Syndefall – et virkelig fall

Syndefallet var et historisk og fysisk syndefall som virkelig har skjedd. Gud skapte VIRKELIG mennesket en gang, og mennesket falt VIRKELIG i synd en bestemt dag i historien.

Ved siden av forsoningen er det ingen lære i Bibelen som er så viktig – og så sterkt angrepet – som dette at mennesket VIRKELIG falt i synd.

Bibelens beskrivelse av syndefallet i 1M 3 er en beskrivelse av en virkelig historisk hendelse. Fortellingen er ikke SYMBOLSK, den er ingen LEGENDE eller en ALLEGORI, men en VIRKELIG HISTORISK HENDELSE.

Dersom mennesket ikke virkelig falt i synd, så vil det heller ikke virkelig har brukt for frelse eller gjenopprettelse.

Dersom syndefallet ikke var historisk, så var kanskje heller ikke forsoningen historisk. Da døde heller ikke Jesus for våre synder…

Dersom syndefallet ikke fant sted, så er heller ikke menneskets oppførsel særlig unormal. Da er det normalt å oppføre seg på en hvilken som helst måte og leve ut sin ”drifter” slik en selv finner det for godt. Da har vi nemlig ikke falt, men bare ”utviklet” oss… Og å tale om ”synd” og ”skyld” eller ”ansvar” blir meningsløst! Rom 3:23, 1M 1:17.

Synd – en faktisk virkelighet

Da mennesket trosset Guds bud, syndet det: Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. 1Joh 3:4.

Ordet ”synd” er på gresk hamartia, og grunnbetydningen er å ”bomme på målet”. 

Å overtrede loven er det samme som å bryte de forskrifter Gud har satt, og i opprør gå sin egen vei. Det vil si at en selvisk viker fra det Gud vil, slik at en dermed bommer på målet for sin eksistens.

Bibelen beskriver synden som noe levende, sterkt og mørkt – nesten som om den skulle leve sitt eget liv. Og den herjer kraftig i menneskets liv.

Da mennesket sa ja til fristerens tilbud, falt det i synd. Jak 1:14-15.

Mennesket ble en synder, og synden drepte det. Rom 7:11.

Mennesket ble solgt til trell under synden. Rom 7:14.

Synden begynte å herske over mennesket. Rom 6:12F.

Synden inntok menneskets kropp og sinn, og gjorde kroppen til et ”synde-legeme”. Rom 6:6.

Mennesket stilte sine lemmer til tjeneste for synden, og gjorde dem til ”våpen for urettferdighet”. Rom 6:13.

Som fristelse var ikke synden sterk, og mennesket kunne ha stått imot den. 1M 4:7.

Med synden kom døden

Når en åpner seg for synden og slipper den inn, blir den en forferdelig makt i menneskets liv. Synden dominerer, og den blir den mørke delen av dets vesen, personlighet og liv. Rom 7:14-15.17.24.

Altså, mennesket valgte synden framfor Gud, og dermed ble det en slave under synden. Gjennom synden kom en lang rekke forskjellige synder inn i verden, men framfor alt kom DØDEN inn i mennesket og inn i skaperverket.

Bibelen forteller om tre slags død:

Fysisk død

Kroppen blir igjen til støv. 1M 3:19.

Åndelig død

Mennesket blir skilt fra Gud. Ef 2:1-3.

Dette skjedde da Adam og Eva syndet. De hadde vært levende i sitt forhold til Gud, men synden skilte dem fra ham. Jes 59:2.

Med synden døde deres innvortes menneske, deres ånd. Sjelen og kroppen fortsatte å leve i mange år, men nå ar det et annet liv enn gudslivet som pulserte i dem. Åndelig død og synd strømmet nå ut fra deres indre. Mark 7:21-23.

Evig død

Når det åndelige døde mennesket i den fysiske døden forlater dette livet, dør det i sine synder. Joh 8:21.

Det går evig fortapt. Joh 3:16.

Den evige døden er straffen for alt menneskets opprør og all dets synd. Det er oppbevaringsstedet for alle urettferdige mennesker som ikke ville vende om, men heller ville følge sine egne lyster og sin egen egoisme. 2Tess 1:9.

En akselerasjon av ondskap

Synden ødelegger mennesket fullstendig. Det betyr IKKE at det mister sine fysiske og sjelelige egenskaper. Det betyr IKKE at det ikke lenger er ”i Guds bilde”, slik det er fra skapelsen av, eller at det ikke lenger kan gjøre fantastiske ting. 1M 11:6 og 6:5.

Selv om mennesket har utviklet seg enormt på alle livets områder, har det ikke utviklet seg moralsk på noen som helst måte. Det åndelig døde mennesket, som innvendig er fullstendig tomt, gjør ytre fremskritt, men synden kan det ikke seire over…

Bibelen sier at mennesket i de siste tider mer og mer kommer til å gi etter for synden, og det vil akselerere i ondskap. Matt 24:12, 2Tim 3:1-5.

Altså:

• Mennesket kan, på tross av synden, gjøre merkelige og mektige ting, ting vi setter pris på.
• Uansett hva mennesket presterer, så løser ikke det menneskets syndeproblem.
• Til tross for all utikling, så går ikke menneskets utvikling i positiv retning. Ondskapen i de siste tider blir tvert imot større. Kompetanse er ikke identisk med karakter…

Ikke godt innerst inne

Da mennesket falt i synd, så døde det virkelig, åndelig talt. Dets hjerte ble fylt av mørke, og Satan ble dets herre. Ef 2:1-3.

Apostelen Paulus sammenfatter menneskets totale situasjon på grunn av syndens ødeleggelse:

1. Er død i synden.
2. Vandrer i synden.
3. Følger verdens vis.
4. Følger høvdingen over luftens makter, det vil si djevelen.
5. Har i seg en åndsmakt som virker og skaper vantro.
6. Har et kjødelig begjær som det følger.
7. Gjør det som kjødet og tankene vil.
8. På grunn av sin natur under Guds vredesdom.

Altså: Mennesket uten Gud er ødelagt av synd. Det er IKKE godt innerst inne. Det har et syndig hjerte og er åndelig død.

HELE mennesket er falt i synd, og av seg selv kan det ikke gjøre noe som helst for å gjøre seg fortjent til frelse. Frelsen kommer helt og holdent utenfra, fra Gud, av nåde, i Kristus. Rom 3:10-12.