«Lær meg å kjenne dine veier» er en salme skrevet av den norske dikteren Jakob Paulli (1844-1915). Han var en dansk prest. Salmen er populær i Norge og brukes ofte i kirkelige sammenhenger. 

Selv er jeg vokst opp med den og bruker salmen som en bønn om veiledning, men kanskje mest tillit til Gud når livet er vanskelig og usikkert. Da ber jeg med orda i det 2ndre verset: 

“Og når i angst mitt hjerte banker. Da må du kalle motet frem.”

Mot er en forunderlig ferdighet vi mennesker kan utvise. Det trumfer tid, titler, ulike kulturer, kolossale krefter og skremmende omstendigheter.

Det er ferdigheten som gjør helt vanlige mennesker i stand til å konfrontere frykt, motgang og usikkerhet med selvtillit og besluttsomhet. Enten det er å møte personlige utfordringer, gjennomleve sykdom, stå opp for sin tro eller strebe etter milepæler og målganger til tross for hindringer, er mot et grunnleggende element i enhver livsreise vi gjør fra vugge til grav. 

Mot blir ofte oppfattet som fravær av frykt. Det mener jeg blir galt. Det er vel nærmere virkeligheten at det å være modig er en evne til å handle i nærvær av frykt. 

Vi er ikke blinde for risikoene og usikkerhetene. Tvert om, vi erkjenner dem og er meget klar over dem. Til minste detalj i fryktbildet vi står overfor. Men med mot velger vi å gå videre uansett. 

Det er en slags tapperhet. Og den er ikke begrenset til store, heroiske gjerninger, men er også tydelig i hverdagens beslutninger og handlinger. Mot kan være stille og upretensiøst for eksempel å snakke sant, innrømme feil eller gå ut av komfortsonen, forbi fryktsonen og over i vekst- og læringssonen.

Mot spiller en avgjørende rolle i ulike dimensjoner av livet.

Mot hjelpe en å konfrontere frykten sin, enten det er frykt for å mislykkes, avvisning eller det ukjente. Ved å møte denne frykten kan man utvide komfortsonen sin og låse opp nye muligheter for personlig utvikling.

Livet er en høyst uforutsigbar sak. Det er i konstant endring. Ja, det fortoner seg mest som en serie med øyeblikk; blink blink og alt er forandrer… Vel, da må vi kalle motet frem! For mot setter mennesker i stand til å tilpasse seg nye omstendigheter, omfavne endringer og trives i ny miljøer.

I det profesjonelle området er mot avgjørende for innovasjon og fremgang. Selv arbeider jeg med sosialt entreprenørskap. Det er en type virksomhet som må forholde seg til flere “bunnlinjer” enn mange andre bedrifter gjør. Hver dag må vi med motet ta kalkulerte risikoer, foreslå nye ideer og utfordre status quo. Om ikke kan vi tape terreng og miste jobben vår. 

Vi kjenner godt til ledere som viser mot når de tar tøffe avgjørelser, står ved sin overbevisning og inspirerer gjengen sin – eller hele nasjoner – til å oppnå kollektive mål til tross for hindringer. 

Det er motiverende, men la oss ikke glemme at mot trives meget godt vanlige mennesker imellom også. Til vanlige vanskelige dager og hverdagsutfordringer. Du kan være en slik modig en, for en annen. Og du kan “låne” mot hos en venn når livet butter imot.

For eksempel kan vi alle, i stort og smått, stå opp for det som er rett: Mot er avgjørende for å fremme rettferdighet, likhet og en ordentlig oppførsel. Det gir enkeltpersoner mulighet til å stå opp mot urett, marginalisering og utenforskap, i både små og store fellesskap.

Mot er ikke en medfødt egenskap, tror jeg. Men, at det er en ferdighet som kan utvikles og styrkes over tid? Ja! 

Her er noen strategier for å dyrke og ta i bruk mot:

Identifiser frykt

Å forstå hva som utløser frykt er det første trinnet for å overvinne den. Reflekter over tidligere erfaringer og se om du kan gjenkjenne mønstre som forårsaker angst eller nøling.

Sett realistiske mål

Bryt ned større, skremmende oppgaver i mindre, håndterbare trinn. Å oppnå disse kan bygge opp selvtillit og redusere frykt. Husk å feire små seire stort! Det kan få frykten til å krympe seg. 

Omfavn fiasko – Det er også en side av å være modig

Se på feil som læringsmuligheter i stedet for tilbakeslag. Jo, for i verste fall er feila bare omveier til målet… og det er selvsagt noe nytt å se langs omveiene i liva våre også. Dette perspektivskiftet kan redusere frykten for å mislykkes og oppmuntre til en proaktiv tilnærming til utfordringer.

Utøv selvmedfølelse – Vær din egen bestevenn!

Vær snill mot deg selv i vanskelige tider. Anerkjenn innsatsen din og husk det jeg sa: Feire små seire! Fordi det bygger resiliens, eller motstandskraft, i oss.

Gjør noe – Start i det små

Begynn med små handlinger av mot, for eksempel å si din mening i et møte eller prøve en ny aktivitet eller lær deg en ny greie. Øk gradvis omfanget av disse handlingene ettersom selvtilliten din vokser: Ja, du kan lære noe nytt. Ja, du kan gjøre noe nytt til din nye livsstil.

Du trenger ikke å være modig aleine – Søk støtte

Omgi deg med støtter; mennesker som oppmuntrer og motiverer deg. Å dele frykten din med andre kan gi styrke. Å dele ambisjonene dine med andre kan gi ansvarlighet.

Evaluer erfaringer – Men husk: Lite bakspeil, stor frontrute – Ikke fortap deg i fortiden

Etter å ha tatt modige handlinger, reflekter over resultatene og erfaringene du har lært. Bruk denne innsikten til å forbedre fremtidige beslutninger og handlinger.

— — —

Mot er en transformativ kvalitet eller kraft som gjør oss i stand til å navigere i livets kompleksitet med resiliente og besluttsomme 

I en verden – og hverdager – fylt med usikkerhet, er mot som en standhaftig følgesvenn, som er med oss gjennom utfordringer og hjelper oss å komme sterkere og klokere ut.

Og salmen? Den er slik:

Lær meg å kjenne dine veie

Og gå dem trøstig skritt for skritt

Jeg vet at hva jeg fikk i eie

Er borget gods og alt er ditt

Men vil din sterke hånd meg lede

Jeg aldri feil på målet ser

Og for hvert håp som dør her nede

Får jeg et håp i himlen mer

Lær meg å kjenne dine tanker

Og øves i å tenke dem

Og når i angst mitt hjerte banker

Da må du kalle motet frem

Når jeg har tenkt meg trett til døden

Så si hva du har tenkt o Gud

Da kan jeg se at morgenrøden

Bak tvil og vånde veller ut

Men lær meg fremfor alt å kjenne

Din grenseløse kjærlighet

Den som kan tusen stjerner tenne

Når lykkens sol for meg går ned

Den tørrer tåren som den skapte

Og leger såret som den slo

Dens vei går gjennom det vi tapte

Den gir oss mere enn den tok