Kraft til tjeneste og vitnesbyrd

Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. Luk 24:46-49.

Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Apg 1:8.

Dette er et løfte for alle disipler for all tider, et løfte om kontinuerlig kraftutrustning – for det er knyttet til nådemidlene, ikke tid eller sted eller bestemte personer.

For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn. 1Tess 1:5.

Derfor takker vi også alltid Gud for dette: Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror. 1Tess 2:13. 

Hvordan står det til med forkynnelsen av løfte om Åndens kraft?

Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Jes 11:2 jf Jes 61:1-3 og 42:1.

”Kraftige” tekster: Luk 1:35 og 2:40 og 3:22 og 4:1.14f.18 og 24:49, Apg 2:16-17 og 3:16 og 4:7.29-31 og 5:32).

For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria. Rom 15:18f.

… og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis. 1Kor 2:4.

For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft. Kol 1:29.

Den samme Ånd og kraft som virket i Jesu liv, i Paulus og i de første kristnes liv, finnes også i den kristne forsamlingen i dag og vil gi seg uttrykk (jf Joh 4:10-14, Jak 2).

Kraft til tegn og under

Guds kraft viser seg først og fremst i våre hjerter, som er senteret for vår personlighet; vårt sinn og vår samvittighet forvandles og vi erfarer en ny lyst i viljen (jf Rom 6:17 og 8:5-7). 

Det skjer en indre nyskapning som også viser seg i det ytre, ved nytt liv, tjeneste og vitnesbyrd, tegn og under (2Kor 5:14ff, Rom 12:1f sml Fil 1:9-11). 

Uttrykket ”tegn og under” er henta fra GT der Mose tid beskrives som en epoke da Gud gjorde oppsiktvekkende og mirakuløse gjerninger for Israelsfolket (2M 7:3, 5M 4:34 og 6:22 og 7:19 og 29:3, Jer 32:20-21, Sal 78:43 og 105:27 og 135:9, Neh 9:10). 

Leser vi GT gjennom, så ser vi at overnaturlige tegn ikke forekommer jevnlig fordelt utover i GT, men derimot hovedsakelig i tre hovedperioder som alle er preget av at Israelsfolket var i strid på liv og død for sin tror og for å overleve som nasjon, og av at Guds evne og vilje til å frelse virkelig settes på prøve. Disse tre periodene er:

1. Utfrielsen fra Egypt og inngangen i Kanaan
2. Kampene mot avguden Ba’als profeter under Elia og Elisa
3. Fangeskapstiden i Babel slik den skildres av profeten Daniel

Leser vi NT gjennom, så ser vi at underne spiller en meget stor rolle i evangelienes beretninger om Jesus: 200 av de 425 versene i Mark 1-10 handler direkte eller indirekte om undere! Foruten et stort antall beretninger om at Jesus helbreder blinde, lamme, spedalske, døve og døvstumme og driver ut onde ånder, kan evangeliene fortelle at Jesus ved tre tilfeller oppvekker døde (datteren til Jairus i Matt 9:18-26, enkens sønn i Nain i Luk 7:11-17 og Lasarus i Joh 11:1-46), og at han åtte ganger utfører såkalte ”naturunder” (Matt 8, 14,15,17,21, Luk 5, Joh 2).

Det finnes også mange beretninger i oldtidslitteraturen om både rabbinere og hedninger som gjør undergjerninger. Det som skiller Jesus fra hedenske mirakelmenn, er at det hos Jesus aldri forekommer magi, besvergelser og trylleformler – og det teologiske innholdet: De forstås som ”tegn”, som hendelser som peker ut over seg selv og hen til gudsriket som var lovet i GT, at det nå er i ferd med å komme (Matt 11:2ff, Luk 7:18ff og 11:20).

Jesu ord og gjerninger innleder frelsens tid, nådens tid. Tegn er et slags ”fortegn” for og et løfte om den forvandlingen av universet som skal komme (Matt 12:29, Mark 3:27, Luk 10:18 og 11:21, Joh 12:31, Åp 20:1ff.10 og 21:1.4).

