Hva er det å be ”i Jesu navn”?

Det er ikke uvanlig at mennesker bruker Jesu navn når de ber. Noen innleder sin bønn slik: ”Far i himlen, takk at jeg får komme til deg i Jesu navn.” Andre avslutter sin bønn med ordene: ”I Jesu navn, amen!”

Hvorfor gjør de dette? Hva betyr Jesu navn for vår bønn? Er det mer enn fromme fraser og tomme ord? Hør hva Jesus selv sier til sine disipler den siste kvelden han er sammen med dem:  

Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!” Joh 14:13f.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, får at deres glede kan være fullkommen. Joh 16:23f.

Å be i Jesu navn er å gjøre bruk av en rett Jesus selv har gitt oss!  

Vi kan ikke komme fram for Gud i vårt eget navn. Her svikter det for mange. De ser på seg selv og mister frimodigheten til å be. Samtidig merker de motstanden mot å be og sløvheten som kommer fra det gamle mennesket. Så klager de over at bønnelivet blir svakt og tilfeldig.

Men Bibelen sier vi skal bygge vår bønn på Guds ord og løfter, ikke på egne følelser. Vi skal be fordi han har bedt oss om å komme til han (Matt 11:28). Og vi skal be i Jesu navn. Det betyr tre ting: 

Å be i Jesu navn er å be på grunnlag av det Jesus har gjort

En kristen har ingenting å kreve hos Gud. Når Gud vil høre vår bønn, er det aldri belønning for ting vi selv har gjort. Ikke noe i oss selv gir grunn til frimodighet hos Gud. Det nytter ikke å komme i sitt eget navn. Men vi skal få komme i Jesu navn! Jesus fortjener all Guds velvilje. Han vil at det frelsesverk han fullførte, skal gjelde for oss hos Gud.

Å be i Jesu navn er å stole på at Gud tar imot oss og vil høre vår bønn for Jesu skyld!

Å be i Jesu navn er å be i samsvar med Jesu vilje

I bønnen opplever vi ofte spenningen mellom Guds vilje og vår egen vilje. Guds vilje går på tvers av våre ønsker.

En kristen er kalt til å fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Jesus. En kristen bærer ”de kryssede viljers kors”.

Å be i Jesu navn er å si: ”Far i himlen!  Du har hørt hva jeg har bedt deg om. La min bønn være underordnet din gode vilje, og gi meg bare det som er i samsvar med denne vilje!”

Å be i Jesu navn er å be på Jesu regning

Vi er godt kjent med bruken av bankkort i Norge. Et bankkort er utstedt på et bestemt personnavn, og kan brukes til å ta ut det som til enhver tid står på kontoen.

Jesus har en ufattelig konto i himmelen. Han har tilgang på all Guds herlighet og rikdom. Nå vil han gi deg del i rikdommen. Du skal få be i Jesu navn! Bruke Jesu konto hos Gud. Her ligger alt du trenger. For tid og evighet. Slik gir bønnen i Jesu navn en kristen de største muligheter (Ef 3:20).

Til ettertanke:

De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre! Sal 9:11.

Jesu bønneliv

”Lær av meg,” sa Jesus en gang til sine disipler (Matt 11:29). Det betyr at Jesus har noe å lære oss i de forskjellige situasjonene vi møter i livet. Også når det gjelder vårt bønneliv har Jesus noe å lære oss:  

• Hvordan ba Jesus?  
• Hva kan vi lære av Jesus om dette å be?

Jesus brukte bønnen som fortrolig samtale med sin Far

”Far!” Slik henvendte Jesus seg til Gud. Fortrolig, nært og direkte. Bønnen var stedet der Jesus tok vare på nærkontakten med sin himmelske Far. Bønnen var uttrykk for kjærlighetsforholdet som rådet mellom dem. I bønnen delte Jesus fortrolig samfun med sin Far. Ved å tale, og ved å lytte.  

Også du og jeg har bruk for et slikt fortrolig samfunn med Gud. Mulighetene er gitt oss i bønn.

Jesus tok alltid tid til bønn

Jesus hadde det ofte travelt. Men aldri så travelt at det gikk ut over bønnelivet. Bibelen forteller at Jesus ofte gikk avsides, til stillheten der han kunne være for seg selv. Han gikk avsides for å be. Noen ganger tok han også med seg sine disipler når det ble travelt for dem. Slitne disipler fikk hjelp av Jesus til stillhet og bønn.

Også vi har bruk for bønnen. Som hvilested i tjenesten, og kraftstasjon på himmelveien.

Jesus brukte bønn i alle livets situasjoner

I Bibelen ser vi at Jesus brukte bønn i mange forskjellige situasjoner. Ved sykesengen og ved graven, i undervisning og forkynnelse. I møte med sultne, redde og ensomme mennesker. Bønn lukket himmelkrefter inn i situasjonen.

Også vi trenger himmelkontakt i de daglige gjøremål, og himmelkraft til tjenesten for Herren.

Jesus praktiserte forbønn for alle mennesker

Det er ikke mye selvopptatthet å se hos Jesus. Omsorgen for andre mennesker fylte hele hans liv. Ofte viste dette seg i forbønn.

Aldri ser vi det klarere enn i lidelseshistorien. Det er lett å tenke at nå hadde vel Jesus nok med seg selv. Men aldri ba han så mye for andre som da.

• På Oljeberget gråter han over byen, Jersalem.
• I nattverdsalen ber han for sine usikre venner.
• I Getsemane forteller han om sin bønnekamp for Peter.
• På korset ber han: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.

Jesus praktiserte forbønn. Det skulle vi også gjøre!