Hvem er nyttig for Gud? Er det bare de eldre, de med mest erfaring? Har ikke de unge en viktig rolle å fylle? Vi som har levd noen dager lengre, kan lett bli skyldig i å se ned på de som er yngre enn oss. Kanskje ved å ikke ta deres lydighet mot evangeliet på alvor; ved å forvente lite av dem i forhold til tjeneste for Gud; ved å selv hindre dem fra å tjene på grunn av lavere alder.

I 1Tim 4:12 skriver den eldre til den yngre, Paulus til Timoteus: ”La ingen forakte deg for din ungdoms skyld.” De der og da erfarte den samme fare vi her og nå står overfor: At vi ser ned på dem som er yngre enn oss selv.

I denne leksjonen, vil jeg vise hvordan Gud gjerne involverer unge mennesker i det han gjør i verden. Og jeg vil vise hva slags unge mennesker Gud bruker. Og jeg vil minne de av oss som er eldre om vårt ansvar for de yngre. Vi vet godt at Gud brukte de eldre – Moses, Josva m.fl – til å utføre ulike oppdrag. Det er også mange eksempler på at Gud involverer de unge også… 

Hvordan Gud bruker de yngre 

1. For å spare Israel under hungersnød. Gjennom Josef gav Gud Israel hjelp til å overleve en hungersnød. Han var 17 år da han ble solgt som slave til Potifar (1M 37:2). 
2. For å frelse Israel fra filisterne. Gud brukte David til å beseire Goliat, selv om han var bare en ungdom, ifølge kong Saul (1Sam 17:33). 
3. For å føre Israel til høyden av sin storhetstid. Gud ba David gjøre Salomo til sin etterfølger. Da Salomo ble konge ber han Gud om hjelp, for ”Jeg er bare en ungdom, og ofte vet jeg verken ut eller inn.” (1Kong 3:7).
4. For å fornye Juda sitt forhold til Gud. Gud brukte kong Josia til å rense og gjenreise sann tilbedelse av Gud. Han var 8 år da han ble konge. Og han ble en god konge (2Krøn 34:1-2): Når han var 16 var han bevisst på å tjene Gud (2Krøn 34:3). Når han var 20 innførte han teologiske reformer i hele Juda (2Krøn 34:3). Når han var 26 gjenreiste han templet og gjeninnførte påskehøytiden (2Krøn 34:8 og 35:18-19).
5. For å profetere for folk. Gud brukte Jeremia, selv om han vegret seg for oppdraget bl.a. fordi han var så ung (Jer 1:4-8).
6. For å åpenbare Guds herredømme over folkeslagene. Gud gjorde det gjennom Daniel. Han var sannsynligvis mellom 12-15 år gammel da han ble tatt og ført i fangeskap i et fremmed land (Dan 1:3-5). Han var trolig ikke mer enn 15-18 år da han ble rådgiver for kong Nebukadnesar (Dan 1:18-20).
7. For å bringe Frelseren til verden. Gud brukte en ung jente, Maria. Hun var trolig ikke mer enn rundt 14 år (Luk 1:26-33).
8. For å forkynne til frelse for mennesker som er dyrebare for Faderen og fortapte uten Frelseren. Gud brukte Timoteus og trente ham opp vhja Paulus gjennom hans reiser (Apg 16:1-3). Timoteus må ha vært ganske ung, for det var først 14 år SEINERE at Paulus forteller ham at han ikke skal la noen forakte ham for hans ungdoms skyld (1Tim 4:12).

Det er klart nok at Gud ofte har brukt unge mennesker til å gjøre store ting i Guds rike. Jeg tror han kan gjøre mye gjennom unge mennesker også i dag. Men hva slags unge mennesker kan han bruke?

Hva slags karaktertrekk ser Gud etter hos unge mennesker han kan bruke?