Evangeliene (Matt 10:7-8). Apostelgjerningene (Apg 2:2f og 3:1ff og 4:16.22.29f og 5:12 og 6:8 og 8:6ff og 9:32ff og 15:12 og 20:7ff). Paulus (Rom 15:18f jf Heb 2:3ff). 

Tegn og under følger forkynnelsen og blir dens ”Ånds og krafts bevis” (1Kor 2:4 jf 1Tess 1:5), en himmelsk legitimering av disiplenes guddommelige autoritet til tjeneste og vitnebyrd (2Kor 12:12).

Hvordan kan vi bruke dette i dag? 

Hvordan kan vi bruke det vi har sett av kraft i Guds ord, i dag?

Tegn og under vitner om omfanget av frelsen, at den omfatter alle dimensjoner i tilværelsen, ikke bare det sjelelige og de åndelige, men også det fysiske og det biologiske.

Tegn og under peker i samme retning som påstanden om at Jesus stod legemlig opp fra de døde. 

Tegn og under har også i dag en viktig funksjon som vitnesbyrd: 

1. De minner oss om dagen da Gud skal oppreise hele skapningen.
2. De er et ytre vitnesbyrd om at det som sies om det Gud gjør på innsida, er sant og virkelig det også; syndenes forlatelse, fred med Gud, rettferdiggjørelse. 

Det viktig at vi holder fast ved en bibelsk helhetsoppfatning av det Gud gjør i skapelsen og nyskapelsen. Det er likevel slik at vi fortsatt skal våge å holde fram gjenopprettelsen av vår relasjon til Gud som det ene nødvendige. Ikke i et ”enten-eller”. Ikke i et ”både-og”. Men i et ”først og fremst”.

Fire reaksjoner på Jesu kraftgjerninger:

1. De som nekter å se noe positivt i de tegn og under Jesus gjør. For eksempel fariseerne (Joh 11:47), eller de som nekter å komme til lyset (Joh 3:19-20 og 9:41 og 15:22).
2. De som nok tror på Jesus som en som gjør under, men som ikke forstår at tegnene har til formål å åpenbare hvem Jesus virkelig er (Joh 2:23-25 og 3:2-3 og 4:45-48 og 7:3-7).
3. De som ser hva disse tegnene egentlig er og som kommer til tro på Jesus, som forstår hvem han er og hvorfor hans forhold til Faderen er så spesielt (Joh 4:53 og 6:69 og 9:38 og 11:40).
4. De som tror uten å se tegn, de prises av Jesus (Joh 20:29). Disse disiplene tror på grunnlag av vitnesbyrd fra dem som har vært sammen med Jesus (Joh 17:20), og Jesus velsigner dem og ber om at de må se hans herlighet (Joh 17:24).

Kristne verden over og gjennom hele vår historie, har stort sett holdt ”den åndelige helsen” for å være det viktigste. Men samtidig har Bibelens fortellinger om tegn og under alltid uroet og utfordret: Har vi bare vunnet oss posisjoner og titler og eiendommer eller er det ennå kraft i kristne?

Kristne har alltid reagert på to måter overfor spørsmål om kraft i kristne: 

1. Stå i spissen for omsorgsarbeid for syke og nødlidende.
2. Praktiser forbønn for syke, med håndspåleggelse og evt også olje (Jak 5:14).

Hva gjør vi når tegn og under ikke utgjør et fast innslag i vår virksomhet? Eller: Hva er vår viktigste målsetting i dag? At flere mennesker skal få komme til tro? At flere mennesker må bli pålitelig forvandlet av Guds ord og Ånd, i sin personlighet, i tro og i livsførsel? At det må skje flere under? Svar: Ja takk, takk og takk…

Vår frelse i full utfoldelse er forankret i to forhold, først og fremst i Jesu Kristi død og oppstandelse (Rom 6:14). Og så også i Den Hellige Ånd som bor i oss, som pant og forsmak (Rom 8:23, 2Kor 1:22, Ef 1:13-14, 2Kor 5:5). Det tar oss inn i kraftfeltet som også gjør det så spennende å være kristen: Mellom kraft og svakhet, mellom alt nå og ennå ikke, mellom utfordring og utrustning, mellom modig tro Jesus for tegn og under og å vente med håp i Herrens varetekt.