Kristen bønn

Hva er det å be?

I Matteusevangeliet gjengir Jesus fem store taler av Jesus:

  • Bergprekenen (kap 5-7).
  • Utsendelsestalen (kap 10).
  • Liknelsestalen (kap 13).
  • Menighetstalen (kap 18).
  • Endetidstalen (kap 24-25).

I et par av disse talene lærer Jesus oss litt om bønn. Noe av det han sier kan være til hjelp for oss når det gjelder å finne svar på spørsmålet vi stiller: Hva er det å be?

Bli med meg til Bergprekenen i Matteusevangeliet. Les langsomt gjennom det Jesus sier i Matt 6:5-15. Hva lærer vi her om bønn?

I dette avsnittet lærer Jesus oss to ting om hva bønn IKKE er.

Bønn er ikke å imponere mennesker (Matt 6:5-6)

Jesus taler om ”hyklere”. Ordet han bruker er et vanlig gresk ord for ”skuespiller”, altså en som prøver å gjøre seg til for folk. Skuespilleren viser seg fram for andre. Han prøver å gi seg ut for en annen enn den han i virkeligheten er.

På Jesu tid fantes det mennesker som oppførte seg slik når de skulle be. De stilte seg opp på synlige steder for å be. Begrunnelsen var at de på denne måten ville påvirke andre, så også de fikk lyst til å be. Men resultatet ble ofte falskhet og hykleri. Bønn skal ikke brukes på den måten, sier Jesus.

I stedet forteller Jesus oss om lønnkammeret. Det er det innerste rommet i det jødiske huset. Det eneste rommet uten vindu og med lås. Der finner vi maten. Der gjemmes skattene. Lønnkammeret er et uttrykk for skjulte rommet der Gud vil møte den som ber. I fortrolighet. Med næring. Med skatter. Det finnes et sted bak stengte dører der Guds barn kan snakke fortrolig ut med sin Far i himmelen. Gud er i det skjulte og ser i det skjulte. Her vil han møte sine barn og siden vise seg stor og synlig i deres hverdagsliv.

Bønn er fortrolig samtale mellom barnet og dets himmelske Far. Det er å snakke enkelt og tillitsfullt med Gud i sitt hjerte. 

Bønn er ikke å imponere Gud (Matt 6:7-14)

Jesus forteller om ”hedningene”. Dette er mennesker som ikke kjenner den levende Gud. De tenker at mulighetene for bønnesvar øker når den som ber, bruker mange ord. Enkelte jødiske lærer hevder også at dersom du gjentok bønneropet ditt et bestemt antall ganger, så måtte Gud svare. Men det er ikke bønn. Det er magi. Bønn er ikke å produsere ord. Bønn er ikke å avtvinge Gud en reaksjon gjennom x antall gjentagelser av bønneropet eller andre ritualer.

Bønn er vissheten om at jeg her en Far i himmelen som vet hva jeg trenger til før jeg ber til han!

Når jeg likevel skal be, er det fordi jeg slik lukker Han inn i de mange ulike behov. Både i gleden og smerten (Åp 3:20, Sal 50:15).

Så fortsetter Jesus med å lære oss ”Fadervår”, en bønn der han med få ord lærer oss å sette ord på våre viktigste behov. Denne bønnen skal vi ikke stanse ved nå.

Bønn er ikke et spørsmål om mange eller få ord. Den ordløse bønn er ofte den beste bønn! Bønn er den hjelpeløses rett til under alle livets forhold å legge sitt liv i Herrens hender!

Til ettertanke: ”Bønn er å lukke Jesus inn i sin nød” (Ole Hallesby).

Fader vår

”Herre, lær oss å be!” (Luk 11:1). Det var Jesu disipler som første gang ba denne bønnen. De hadde vært sammen med Jesus. Og sett hvordan Jesus selv ba. Dette må ha gjort sterkt inntrykk på disiplene. Det første de nå ber om er dette: ”Herre, lær oss å be!”

De visste at døperen Johannes (Jesu fetter) hadde lært sine disipler å be. Nå ønsket de selv å bli veiledet inn i bønnens underfulle og vidunderlige verden. Du kan lese om dette i Luk 11:1-13.

Det er som svar på denne bønnen av Jesus lærer dem ”Fadervår”. ”Når dere ber, skal dere si: Fader vår, du som er i himmelen…” To ganger finner vi denne bønnen gjengitt i Bibelen (Matt 6:9-13, Luk 11:2-4). Og begge gangene bruker Jesus den som en mønsterbønn: Slik skal dere be!

Ingen bønn i verden er så mye brukt som ”Fadervår”. I de fleste kristne sammenhenger blir den bedt både ofte og regelmessig.

Ingen bønn i verden er så misbrukt som ”Fadervår”. VI kan ordene utenat og tenker ikke alltid over hva vi ber om. Mange som ellers ikke vil ha noe med Gud å gjøre deltar gjerne også i denne bønnen.

Ingen bønn er så omdiskutert som ”Fadervår”. Det var jøder Jesus lærte å be denne bønnen. Mennesker som ventet Guds rike som et jødisk herlighetsrike. ”Komme ditt rike”, ba disiplene. De tenkte på riket for Israel. Skal vi be om dette?

”Fadervår” er for verdifull til å bli misbrukt. ”Fadervår” er for dyrebar til å ende som diskusjonstema. ”Fadervår” er mønsterbønnen Jesus bruker for å lære oss de grunnleggende ting ved det å be.

Jeg lærer å påkalle Gud som min himmelske Far

Gud er en stor og mektig Gud. Den Gud som troner i himmelen. Men samtidig så nær som en god far vil være nær sitt barn.

Jeg lærer å søke Guds rike først

”Fadervår” består av 7 ulike bønner. De tre første gjelder forholdet til Gud:

  • Helliget vorde ditt navn.
  • Komme ditt rike.
  • Skje din vilje.

Har du og jeg lært å sette Gud først i vårt bønneliv? ”Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg,” sier Jesus (Matt 6:33). Dette er en vanskelig lekse å lære.

Jeg lærer å legge hele mitt liv i Guds hånd

De fire siste bønnene lyder slik:

  • Gi oss i dag vårt daglige brød.
  • Forlat oss vår skyld.
  • Led oss ikke inn i fristelse.
  • Frels oss fra det vonde.

Her samler Jesus menneskenes viktigste behov i fire enkle setninger. Mer enn det vi her ber om, har ingen av oss bruk for i denne verden!

Jeg lærer å gi Gud takk og ære

”Fadervår” avsluttes med en lovprisning til Gud:

  • For ditt er riket og makten og æren i evighet.  Amen!

Kan du tenke deg en riktigere måte å avslutte din bønn på enn at Gud får den ære han fortjener?

Legg igjen en kommentar

Jeg er Roald

Velkommen til mitt hjørne av nettet. Her kan du få ta deg en pause… for å reflektere. Og jakte aktiv livshjelp sammen med meg.