Israel blir sammenlignet med en kvinne som kjenner seg forlatt; uten mann, barn og hjem (= livsgrunnlaget, ”nettverket”). Men det er nettopp dette Gud vil gjenopprette for henne. Hvordan er det mulig? Nøkkelordet til Jes 54 og Jes 55 er ”reaksjon”. Vi trenger å reagere på det Gud gjør gjennom sin lidende tjener i Jes 52-53. Tjeneren – Jesus – har fjernet syndens skyld og skapt nye muligheter for fruktbarhet, fred og rettferdighet. Guds folk har nå fått et todelt oppdrag: Gjennoppreisning av de overlevende i Israel (Jes 54). Guds sannhet skal forkynnes for hedningene (Jes 55).

Befalingen om å vokse og gå (v1-3)

Bilde: Beduinteltet. Nøkkelord: Fruktbarhet.  

Det var krise, og forbundet med skam, for en kvinne å det gamle Israel å være barnløs. Men nå får Israel befaling om å synge og glede seg (v1), for Gud vil gi henne så mange barn (v1b) at hun vil få behov for større plass i hjemmet. Bildet som er brukt, er fra et beduintelt (v2), som var forholdsvis enkelt å utvide. Dette innebar tre oppgaver:

Plassen skulle utvides og trygges: ”Utvid plassen for ditt telt” (v2a). Flere tepper, lengre snorer: ”Strekk dine snorer langt ut” (v2b). Og forsterkning av teltpluggene: ”Gjør dine teltplugger faste” (v2c). Med andre ord: Det var behov for større bredde slik at teltet kunne romme en større familie. Det var behov for mer dybde, slik at teltet kunne stå sterkt tross storm. Endelig måtte utvidelsen skje i en forventning om framtidig vokster. Uttrykket: ”For du skal bre det ut både til høyre og til venstre” (v3a) betyr at de skulle utbre seg i alle retninger.

Gud lengter etter at menigheten skal utvides og vokse. For det første trenger vi å bygge sterke menighetsbaser; ”Gjør dine teltplugger faste!” Vi kan styrke kjærligheten og innvielsen til Gud ved bønn og bibelstudier og ved å bygge livsnære grupper i våre hjem. Vi kan legge til rette for bibelundervisning og disippeltrening og benytte oss av andre metoder for å styrke menighetslivet. Men hør: Vi kan ikke vente til vi har fått i stand alt dette før vi går ut!

Flere barn (v1). Menigheten i dag har del i Israels gudgitte kall, nemlig å være et lys og en velsignelse for resten av verden (Matt 5:13-16). Jesaja forutser tallmessig vekst blant Guds folk. Menigheten er fruktbar, men det er en stor del av menigheten som ikke er produktiv. Hør: VI kan stole på Guds løfte og glede oss (v1), idet vi vet at når vi samarbeider med Gud, vil flere mennesker bli lagt til Guds menighet. La oss flytte oss fra passiv posisjon til aktiv funksjon – fra stagnasjon til progresjon!

Større perspektiv (v3). Det er behov for at vi er vidsynte. Jesu evangelium er offentlig sannhet for hele verden, ikke bare dem vi liker å være sammen med. Vår oppgave er å spre den gode nyheten at Jesus døde for våre synder og ble reist opp fra de døde etter Skriftene, og at Han som regjerende Herre nå vil gi forlatelse for syndene og Åndens frigjørende gave til alle som vender om, tror Ham og lar seg døpe til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

!! Levende menighet – en test !! Resultatet av vårt arbeid skal inkludere lydighet mot Jesus, innlemming i Jesu menighet og ansvarlig tjeneste for Jesus i verden. Der dette mangler, arbeider ikke menigheten sammen med menighetens Herre, Jesus Kristus.

Alle disse tre forholdene inntreffer samtidig. Det er altså ikke slik at forpliktelsen til å drive misjon er noe vi kan møte først når behovene er kartlagt og møtt hjemme i vår lokale menighet. Vi må ikke først bli ferdig utlært som menighet, før vi gjennom misjon kan plante nye. Nettopp i utførelsen av misjonsoppdraget, vil vi motta vår opplæring som menighet.

Nødvendigheten av å prioritere rett (v4-10). 

Bilde: Ekteskapet. Nøkkelord: Fred.

Avsnittet begynner med en av de mest vanlige befalinger i Bibelen: ”Frykt ikke” (v4 x 366). Synet av den todelte oppgaven er så voldsom at vi kan bli redd. Men Gud sier at det er ingen grunn til det. Vi kan ha fullstendig tillit til Ham, for han lover at historien om det feige og veike er lagt bak oss: ”Vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme!” Skammen fra gårsdagen skal du glømme, og ”din enkestands vanære skal du ikke mer komme i hu” (v4).

