Gud har noe Han vil si gjennom Menigheten, ifølge Apg 1:8. Bli med meg til Apg 2 – dagen da Den Hellige Ånd, Talsmannen, rennes ut over menigheten – og la oss se hva som ligger på Guds hjerte:

Et budskap om Gud (Apg 2:22)

Gud ønsker seg en menighet som er oppmerksom på at den levende, evige Gud, på et bestemt punkt i historien og i en bestemt person, Jesus Kristus, brøt inn i vår historie. Med Jesus har Gud gitt oss et bilde av seg selv og sin vilje for Menigheten:

”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.” (Joh 1:14a jf Åp 21:3).

Meningen med menigheten er ikke menigheten i seg selv, ikke fellesskapet, ikke pastorens preken, ikke lovsangen – men MenneskeSønnen, Gud, og Hans agenda: ”Alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.” (1Tim 2:4). Vi vasser i mennesker som er uendelig verdifulle for Gud og fortapt uten Kristus. Gud har satt en dagsorden for menigheten med sin aksjon. Menigheten er ikke et hotell for de salige, men et hospital for syndere.

Et budskap om korset (Apg 2:23)

Korset er midtpunktet i Bibelens budskap og bærer to viktige sannheter, en om oss og en om Gud:

Korset forteller at Guds vrede reagerer på synden. Og det er på et vis vidunderlig: Guds vrede vil ikke ødelegge, men lege det ødelagte. Det alvorlige er at Guds vrede rammer hver den som holder fast ved synden… Korset forteller slik sett hvor grusom synden er, at vi ikke kan tåle den fordi Gud ikke kan tåle den: Hellig + Synd = Krise. Ikke for Gud. Han overlever. Men for synderen som holder fast ved synden. Synd er mørke. Gud er lys. Og det finnes ikke mørker i Ham (1Joh 1.5). Ved korset sier Gud: Du kan ikke bære deg selv!

Korset forteller mer! Apostelen Paulus sier:

”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.” (Rom 5:8).

Apostelen Johannes skriver:

”I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss, og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1Joh 4:10).

Ved korset sier Gud: Jeg vil bære deg!

Med døden på korset dreper Kristus døden med dødens eget våpen, døden. Korset, forbannelsens tre, blir et livets tre og står nå som en Guds invitasjon til livet (Gal 3:13-14, Jes 53:4-6).

Et budskap om oppstandelse (Apg 2:24)

Oppstandelsen forteller at Gud regner Jesu død som fullverdig soning for verdens synder – også dine. Døden krever mennesker, men har ikke krav på den som regner Jesu død og oppstandelse som sin (Rom 6:6-11, Heb 10:12, Ef 2:6). 

Oppstandelsen forteller at hver den som tror vil komme ut av dette livet levende, fordi døden er redusert til en dør fra denne verden og inn i himmelen. 

Oppstandelsen forteller at Jesus er nær (Matt 28:18-20, Rom 5:1-2). Det gir enhver situasjon vi går inn i et nytt og spennende perspektiv: Herren er der vi er. Hver den som tror har adgang til denne nåde, det Gudsnærvær, han står i. Du har håp om Guds herlighet med inn i enhver situasjon du går inn i og kan ta imot Guds råd og kanalisere Guds gaver inn i de oppgaver du har i helt vanlige dager, som i dag (Sal 32:8). 

Et budskap om et liv med Jesus (Apg 2:33.36-40)

Jesus sier:

”Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.” (Joh 10:10).

Et menneske kan overleve fra vugge til grav i frykt for døden, presset av kravet om å prestere livet før det dør (Heb 2:14-15). Men et menneske kan leve – ikke bare overleve – sammen med Jesus:

”Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg… Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.” (Joh 10:14.27-28 jf Rom 6:17). 

Guds gode vilje for menigheten er at ”alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse” (1Tim 2:4). Vil vi se Gud bevege seg iblant oss og berører de mennesker vi omgås, så vil vi formidle det samme budskapet som apostelen Peter: Et budskap som retter menneskers oppmerksomhet til Gud, til korset, til oppstandelsen, og til livet med Jesus.     

En grunnleggende modell for menigheten virksomhet (Apg 2:41-47)

I dag er det gjerne slik at vi som sier vi bygger på Apg 2:42, sjelden eller aldri erfarer Apg 2:47. Gud har ikke endret sin agenda, men når vi slipper fra oss Guds visjon og verdier for Menigheten, så griper vi gjerne etter ”tom ære”. Den er uten innhold, skrytende, preget av kopiering og gjensidig nedbryting, den bygger opp en konkurransementalitet og fører inn misunnelse, stolthet og frykt iblant oss. Slik kommer vi kristne i dårlig lys der Kristus egentlig skulle løftes som verdens lys. Slik trenger det ikke å være ifølge Apg 1:8.

Menighet tilhører Herren Jesus Kristus. Herren bygger sin menighet, ”ikke ved kraft og ikke ved makt, men ved Guds Ånd”. (Sak 4:6). Herrens vilje for sin menighet er god (1Tim 2:4). Herren gir menigheten virkelig vokster og frukter Han fryder seg over, når den beveger seg på det samme ordet som Døperen Johannes gjorde: ”Han skal vokse, jeg skal avta.” (Joh 3:30) og lærer som apostelen Peter gjorde: Menigheten er ikke et hotell for de salige, men et hospital for syndere (Apg 2:38).

Et hospital gir de syke tid til å bli friske! De som arbeider der tåler de sykes sykdom mens det tilføres legedom… Og et hospital gir de syke et møte med Legen som kan tilføre dem legedom! Noe annet vil være misbruk av deres tid…