Hva er da et menneske?

Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham. Du gjorde ham til hersker over dine henders verk, alt la du under hans føtter … Sal 8:4-7

Mennesket er noe enestående. Til alle tider har menneskets intellekt kretset om spørsmål som har med det selv å gjøre: ”Hvem er jeg? Hvor er jeg på vei? Hva er meningen med min eksistens?”

Hele Bibelen handler om mennesket. Den er åpenbaringen av Guds frelsesplan og frelsesvei for alle mennesker. Mangel på forståelse av hvem mennesket er, skaper forvirring på alle plan. Mange mennesker lever hele sitt liv uten i det hele tatt å komme i nærheten av alt det de er og det Gud har for dem. Det er tragisk!

Skapt av Gud – i Guds bilde – med myndighet

Mennesket er skapt av Gud. Det er ikke blitt til gjennom tilfeldig utvikling, men ved en skapelsesakt, utført av en levende Gud. Mennesket er formet av Gud – det er skapt i Guds bilde:

Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 1M 1:26-27

Mennesket er skaperverkets krone og herre, ikke heldig ledd i en tilfeldig utvikling. Mennesket står under Gud, men over skaperverket:

Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere. Og til alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. 1M 1:28-30 jf Sal 8:4-7

Mennesket er satt – av Gud – til å forvalte hans skaperverk, til å herske over det, og til å være hans medarbeider.

Mennesket er skapt av Gud, og dermed skilt fra ham. Det er ikke Gud, og heller ikke en del av Gud. Det er ikke en liten gud, men et menneske. Det er Guds skaperverk, og skiller seg fra alt annet Gud har skapt ved at det er skapt i hans bilde. I skapelsen fikk mennesket del i en helt unik gudslikhet. Gud er fullstendig uavhengig. Mennesket vil alltid være helt avhengig av Gud.

Når vi skal studere Bibelens lære om mennesket, kan vi dele dets eksistens inn i fire tidsepoker:

Før syndefallet
Etter syndefallet
Etter forløsningen og gjenfødelsen.
Etter herliggjørelsen i himmelen.

Før syndefallet

Unike egenskaper

Før syndefallet hadde mennesket uhindret omgang med Gud. Fordi det var skapt i Guds bilde, hadde det mange egenskaper som lignet på Gud:

Skapt med en sjel, det vil si vilje, følelser og fornuft. Det var en skapning med fri vilje, ansvarlig for sine handlinger.
Autoritet og makt til å herske over skaperverket.
Ikledd Guds herlighet og kunne alltid være i Gud nærvær.
En unik personlighet og ble utrustet med mange gaver, blant annet en kreativ skaperevne.
Del i Guds eget liv, det evige liv, og ble skapt til å være et evighetsvesen.
Skapt som et ”treenig” vesen, med ånd, sjel og kropp. Alle disse tre delene av menneskets personlighet er like viktige. Mangler en av disse, er ikke mennesket helt.
Skapt med en mengde behov. Dets høye stilling som skapt i Guds bilde, betyr på ingen måte at det er uavhengig av Gud.

Mange behov

Åndelige behov. Behov for samfunn med Gud, og for åpenbaring, kraft og kjærlighet fra ham.
Sjelelige behov. Emosjonelle behov, det vil si behov for klarhet, orden, innsikt, logikk og for å oppdage og forske. Viljemessige behov, det vil si behov for mening, retning, motivasjon, livsinnhold og for å ta ansvar og fatte moralske avgjørelser.
Fysiske behov. Behov for mat, hvile, seksuelt samliv, mosjon og beskyttelse.
Sosiale behov. Behov for venner, familie, samfunnsmessige funksjoner, fellesskap, kulturelle aktiviteter, utvikling, innflytelse og kreativitet.
Økonomiske behov. Behov for underhold, et sted å bo, en materiell standard som kan trygge tilværelsen og gi utvikling i livet.

ALLE disse behovene er naturlige og legitime. De er skapt av Gud. Så lenge mennesket fulgte Gud, ble alle disse behovene på en naturlig måte oppfylt av ham. Problemet oppstod da mennesket falt i synd. Da ble behovene forvrengt, og de ble opphav til mye ondt.

Guds plan var at hans herlighet skulle komme til syne på alle områder i menneskets liv.

Mennesket ble skapt for å

Avspeile Gud og herliggjøre ham.
Omgås med Gud og ha samfunn med ham.
Arbeide sammen med og for Gud – for å realisere seg selv/ bli alt det er skapt til å være (Rom 12:3), bli tilfredsstilt (Matt 6:31) og nå sitt livsmål i Gud.

Etter syndefallet

Syndefall – et virkelig fall

Syndefallet var et historisk og fysisk syndefall som virkelig har skjedd. Gud skapte VIRKELIG mennesket en gang, og mennesket falt VIRKELIG i synd en bestemt dag i historien.

Ved siden av forsoningen er det ingen lære i Bibelen som er så viktig – og så sterkt angrepet – som dette at mennesket VIRKELIG falt i synd.

