfaringer…

Peter – klippen, lederen, som ville dø for Jesus og med Jesus – har også forlatt Jesus.

Bli med meg til Joh 21:1ff og se om du finner deg selv igjen i fortellingen, i Peter:

«1 Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten:  2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt tvilling, Natanael fra Kana i Galilea, og Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen.  3 Simon Peter sa til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.  4 Da det alt led mot morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.  5 Jesus sier da til dem: Barn, dere har vel ikke noe å spise til brødet? De svarte ham: Nei. 6 Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det.  7 Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – for han var naken – og kastet seg i sjøen. 8 Men de andre disiplene kom etter i båten. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de slepte garnet med fiskene etter seg. 9 Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød. 10 Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk! 11 Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land. Det var fullt av stor fisk, et hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, hadde ikke garnet revnet. 12 Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren. 13 Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken.  14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde.»

«Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene», leser vi i vers 1 (min utheving). Han har fremdeles noe han vil si deg, vise deg, involvere deg i, bruke deg til, stå med deg i, fri deg fra, bære deg gjennom…

Å gå for å fiske er ikke synd (vers 3). Men da Jesus kalte Peter til å følge ham, så startet de ved fiskebåten – og forlot den. Nå hadde Peter forlatt Jesus og funnet tilbake til fiskebåten… Peter er med andre ord ikke i omvendelsesmodus, han er ikke i anger, han er ikke søkende. Peter er tilbake til sitt gamle «jeg» og går sin egen gamle vante livsvei.

Jesus kalte Peter til å fiske mennesker. Men mennesket Peter går for å fiske… fisk.

Du stolte på Gud i din ungdom, men så ble du suksessfull og glemte Gud. Du har gått for å fiske… Du var nær Gud og hans hensikt for ditt liv, men du såg livets mange muligheter og du glemte Gud. Du har gått for å fiske…

Gud er aldri langt fra deg. Han har allerede tatt initiativer i din retning. Se selv i Joh 3:16 og Rom 5:8.

Hvor begynner vi når start, mål og retning er smadret? Vi begynner ved fullført.

Vel, hvordan gikk det med fiskeriet deres? Les vers 3-5 en gang til. Fikk de noe ut av det? De svarte ham: «Nei…» Og ikke mer. Men det er nok! For det er sannheten.

Legg merke til at han møter med vennlig: «Barn, dere skulle vel ikke ha noe fisk?»

Jesus ber deg kaste garnet på den andre siden (vers 6-12). Det ser vel ikke videre lovende ut for fisk på den andre siden heller?

Johannes la inn antall fisker ifra fangsten. Nøyaktig 153. Hva tror du Peter da tenkte? – «Takk for den, ‘kamerat’! Må du være så detaljert på vegne av mine flauser?»

På hele natten fanger de 0 fisker selv, men får 153 fisker på ett kast «på høyre side av båten»… Det er som om Jesus sier. «Jeg er ikke ferdig med dere ennå! Jeg har mer å gi, mer å gjøre, planer å fullføre – med dere. Og jeg kan fortsatt få dere dit!»

Stopp litt ved vers 7. Legg merke til at det gjerne er den som elsker Jesus, som lener seg inn mot hans hjerte, som først gjenkjenner ham i livets vanlige dager…

Husker du kullilden forgården der Peter bannet på at han ikke kjente Jesus? Hva tror du Peter tenkte da han gjenkjente kullilden på stranden (vers 9)? Fordømmelse? Kjeft? Straff? En plass ytterst, nærmest kulden?

Gud er en Gud for ny begynnelse. Og hør: Gud gjør det bedre: Han er en Gud for fullførte løp. Du får ikke bare begynne på nytt, du får begynne ved fullført. Uansett hvor kort eller langt du syns du løp, godt eller galt, Heb 12:1-3 står der også for deg: 

» 1 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss,  2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.  3 Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.»

Jesus valgte Peter. Han som fornekte og forlot ham. Jesus valgte Peter til å preike på pinsedagen. Og 3000 gav seg til Jesus. Gud er slett ikke ferdig med deg, Peter. Det beste er foran deg. Rett bak Jesus. Følg ham.