Den kristne forsamlinga er mer enn en livlig, livløs organisasjon. Den er en levende organisme, satt sammen av mange lemmer, ledd og deler på en slik måte at den er designet til å drive misjon: Å bære andre mennesker til frelseren.

Den verdensvide kristne forsamlinga er mangfoldig, likesom et legeme… Og likesom et legeme samles og styres under et hode, samler den verdensvide kristne forsamlinga seg om noen felles mål:

• Å gi Gud Faderen ære.
• Å vokse i nåde og kjennskap til Herren Jesus Kristus.
• Å leve sammen med Guds barn i en forsamlingsfamilie.
• Å dele evangeliet om frelseren med mennesker som er dyrebare for Gud og fortapt uten Jesus.

Den kristne forsamlinga – og den kristne – lever ikke for seg selv, men for Herren, for å bære andre mennesker til frelseren.

I Mark 2 møter vi 4 forskjellige mennesker som er samles om ett felles mål: Å bære vennen sin til Jesus. De 4 kan stå som forbilder for den kristne forsamlinga i dag – for deg og for meg – om vi virkelig ønsker å bære andre til Jesus. La oss studere disse fire mens de forsøker å bære vennen sin til Jesus – vi kan gjøre oppdagelser som gjør en forskjell i våre liv som kristne og som kristen forsamling.

Fokusert fellesskap

Fellesskapet. 

”De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann.” (Mark 2:3).

Fellesskap betyr at vi deler noe, vi har noe felles. De 4 deler noe, de har noe felles.

De hadde alle den samme nøden: Den lamme vennen.

De hadde alle den samme visjonen, det samme drømmebilde: Å bære sin venn til Jesus, som kan frelse, forløse og gjenopprette.

De hadde alle den samme pasjonen, lidenskapen: De ville gjøre hva som helst for å få deres venn til frelse, forløsning og gjenopprettelse.

Noen ganger ser det ut som at en får lov å bære en annen til Jesus, aleine. Men oftere enn sjeldnere er dette et løft for et fellesskap av kristne som unner andre å møte frelseren:

“Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren gav enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.”  (1Kor 3:5-6).

Kan hende er det en annen enn deg som får bære et menneske siste meteren inn til Mesteren. En som du har båret de 3 siste meterne med dine gode gjerninger, din tid og tilstedeværelse, ditt vitnesbyrd. Det er ikke godt å si hvilket steg som er det viktigste: Det første? Det siste? Uten det første, blir det ikke noe av det siste…

Troen

”Da Jesus så deres tro …” (Mark 2:5a).

Hele situasjonen peker på troen til de 4. De trodde virkelig at om de fikk bære vennen sin til Jesus, kunne han bli frelst, forløst og gjenopprettet. De 4 lot ingenting stoppe misjonen deres:

Deres venn kunne ikke gå selv – de bar ham.

Folket blokkerte veien inn til Jesus – de gikk rundt folket.

Taket lå mellom deres venn og Jesus – de flyttet taket.

Vi trenger å bygge fokuserte kristne forsamlinger for å bære mennesker til Jesus.

Utfordringer underveis

Det var en byrde å bære

“De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann.” (Mark 2:3).

De 4 var villig til å bære vennen sin for at han skulle få møte Jesus som kunne frelse, forløse og gjenopprette ham. Hver og en av de 4 var villig til å ta sin del – og det førte mannen til Jesus.

Er du villig til å ta din del av byrden i det å bære dine venner til Jesus? 

De 4 forsøkte ikke å bære hele bygda til Jesus. De konsentrerte seg om sin egen venn. En som var glad i dem og de i ham. Du skal slippe å bære verden på dine skuldre. Men gi bærekraft til dem Gud legger på ditt hjerte – og spør Gud om å få en byrde av nød for sjela deres: De er dyrebare for Faderen. De er fortapt uten Frelseren.

Det var barrierer å bryte

Folk blokkerte veien inn til Jesus.

”… det ble kjent at han var hjemme. Straks samlet det seg så mange mennesker at de ikke fikk plass, ikke engang ved døren. Og han talte ordet til dem.” (Mark 2:1b-2).

Folket samla i dette huset fordi de visste at Jesus var i det huset. Det var ikke det at huset var så fint eller at det var evangelisk aksjon, bibelundervisning eller søndagsskole. Hør: Folk vil vite om Jesus er i huset. Og det vil de få vite gjennom våre liv og vitnesbyrd. Når Jesus er i huset, da blir det kjent…

Det var fakta folk i huset som forhindra de 4 fra å føre sin venn til Frelseren, bokstavelig talt. Kan hende det er fakta for folk i dag også, åndelig talt. Hør: Våre liv preker om hvem som er i huset! Våre liv vil enten lede menneskers oppmerksomhet til Jesus eller holde dem borte fra Ham. Gir livet ditt dekning for hva leppene dine sier om Jesus i bedehuset?

Problemer kunne forhindret dem fra å komme fram til Jesus.

”På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham fram til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var, og da de hadde fått en åpning, firte de ned sengen som den lamme lå på.” (Mark 2:4).

De 4 forsøker å bære sin venn til Jesus. De kan ikke komme fram for alt folket som allerede er i huset. De må bære ham opp trapper til taket. De må bryte opp et bra stort hull i taket. Hør: De 4 må ha vært fokusert på misjonen og målet slik at de kunne ta seg gjennom utfordringer de møtte underveis. De tillot ikke utfordringer å bli ”fokustjuver” for deres visjon, deres drømmebilde – eller ”tappekraner” for deres pasjon eller lidenskap.

Er vi overgitt til misjonen – å bære andre til Jesus – slik de 4? Eller gir vi opp for fort? Hør: Alle hindringer er overkommelige ovenfra. Det som er umulig for oss, er mulig for Faderen. Vi trenger å trene oss på å ta våre utfordringer til Faderen, særlig dem som handler om mennesker som er dyrebare for Faderen og fortapt uten frelseren.

Frukt av fellesskap der byrder og barrierer deles: Frelse og forløsning og gjenopprettelse for den lamme

Jesus frelser den lamme mannen

”Sønn, dine synder er deg forlatt!” (Mark 2:5).

John Stott forteller om Marghanita Laski, en sekulær humanist og novelleforfatter, at like før hun døde i 1988, så sier hun:

”What I envy most about you Christians is your forgiveness; I have nobody to forgive me.”

Jesus forløser og gjenoppretter den lamme

”Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – og nå taler han til den lamme – jeg sier deg: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus. Og han stod opp, tok straks sengen og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.” (Mark 2:10-12).

Jesus gir den lamme mannen et nytt liv. Så konkret var forløsningen og gjenopprettelsen at mannen var i stand til å gå selv og selv bære senga si hjem. 

”Alle ble ute av seg selv av undring” (Mark 2:12).

Når tid sist var du ”ute av deg selv” på bedehuset? Når tid sist var Jesu nærvær så konkret til stede i huset at dine tankebygninger og din forstand ikke kunne bidra til å forklare herligheten i rommet? Er han i rommet eller står han for døra og banker? (jf Åp 3:20). Han vil inn i ditt hus og i bedehuset for å skape et fokusert fellesskap. Han er tydelig på at det blir utfordringer underveis – og at alle er overkommelige ovenfra… Han gir sitt ord og blod på at der mennesker samler seg om Ham og deler byrder og barrierer, der vil det vokse en herlig frukt fram: Frelse og forløsning og gjenopprettelse for flere mennesker som er dyrebare for Faderen og fortapt uten Frelseren.