Bibelen bruker forskjellige ord og bilder for å forklare hva som skjedde ved Jesu død og oppstandelse. Det som om Bibelen inneholder en del ”spesialord”. Ord vi kanskje ikke bruker så mye i dagligtale, men som likevel er viktige. Fordi de hjelper oss til bedre å forstå Bibelens budskap.
Kjenner vi betydningen av slike ord, forstår vi også viktige sider ved innholdet i Bibelen.
En bilmekaniker må lære hvilke betegnelser som brukes på delene i en bilmotor. En sykepleier må kunne navn på kroppsdeler, sykdommer og medisiner. Dette koster arbeid. Men er helt nødvendig.
En kristen må lære Bibelen å kjenne. Budskapet om hva Gud har gjort til vår frelse. Noe av det viktigste er å bli fortrolig med Bibelens ”spesialord”: Soning, forsoning, forløsning, fred, rettferdiggjørelse osv. Ved hjelp av ”kjerneordene” får vi tak i ”kjerneinnholdet”!
Vi vil ta fram en del slike ”spesialord”. Se på dem og fylle dem med innhold.
Soning
En illustrasjon fra templet: Jesus ble ofret for oss som Guds lam.
Les i Bibelen: 1Kor 5:7, Ef 5:2, Rom 3:24-25, Heb 9:27f, Åp 5:12f.
Hva betyr dette ordet? Vi kjenner ordet både fra rettsvesenet og idrettslivet. Lovbryteren må sone for en forbrytelse med fengselsstraff. Idrettsmannen må sone for dopingmisbruk, og blir utestengt fra konkurransedeltakelse. Begge situasjonene forteller at noe galt er skjedd. Og at det gale må rettes opp. Det må en soning til!
Menneskets største problem er synden. Den ødelegger gudsforholdet. Skaper konflikt og bryter livsforbindelsen med Gud. Synden betyr døden for synderen. Synd er en forbrytelse det må sones for!
Et menneske kan ikke selv sone sin synd. Døds-dommen ville bety at mennesket gikk fortapt. Derfor sendte Gud Jesus! HAN skulle gjøre soning for våre synder. Løse den konflikten vi ikke selv var i stand til å løse.
”Han er en soning for våre synder.” (1Joh 2:2).
Soning har med forholdet mellom Gud og synden å gjøre. GT forteller at dyr ble slaktet til soning for folkets synder. Merkelig.
Kan Gud virkelig la et dyr ta den straffen som mennesker skulle hatt? Nei, sier Bibelen:
”Det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.” (Heb 10:4).
Ordet som GT bruker for ”å sone” betyr ”dekke til, skjule”. Det gir foreløpig hjelp. Men ingen endelig løsning.
Jesus gjorde det ingen andre var i stand til. Han tok våre synder på seg. Bar dem inn under Guds dom. Han sonet for alle våre synder.
Ordet som NT bruker for ”å sone” betyr ”fjerne, ta bort, rydde av veien”. Det var dette Jesus gjorde. Han fant en endelig løsning!
Les 1Joh 4:10 til ettertanke.
Forsonet med Gud
En illustrasjon fra vennskap/ relasjoner: Vennskapet med Gud blir gjennopprettet og fienskapet avskaffet.
Les i Bibelen: Rom 5:10, 2Kor 5:18-20, Kol 1:21f.
Vi vil fortsette med å ta fram en del ”kjerneord” fra Bibelen. Ord som kan hjelpe oss til å få tak i Bibelens hovedbudskap. Neste ord er: Forsone/ forsoning.
Når det gjelder dette begrepet, er det forskjell på norske bibeloversettelser. Noen bruker ordet ”forsone”, andre ”forlike”. Men det er det samme det dreier seg om.
Hva betyr forsoning? Vi har tidligere arbeidet med begrepet ”soning”. Dette uttrykket betegner forholdet mellom Gud og synden. På norsk høres ordene soning og forsoning omtrent like ut. Men det dreier seg om to forskjellige ting:
- Gud vil sone synden. Men han vil ikke forsones med den.
- Gud vil ikke inngå forlik med synden. Men vil gjerne forlikes med synderen.
Ordet forsoning betegner altså forholdet mellom Gud og synderen! I sin død løste Jesus den konflikten som fantes mellom Gud og mennesket på grunn av synden. Jesus sonet synden da han ga sitt liv i vårt sted. Han smakte Guds vrede. Han tok vår straff. Han betalte vår gjeld.
Jesu død betyr at Guds krav er oppfylt. Synden har fått sin fortjente straff. Jesu død betyr også at våre behov er dekket. Gud kan tilgi synd, uten å se gjennom fingrene med den.
