På grunn av overtro og ubibelske oppfatninger, og også misbruk av dåp og nattverd, har en del kristne enten overbetont eller forsømt dåpen og nattverden.

Nattverden har nesten blitt en magisk seremoni der Jesu offer på Golgata blir gjentatt om og om igjen, selv om det foregår på ublodig vis.

Dåpens vann har nesten blitt tillagt en frelsende virkning. En har trodd at mennesker ved hjelp av dåpens vann alene har fått Guds nåde og Ånd utgytt over seg.

Det er alvorlig å redusere frelsens hemmelighet og virkelighet til ytre handlinger.

Dersom vi ritualiserer og mystiferer handlingene i dåpen og nattverden, vil mennesker oppfatte dem som magiske og vi fører dem inn i ”sakramentalisme”: Dersom den rette personen (en innviet prest) benytter riktig rituale og utfører de rette handlingene, så får menneskene forsikring om at de ha adgang til Guds rike. Det vesentlige i sakramentalisme er utførelsen av selve handlingen, og det gjøres uavhengig av personenes egen innstilling.

Fordi Gud er en paktsgud som inngår pakt med mennesket, så er det utenkelig med et magisk eller mekanisk syn på nåden (1M 17:2.4, 2M 24:1-11, Matt 26:26-28).

Paktstegnene 

Gud tar initiativet til alle paktene i Bibelen. Slik sett er de alle tuftet på nåden. 

Alle pakter som blir inngått, blir symbolisert og synliggjort av tegn (jf omskjærelsen 1M 17:10-13).

I enhver pakt er det en form for respons fra den part en inngår pakt med. På grunn av pakten kommer en i et spesielt forhold til sin paktspartner. Det kan for eksempel være et forhold som fører til fred, velsignelse, trygghet, fellesskap, gjensidig beskyttelse eller rett til å drive handel.

Når Gud tar initiativet til pakter med syndige mennesker, forventer han respons i form av tro og overgivelse fra menneskets side. Det er bare på den måten pakten, som er objektiv gyldig fra Guds side, kan bli virkelig i menneskets liv. Først da kan samfunnet mellom Gud og mennesket gjenopprettes. 

• Det skjer fordi Gud vil det.
• Det skjer fordi Gud tar initiativ til det.
• Det skjer på Guds vilkår.
• Det er gyldig fra Guds side ved utført handling.
• Det er gyldig for mennesket ved tro og overgivelse.

Abram ”trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet” (1M 15:6). Da Gud så dette, utførte han noen typiske paktshandlinger med Abram (1M 15:7-18). Det sluttet med at Herren ”den dagen gjorde en pakt med Abram” (vers 18).

Når det gjelder den nye pakt i Jesu blod (Matt 26:26-28), så brukes samme framgangsmåte. Den er et initiativ av bare nåde, og har helt og holdent sitt opphav i Gud. Den er gyldig fra Guds side ved Jesu død på korset. Den tas imidlertid imot og trer i virksomhet for det enkelte menneske personlig ved tro (Ef 2:8-9).

Den nåde som Gud gir og som bringer frelse, har to ytre uttrykksmidler, to handlinger som i klassisk teologi kalles ”nådemidler” eller ”sakramenter”. Dåp og nattverd er synlige uttrykk for en usynlig nåde.

Guds nærvær

Det hersker to feilaktige oppfatninger om nådemidlene dåp og nattverd.

Feil #1: Nådemidlene gir nåde til de mennesker som tar del i dem, uavhengig av personen selv.

Nådemidlene forvandles til magiske, rituelle handlinger, der selve utførelsen gir fortjeneste innfor Gud. De forvandles til fortjenestehandlinger og tilbyr en frelsesvei ved hjelp av religiøse, rituelle handlinger.

Feil #2: Nådemidlene er bare symbolhandlinger. 

En oppfatter handlingene i den nye pakt i Jesu blod bare som symbolhandlinger.

Fakta: Nådemidlene innebærer og formidler Herrens nærvær. 

Når Paulus taler om nattverden og om at en ikke må ta del i den på feil måte, sier han:

Derfor, den som eter brødet og drikker Herrens kalk uverdig, blir skyldig i Herrens legeme og blod… For den som eter og drikker, eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme. 1Kor 11:27.29

Det finnes et hellig gudsnærvær i nådemidlene/ sakramentene. Det henger sammen med at Jesus har gjort dem til paktshandlinger og uttalt sine ord og løfter over brødet og vinen i nattverden og vannet i dåpen.

