Les Ef 4:30. Det er et alvorsord Paulus skriver her. Et ord som rammer både kristne og ikke kristne mennesker:

”Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg!”

Skal vi forstå dette ordet, må vi tenke på at Den Hellige Ånd (DHÅ) er en person. Som kan gledes, og som kan bedrøves. Vi kan gjøre DHÅ sorg. DHÅ bor i alle kristne.

Men hvordan kan det skje at vi bedrøver Ånden som bor i oss?

Guds Ånd setter søkelyset på våre ord

La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse for dem som hører på. Ef 4:29.

La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Ef 4:31.

Vi kjenner fra hverdagslivet hvilken makt det kan være i ord. Ord kan trøste og glede. Ord kan skape smerte og sår. Slik er det også i kristenlivet. Det er ikke likegyldig hva som går ut av vår munn (Sal 141:3).

Guds Ånd kalles Den Hellige Ånd

Det betyr: DHÅ vil at vi skal leve et hellig liv. I renhet, sannhet og kjærlighet. DHÅ maner oss til kamp mot synd, urenhet og selvopptatthet.

DHÅ overbeviser om synd. Herliggjør Jesus. Og veileder til sannheten. Men han bedrøves når vi unnskylder synden og lever på avstand fra Jesus, når vi slurver i kristenlivet eller går på tvers av Guds gode vilje. DHÅ tukter Guds barn når det har vært uskikkelig. For å føre barnet tilbake i Guds lys gjennom erkjennelse og oppgjør. Guds Ånd gleder seg når det er i orden mellom synderen og Frelseren!

Luther kaller den tredje trosartikkel ”Om helliggjørelsen” og forklarer den slik:

Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, eller komme til ham, men den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og oppholdt meg i den rette tro, liksom han kaller, samler, opplyser og helliggjør den hele kristne menighet på jorden og oppholder den hos Jesus Kristus i den rette, ene tro. – 

Guds Ånd sørger fordi han elsker

Sorg er kjærlighetens reaksjon. Den som ikke vet hva det er å elske vet heller ikke hva det er å sørge.

Legg merke til hva det ikke står i Ef 4:30. Det står ikke: ”Gjør ikke Guds Hellige Ånd sint, sur, bitter, irritert.” Det står: ”Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg!”

Guds Ånd elsker deg. Han ønsker deg bare det beste. Han vil bruke deg i tiden og bevare deg for evigheten. Det er derfor han er redd for deg, vil våke over deg, og verne deg fra alt vondt. Guds Hellig Ånd er ikke din fiende eller din motstander. Han er den beste og mest trofaste venn du har i livet. Derfor: Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg!

Les 1Tess 5:19 til ettertanke. Hva betyr dette? Hvordan kan dette skje i en kristens liv?