Jesu soningsverk har gjort forsoningen mulig! Det brutte forholdet mellom Gud og mennesker kan gjenopprettes! I en konflikt er det alltid to parter. Skal en konflikt bilegges, må begge parter være villig til forlik. Bare et ”ja” fra begge sider muliggjør forsoning.
Bibelen sier at Gud er fornøyd med Jesus. Han har fått det han krever. Gud står klar til å frelse. Han vil gjerne gjenopprette det ødelagte forholdet til synderen. Forsoningen betegner her det verket Jesus har gjort ferdig. Forsoningen er alt nå en virkelighet hos Gud!
Så er spørsmålet: Er du fornøyd med Jesus?
- Vil du la Jesus gjelde som betaling for dine synder?
- Vil du la deg forlike med Gud gjennom det Jesus gjorde?
- Vil du la Jesus være DIN forsoner?
Forsoningen betegner nå det som skjer når mennesket sier ”ja” til Jesus og lar Jesu verk gjelde som grunnlag for et nytt og ordnet gudsforhold!
Les 2Kor 5:14-21 og merk deg særlig følgende to uttrykk:
”Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste.” (2Kor 5:18).
”Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!” (2Kor 5:20).
Det første gjelder det Gud tok ansvaret for. Det siste gjelder det du har ansvaret for. Gud har sagt ”ja” til Jesus. Du må si ”ja” til Jesus. Bare slik blir et menneske forsonet med Gud.
Fred
Evangeliet er budskapet om fred. Korset er kristendommens viktigste symbol. Men korset er også fredens symbol. Et kors blir til ved at to bjelker krysser hverandre: En vannrett bjelke. Og en loddrett. Ser du symbolikken?
Den loddrette linjen forbinder himmel og jord. Gud og mennesker. Den vannrette linjen skaper kontakt mennesker imellom. Nettopp slik er fredens evangelium! Fred har med menneskets gudsforhold å gjøre, og fred gjelder de mellommenneskelige forhold.
Fred – mellom Gud og mennesker
Her bruker Bibelen to fine uttrykk. De hører sammen, men må ikke blandes sammen.
”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Rom 5:1).
”Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.” (Fil 4:7).
Fred med Gud betyr et ordnet gudsforhold! Også i dagligtale bruker vi ordet på denne måten: Det er fred mellom Norge og Sverige. Fred betegner ikke en følelse. Fred betegner et ordnet forhold.
Jesus kalles Fredsfyrsten (Jes 9:6), Fredens herre (2Tess 3:16). Han har ordnet forholdet mellom Gud og mennesker. Han tok synden bort. Han drepte fiendskapet. Han skapte fred. De gamle talte om ”fred med Gud i en god samvittighet”. Det er et flott uttrykk!
Guds fred er resultatet av å ha fred med Gud. Du får fred i hjertet. Fred i samvittigheten. Guds fred er en frukt av frelsen! Først kommer livet, så kommer frukten.
Du opplever kanskje at følelsene skifter så mye oss deg? At du har så lite hjertefred? Hør: Det Jesus har gjort, forandres ikke! Det gjelder hos Gud. Uavhengig av dine følelser. Fest blikket på Jesus! Ikke på dine egne følelser. Og la dette blikket få tak i følelsene!
Fred – mennesker imellom
Paulus skriver:
”Hold fred med hverandre!” (1Tess 5:13).
Skulle ikke vi som har tatt imot Jesus holde fred med hverandre? Helt klart! La derfor misunnelse, baktalelse og strid fare. Hold fred!
”Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!” (Rom 12:18).
Det er ikke alltid mulig. Noen ganger pålegger andre mennesker oss ting som strider mot Guds vilje. Da lyder vi Gud mer enn mennesker! Selv om det blir bråk. Ellers – hold fred med alle mennesker!
Jesus sa en gang:
”Salig er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn!” (Matt 5:9).
Les Jes 26:3 til ettertanke:
”Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.”
Forløsning
En illustrasjon fra slavemarkedet: Jesus kjøpte oss fri fra slavekåret under synd og djevel.
Les i Bibelen: 1Kor 6:20, Ef 1:7, 1Pet 1:18f, Åp 5:9, Mark 10:45.
Det hendte på et slavetorg i Rom: En ung velkledd mann går omkring mellom slavebodene. Betrakter slavene som bys fram for salg. Veksler av og til noen ord med en slavehandler. Ved en av bodene stanser den unge mannen. Fester blikket på en av slavene. Bakerst i flokken står han der, den eldre slaven. Med tydelige spor av hardt arbeid gjennom mange år.
Den unge mannen spør om prisen, betaler summen og går bort til den gamle slaven. Og han sier til ham: ”Du er fri. Jeg har betalt prisen for deg. Fra i dag er du din egen herre!” Det furete ansiktet forteller om skiftende tanker og følelser. Vantro, forvirring og forundring. Sekundene går. Så faller den gamle slaven ned for føttene til den unge, velkledde mannen: ”Herre, er det sant, da la meg alltid få tjene deg!”