1. Gud bruker dem som er villig til å flykte fra fristelse til umoral. Slik som Josef gjorde, selv om det ville være lett for ham å gi etter og gi seg til en kortvarig nytelse av synden (1M 39:7-12). Slik som Timoteus ble opplært til å gjøre: ”Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.” (2Tim 2:22). Når noen er villig til å holde kroppen rein, blir de det de er i Kristus: Et tempel, en bolig for Den Hellige Ånd, hvor han kan bevege seg og gjøre mye godt (1Kor 6:18-20).
2. Gud bruker dem som er villige til å stole på Gud. Som David gjorde i kampen mot Goliat (1Sam 17:37.45-47). David selv vitner om verdien av å stole på Gud: ”Gud, hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.” (2Sam 22:31).
3. Gud bruker dem som gjør prioriteringer etter Guds agenda. Som Salomo ber om: ”Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt!” (1Kong 3:(5-)9a). Seinere tilskyndet Salomo sin sønn til å søke visdom, evne til å gjøre valg etter Guds verdier: ”Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.” (Ord 3:(1-)6). Jesus sier det samme; at Faderen legger til rette for dem som søker Ham først: ”Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!” (Matt 6:33).
4. Gud bruker dem som er villig til å søke Herren med ydmykhet. Slik Josia gjorde, bare 16 år gammel: ”I det åttende året av sin regjering, da han ennå var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin Fars Gud…” (2Krøn 34:3). Siden sier Josia hvordan dette ble til velsignelse for ham og for folket han ledet (2Krøn 34:26-28).
5. Gud bruker dem som er villig til å frimodig gjøre Guds vilje. Som Jeremia gjorde, etter at Gud gjort ham trygg på at Gud virkelig ville bruke nettopp ham, selv om han var ung (Jer 1:6-8). Jeremia gjort blant annet forkynnertjeneste ved porten til templet… (Jer 7:1-7).   
6. Gud bruker dem som er villig til å være tro mot sin overbevisning. Som Daniel som nektet å g på å kompromiss med sin tro: ”Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fine mat og med vinen han drakk. Han ba den øverste hoffmannen om at han måtte slippe å gjøre seg uren.” (Dan 1:8). Resultatet av at han sto fast, tro mot sin tro, var at han møtte åpne dører og ikke murer: ”Og Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.” (Dan 1:9).
7. Gud bruker dem som er villig til å bøye sin vilje inn under Guds vilje. Som Maria gjorde: ”Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!” (Luk 1:38). Den store bøygen kan bli den minste når vi først utsetter oss det bibelske fakta at ”ingenting er umulig for Gud” (Luk 1:34-37). Tro vi det, på skikkelig, så er det er privilegium å få legge seg i Guds hender med hele sin tyngde og si: ”Det skje meg etter ditt ord!”…
8. Gud bruker dem som er villig til å være et forbilde for andre. Som Paulus var for Timoteus og lærte ham å være for andre (1Tim 4:12-16). Et forbilde i tale (si som sagt, snakk sant og snakk for deg sjøl), i ferd (at ditt liv gir dekning for dine ord), i kjærlighet (aktiv godhet), i tro (også troslære!) og i renhet (karakter, ”innside out”). Gevinsten er kolossal: ”For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.” (1Tim 4:16b).

Du som ennå er ung: Gud vil bruke deg. Gi din tro en kropp og gå til Gud med hele deg (Rom 12:1-5). Du som nå er litt eldre enn ung: Vær en ”signifikant andre”, en stående applaus, et vennlig ord og et godt øye – og ta ditt ansvar for neste generasjon alvorlig.

De eldres ansvar for de unge

1. Ta imot dem. Som Jesus gjorde når de små barna ble brakt til ham (Matt 18:5 og 19:14). Når vi tar imot noen i Jesu navn, tar vi imot Jesus selv!
2. Si som sagt – nok sagt. Ikke legg menneskebud i veien for dem – det gir så irriterende god grobunn for forførelser (Matt 18:6-7). Husk at Faderen er svært opptatt av hvordan det går med barna hans – og hvordan vi som er satt til å passe på dem og lede dem, behandler dem (Matt 18:10.14).
3. Oppmuntre dem. Som Paulus ba korinterne gjøre for Timoteus: ”Når Timoteus kommer, sørg da for at han kan være hos dere uten frykt! For han gjør Herrens gjerning, likesom jeg.” (1Kor 16:10). Når de unge gir seg til Guds tjeneste trenger de ikke motstand fra Guds tjenere! 
4. Kappes om å hedre dem, ikke sett deres ære i å forakte dem og tale nedsettende om dem. Som Paulus ba korinterne gjøre for Timoteus (1Kor 16:11) og slik han selv formante Timoteus (1Tim 4:12).

De unge kan og skal få være svært aktive i Guds tjeneste. Vi har sett mange eksempler på det i Guds ord. Og vi har et eksempel fra Jesus selv, da han 12 år gammel underviser de eldre i templet (Luk 2:41-49). 

Den eldre kan og skal få oppmuntre den unge til å tjene Gud ut fra sin alder og sine forutsetninger. 

Alle trenger vi å øve oss på å være hjemme i vårt eget liv og alliere oss med den livsfasen vi faktisk er i. Det er vår plattform for gudstjeneste! 

Alle trenger vi å spørre oss selv: Er jeg i dag i det Gud gjør i dag?