Nattverden er ikke et hvilket som helst måltid. Like lite som dåpen bare er en ytre symbolhandling.

Dåpen

1. Dåpen er innstiftet av Jesus.
2. Dåpen hører sammen med troen (Apg 2:38-41 og 8:35-39 og 18:8, Kol 2:12, 1Pet 3:21).
3. Dåpen er en engangsforeteelse (Apg 2:38, Rom 6:3-4).
4. Dåpen innebærer at en begraver det gamle mennesket (Rom 6:4.6).
5. Dåpen innebærer at en identifiserer seg med Jesu død og hans oppstandelse (Rom 6:3-9, Kol 2:12).
6. Dåpen er synlige ord som forkynner: a) Innfor Gud Faderen at en nå ved troen er hans barn i Kristus. b) Innfor åndeverdenen at verken djevelen, verden eller synden lenger er herre, men Jesus. c) Innfor verden at en nå er død fra dens lyster, begjær og veier. d) Innfor menigheten at en nå har fått et nytt liv med Jesus, at en er oppreist med ham og lydig følger ham.
7. Dåpen er mer enn bare et ytre symbol, den innebærer og formidler Guds nærvær. Gud gjør noe. Gud gir noe. Gud formidler noe i dåpshandlingen. Dette tas imot i tro av den døpte som så fra dåpen går videre og vandrer ”i et nytt liv” (Rom 6:4). Dåpen får slik sett to sider: En offentlig handling der en bekjenner seg til Kristus Jesus, og der Gud ved sin Ånd selv er tilstede med sin nåde og velsignelse.
8. Dåpen i vann er en ytre synliggjørelse av det Gud gjør gjennom ”hjertets omskjærelse” (jf Kol 2).
9. Dåpen forkynnelse og formidling av døds- og livssamfunnet med Jesus uttrykkes best ved nedsenkning i vann, der hele kroppen ”begraves” og ”oppstår” igjen.
10. Alderen på den som lar seg døde er ikke det vesentlige. Det vesentlige er at mennesker kommer til Jesus og får erfare omvendelsens og gjenfødelsens virkelighet gjennom nådemidlene i den nye pakt i Jesu blod – og vil følge Jesus som hans disippel.

Nattverden

Dåpen er en engangshandling. Nattverden finner sted regelmessig. Den første menighet feiret ofte nattverd eller brødsbrytelse. Det skjedde hver uke, kanskje til og med hver dag (Apg 2:46), og i alle fall den første dag i uken, vår søndag (Apg 20:7.11). En feiret også nattverd i andre situasjoner (Apg 27:35).

I Matt 26:26-28 sier Jesus klart at nattverden er et paktsmåltid. Vinen er Jesu blod. Brødet er Jesu legeme. Det betyr at den som i tro tar del i paktsmåltidet, får del i paktens velsignelser. Han ”spiser” av Jesu verk på korset, og får dermed liv, kraft og velsignelse. 

Paulus underviser om nattverden i 1Kor 11:23-30:

For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, tok et brød, takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg! For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. Derfor, den som eter brødet eller drikker Herrens kalk på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken. For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme. Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn. 

Det å bokstavelig spise av brødet og drikke av vinen, innebærer i følge Paulus i 1Kor 11:

• En stadig påminnelse om hva Jesus har gjort på korset (vers 24-25).
• En forkynnelse av Jesu død og Jesu gjenkomst (vers 26).
• En åndelig delaktighet i Jesu gjerning på Golgata (vers 28).
• Samfunn, nærvær, delaktighet med Herren ved at en skiller mellom nattverden og andre måltider, det vil si at en tar imot den velsignelse som finnes i Jesu paktsnærvær (vers 29).
• Velsignelser på alle livets områder gjennom den nye pakt, der blant annet helbredelse er inkludert (vers 30).

Noen mennesker har rasjonalisert vekk nådemidlene, dåp og nattverd. De mener at dersom en har Ordet og bønnen, så trenger en ikke dåpen og nattverden. Dette er galt fordi: a) Guds ord foreskriver dåp og nattverd. b) Jesus anbefalte dåp og nattverd. c) Disiplene og den første menighet både døpte og feiret nattverd. d) Det finnes sterke løfter, store velsignelser og gudsnærvær knyttet til nådemidlene. e) Nådemidlene er synlige ord om Jesu seier, ikke bare vis á vis mennesker, men også i åndeverdenen.