Denne historien forklarer det neste ”kjerneordet”: Forløsning eller frikjøpelse.
Lytt til noen bibelord der uttrykket ”forløsning” er brukt:
– alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Rom 3:23f.
I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. Ef 1:7.
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. Heb 9:12.
Ordet forløsning betyr: Å kjøpe fri ved å betale løsepenger. Konkret kunne dette gjelde slaver, krigsfanger osv. Det var dette Jesus gjorde! Da han kom til jorda og gikk i døden for våre synder.
– han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid. 1Tim 2:6.
Hva skulle Jesus kjøpe oss fri fra? Svar: Synden. Døden. Guds vrede. Satans makt. En vond verden. Dette var vårt slaveri!
Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod – Åp 1:5.
Hvordan kjøpte Jesus oss fri? Svar: Han gikk i døden i vårt sted! Sonet vår synd. Døde vår død. Smakte Guds vrede i vårt sted. Tok vår straff på seg. Jesus ga sitt eget liv, det var prisen han betalte.
For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” 1Pet 1:18f.
Hva er forløsningens resultat? Svar: Trelldommen er brutt. Jeg er fri! Jeg har fått en ordnet fortid! Syndenes forlatelse gjelder hos Gud. Anklage, død og dom kan ikke nå meg lenger.
Jeg har fått en ny framtid! Før tjente jeg synden, nå tjener jeg Gud! Jesus ga sitt liv for meg. Nå vil jeg gi mitt liv for han!
Les 1Kor 6:20 og 7:23 til ettertanke.
Rettferdiggjørelse
En illustrasjon fra rettssalen: Vi blir erklært rettferdige fordi Jesus tok straffen i vårt sted.
Les i Bibelen: Rom 3:23f, Rom 5:1.9, Gal 2:16, 1Kor 6:11, Jes 53:11.
Vi er i rettssalen. Lengste framme står dommeren foran dommersetet. Foran dommeren står en mann, anklaget for en alvorlig forbrytelse. Saken har vært ført for retten. Nå faller dommen.
Både aktor og forsvarer har avsluttet sitt arbeid. Det samme har juryen gjort. Anklagene har lydt. Vitnene har forklart seg. Bevis er lagt fram. Det er fullt av folk i rettssalen. Alle venter spent på utfallet.
Dommeren tar ordet. Og i stillheten lyder: ”Den anklagende er frikjent på alle tiltalepunkt!” Det går et sus gjennom salen. Noen faller om halsen på hverandre. Gratulasjoner høres. Håndtrykk veksles.
Den anklagede lukker øynene. Tåren presser på. Følelsene er ubeskrivelige. Frikjent! Renvasket! Han kan gå ut av rettssalen som en fri mann! Med æren i behold.
Dette bildet forklarer et av de viktigste ordene i Bibelen: Rettferdiggjørelse/rettferdiggjort.
Vi bruker ikke lenger dette ordet i dagligtale. Derfor må det fylles med rett innhold. Ordet er hentet fra rettspråket, og betegner det som skjer når en anklaget person blir frikjent i dommen. Altså: Frifinnelsesdom!
Noen bibelutgaver bruker fremdeles ordet rettferdiggjort. Andre bibelutgaver skriver i stedet frikjent eller frifinnelsesdom. Det er samme sak.
Hør noen ord fra Romerbrevet i Bibelen:
Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. Rom 3:20.
Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Rom 4:5.
Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Rom 3:24.
Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Rom 5:1.
Hovedsakene i det Romerbrevet her taler om:
Rettferdiggjørelse betegner å være frikjent i Guds dom. Ingen kan være frelst uten slik å få sin sak med Gud i orden.
Våre egne gjerninger kan ikke hjelpe oss i Guds dom. Vi har syndet mot Gud, og er skyldige til døden.
Jesus gikk inn under Guds dom. Han tok våre synder på seg, og ble dømt skyldig til døden. Jesus døde i vårt sted. Og tok bort synden som årsak til fordømmelse.
Troen på Jesus er veien til frifinnelsesdom hos Gud. Vi fraskriver oss troen på våre egne gjerninger. Vi stoler på at Jesu frelsesverk holder.
Rettferdiggjørelse skjer i himmelen. Ikke i våre hjerter. Det avgjørende er ikke hva jeg føler, men hva Gud sier.
Det finnes ikke grader i rettferdiggjørelsen. Ingen kristen er mer rettferdiggjort enn andre. Her står alle likt.
Adopsjon
En illustrasjon fra familielivet: På grunn av Jesus tar Gud imot oss som sine barn.
Les i Bibelen: Rom 8:15-17, Gal 4:4-7, Ef 1:5.


Legg igjen en kommentar