Jesaja bruker et vanlig bibelsk bilde når han skildrer vårt forhold til Gud; ekteskapet (v5-6 jf Hos 1-3, Jes 62:5, Jer 2:2, Esek 16:8, Mark 2:19). Profetene forkynte at Israel hadde vært en troløs hustru og hadde gått etter andre menn (= guder). Men Gud kommer med tre forsikringer her:

Gud vil gjenopprette forholdet: ”Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg” (v7). Den korte perioden med brutte relasjoner ble møtt og mettet med Guds kjærlighet – fangenskapstiden er ubetydelig sammenlignet med den store kjærligheten Han viser når han fører sin hustru (= Israel, menigheten) hjem igjen (se Rom 8:18).

Guds godhet er uendelig stor: ”Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser” (v8).

Guds kjærlighet er evig: ”For som Noahs flom er dette for meg. Likesom jeg sverget at Noahs flom ikke mer skal gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg” (v10). Gud inngikk en pakt med Noah etter syndefloden. På samme måte lover han sin hustru at han aldri skal straffe henne igjen. Gud vil inngå en evig pakt i kjærlighet og nåde. Det skjer ved Jesu blod på Golgata kors.

Da Israel var i fangenskapet gikk de gjerne etter andre guder. Nå kaller Gud sin hustru, sitt folk, sin menighet – deg og meg – bort fra troløse forhold til et intimt samfunn med seg. Fristelsen til å søke andre guder er alltid der. Iblant er det temmelig tydelig, som når vi ofrer livet for penger, sex eller makt. Til andre tider er avgudsdyrkelsen mer skjult, som når vi blir fristet til å sette tjenesten foran forholdet til Jesus. Det er selvsagt godt med glede i tjenesten, men gleden i Herren er vår styrke! Det er selvsagt godt med kjærlighet til tjenesten, men vår primære kjærlighet skal være rettet mot Herren, som vår ektemann. Ingenting, ikke en gang døden, kan ta fra oss det evige forholdet (Rom 8:35-39).

Løfte om seier (v11-17). 

Bilde: Hjemmet. Nøkkelord: Rettferdighet.

Gjennoppbygelsen av muren rung Jerusalem under Nehemjas ledelse, blir også lest som et bilde på oppbyggelsen av menigheten.

Gud – som ikke kan lyge – lover at Jerusalems herlighet skal bli gjenopprettet (v11-12). Dette er et bilde av strålende skjønnhet, en by som avspeiler Guds herlighet.

Gud – som ikke kan lyge – lover underfulle privilegier til folket i Jerusalem: ”Alle dine barn skal være lært av Herren og dine barns fred skal være stor” (v13 jf Jes 50:4). Nå skal hele Guds folk ”være lært av Herren”. De vil få den ekspertise som kreves for gjenreisningen. Gud vil lære dem og vise dem hva de skal gjøre. Han vil la sitt øye hvile på dem og gi dem råd. Se Sla 32:8.

Gud – som ikke kan lyge – lover Jerusalem beskyttelse (v14-17): ”Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet” (v14a). Jesu gjerning, slik den er skildret i Jes 53, gikk ut på å ”rettferdiggjøre de mange” (Jes 53:11). Guds folk blir godtatt helt og fullt gjennom Jesu frelsesgjerning, og de er rettferdige i Guds øyne (se Rom 8:1). Og Han lover menigheten fullstendig beskyttelse, at den skal være ”langt fra angst”, du ”skal ikke ha noe å frykte” (v14b, = indre uro). At redsel ”skal ikke komme nær til deg” (v14c, = angrep utenfra).

Gud er suveren: Intet angrep vil lykkes fullstendig, for Herrens folk er – i Herren – sterk nok til å seire (v15-17).

Selv om Gud lover fullstendig beskyttelse og endelig seier, lover han ikke at det ikke skal komme angrep eller bli problemer. Det er ikke til å unngå at gjennoppreisningen møter motstand. Det gjaldt Jesu tjeneste, og det gjaldt profetene før Ham og apostlene etter Ham. Men på grunn av Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse, kan vi med frimodighet si at ”ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang” (v17a).

Guds visjon er mye større enn vår. Den strekker seg ut til hele verden. Vi bør ikke slå oss til ro med noe mindre. Vår visjon skulle være å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler (Matt 28:19). Menighetens vitalitet måler vi etter dens diakonale og evangeliserende dimensjon og framstøt. Det sier nemlig noe om dens forhold til Gud. Dette er ikke et valg, men veien vi kalles til å vandre:

”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!” (Matt 4:19).

Dette er vår reaksjon på Jesu aksjon. La oss vente store ting av Gud og våge store ting for Gud!