Bibelens beskrivelse av syndefallet i 1M 3 er en beskrivelse av en virkelig historisk hendelse. Fortellingen er ikke SYMBOLSK, den er ingen LEGENDE eller en ALLEGORI, men en VIRKELIG HISTORISK HENDELSE.

Dersom mennesket ikke virkelig falt i synd, så vil det heller ikke virkelig har brukt for frelse eller gjenopprettelse.

Dersom syndefallet ikke var historisk, så var kanskje heller ikke forsoningen historisk. Da døde heller ikke Jesus for våre synder…

Dersom syndefallet ikke fant sted, så er heller ikke menneskets oppførsel særlig unormal. Da er det normalt å oppføre seg på en hvilken som helst måte og leve ut sin ”drifter” slik en selv finner det for godt. Da har vi nemlig ikke falt, men bare ”utviklet” oss… Og å tale om ”synd” og ”skyld” eller ”ansvar” blir meningsløst!

… alle har syndet og står uten ære for Gud. Rom 3:23

… men treet til kunnskap om godt og vondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø. 1M 1:17

Synd – en faktisk virkelighet

Da mennesket trosset Guds bud, syndet det.

Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. 1Joh 3:4

Ordet ”synd” er på gresk hamartia, og grunnbetydningen er å ”bomme på målet”.

Å overtrede loven er det samme som å bryte de forskrifter Gud har satt, og i opprør gå sin egen vei. Det vil si at en selvisk viker fra det Gud vil, slik at en dermed bommer på målet for sin eksistens.

Bibelen beskriver synden som noe levende, sterkt og mørkt – nesten som om den skulle leve sitt eget liv. Og den herjer kraftig i menneskets liv.

Da mennesket sa ja til fristerens tilbud, falt det i synd.

Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. Jak 1:14-15

Mennesket ble en synder, og synden drepte det.

For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det. Rom 7:11

Mennesket ble solgt til trell under synden.

For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Rom 7:14

Synden begynte å herske over mennesket.

La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. Still heller ikke deres lemmer til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men framstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. Rom 6:12-13

Synden inntok menneskets kropp og sinn, og gjorde kroppen til et ”synde-legeme”.

Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. Rom 6:6

Mennesket stilte sine lemmer til tjeneste for synden, og gjorde dem til ”våpen for urettferdighet”.

Still heller ikke deres lemmer til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men framstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. Rom 6:13

Som fristelse var ikke synden sterk, og mennesket kunne ha stått imot den.

Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den. 1M 4:7

Med synden kom døden

Når en åpner seg for synden og slipper den inn, blir den en forferdelig makt i menneskets liv. Synden dominerer, og den blir den mørke delen av dets vesen, personlighet og liv.

… Jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden, Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg … Rom 7:14-15

Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg … Rom 7:17

Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Rom 7:24

Altså, mennesket valgte synden framfor Gud, og dermed ble det en slave under synden. Gjennom synden kom en lang rekke forskjellige synder inn i verden, men framfor alt kom DØDEN inn i mennesket og inn i skaperverket.

Bibelen forteller om tre slags død:

Fysisk død

Kroppen blir igjen til støv.

I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake. 1M 3:19

Åndelig død

Mennesket blir skilt fra Gud.

Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. Ef 2:1-3

Dette skjedde da Adam og Eva syndet. De hadde vært levende i sitt forhold til Gud, men synden skilte dem fra ham.

Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører. Jes 59:2

Med synden døde deres innvortes menneske, deres ånd. Sjelen og kroppen fortsatte å leve i mange år, men nå ar det et annet liv enn gudslivet som pulserte i dem. Åndelig død og synd strømmet nå ut fra deres indre.

For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent. Mark 7:21-23

Evig død

Når det åndelige døde mennesket i den fysiske døden forlater dette livet, dør det i sine synder.

Igjen talte han til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg. Og dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme. Joh 8:21

Det går evig fortapt.

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Joh 3:16

Den evige døden er straffen for alt menneskets opprør og all dets synd. Det er oppbevaringsstedet for alle urettferdige mennesker som ikke ville vende om, men heller ville følge sine egne lyster og sin egen egoisme.

Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet. 2Tess 1:9

En akselerasjon av ondskap

Synden ødelegger mennesket fullstendig. Det betyr IKKE at det mister sine fysiske og sjelelige egenskaper. Det betyr IKKE at det ikke lenger er ”i Guds bilde”, slik det er fra skapelsen av, eller at det ikke lenger kan gjøre fantastiske ting.

Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinnet å gjøre. 1M 11:6

Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang. 1M 6:5

Selv om mennesket har utviklet seg enormt på alle livets områder, har det ikke utviklet seg moralsk på noen som helst måte. Det åndelig døde mennesket, som innvendig er fullstendig tomt, gjør ytre fremskritt, men synden kan det ikke seire over…

Bibelen sier at mennesket i de siste tider mer og mer kommer til å gi etter for synden, og det vil akselerere i ondskap.

Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Matt 24:12

Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. 2Tim 3:1-5

Altså:

Mennesket kan, på tross av synden, gjøre merkelige og mektige ting, ting vi setter pris på.
Uansett hva mennesket presterer, så løser ikke det menneskets syndeproblem.
Til tross for all utikling, så går ikke menneskets utvikling i positiv retning. Ondskapen i de siste tider blir tvert imot større. Kompetanse er ikke identisk med karakter…

Ikke godt innerst inne

Da mennesket falt i synd, så døde det virkelig, åndelig talt. Dets hjerte ble fylt av mørke, og Satan ble dets herre.

Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. Ef 2:1-3

Apostelen Paulus sammenfatter menneskets totale situasjon på grunn av syndens ødeleggelse:

Er død i synden.
Vandrer i synden.
Følger verdens vis.
Følger høvdingen over luftens makter, det vil si djevelen.
Har i seg en åndsmakt som virker og skaper vantro.
Har et kjødelig begjær som det følger.
Gjør det som kjødet og tankene vil.
På grunn av sin natur under Guds vredesdom.

Altså: Mennesket uten Gud er ødelagt av synd. Det er IKKE godt innerst inne. Det har et syndig hjerte og er åndelig død.

HELE mennesket er falt i synd, og av seg selv kan det ikke gjøre noe som helst for å gjøre seg fortjent til frelse. Frelsen kommer helt og holdent utenfra, fra Gud, av nåde, i Kristus.

… som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. Rom 3:10-12

Etter forløsningen

Gud forsoner, gjenoppretter og forløser mennesket gjennom Jesu Kristi forsoningsdød på Golgata. Dette for enorm betydning for de mennesker som tar imot Guds gjerning i Kristus.

Dersom menneskets problem er synd og åndelig død, så er løsningen frelse fra synden og åndelig liv. Dette livet kommer utenfra!

Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike … Det som er født av kjødet er kjød, og det som er født av Ånden er ånd. Joh 3:3.6

Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Joh 1:12-13

Det Gud gjorde FOR mennesket, gjelder alle, men det blir bare virkelighet for enkeltindividet når det i tro tar imot det. Da får det virkning I mennesket.

Del i guddommelig natur

Alt begynner med gjenfødelsen. Bibelen har mange forskjellige uttrykk for det som skjer med mennesket i frelsen. Men hva er det egentlig som skjer? Jo, mennesket blir gjenløst, forsonet og får fred med Gud. Det blir tilgitt, befridd og rettferdiggjort. Det blir født på ny og blir et Guds barn. Det kommer inn i en tilstand der nåden hersker, og får del i den nye pakts velsignelser – gjennom Kristus og i Kristus.

Mennesket går FRA noe og TIL noe nytt:

FRA død TIL liv.

Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Joh 3:3

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Joh 5:24

Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. Ef 2:1

FRA forbannelse TIL velsignelse.

Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om. Gal 3:13-14

FRA synd TIL tilgivelse

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1Joh 1:9

FRA nederlag TIL seier.

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. Rom 8:37

For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? 1Joh 5:4-5

FRA uvennskap TIL vennskap og fred.

For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet … Ef 2:14

FRA å være djevelens barn TIL å bli Guds barn.

Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham. 1Joh 3:1

På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. 1Joh 3:10

FRA sin gamle natur TIL å bli en ny skapning.

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 2Kor 5:17

FRA dom TIL nåde.

Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Rom 5:2

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Joh 5:24

FRA urettferdighet og fordømmelse TIL rettferdighet.

Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Rom 5:1

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8:1

FRA lenker og slaveri TIL frihet.

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri … Luk 4:18

FRA opprør TIL lydighet.

Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for hans navn. Rom 1:5

FRA å ha gått seg vill TIL å komme hjem.

Og han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den del av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen gav ham noe. Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. La meg få være som en av dine leiefolk. Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Men faren sa til sine tjenere: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå skulle vi fryde oss og være glade, fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet. Luk 15:11-32

FRA urettferdighet og egenrettferdighet TIL Guds rettferdighet.

For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve. Rom 1:16-17

I gjenfødelsen får menneskets døde ånd nytt liv. I følge 2Pet 1:4 får det del i ”guddommelig natur”. Guds Ånd kommer inn i menneskets ånd (Rom 8:15-16) – og han vitner i menneskets ånd at det nå er et Guds barn. Som gjenfødt troende er mennesket slett ikke Gud, og det er heller ikke en del av Gud. Derimot har mennesket gjennom Den Hellige Ånd fått del i hans guddommelige natur (gr. koinonia = samfunn med, fellesskap med).

Død og oppstanden med Kristus

Nå begynner et helt nytt liv! Som Guds barn har mennesket kommet inn under Guds nåde, det har fått fred med Gud og har blitt velsignet.

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. Ef 1:3

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 2Kor 5:17

Da Jesus døde FOR mennesket på korset, døde mennesket også MED Jesus.

Da Jesus stod opp fra de døde FOR mennesket, oppstod mennesket også MED Jesus.

Når vi i tro tar imot det Jesus har gjort FOR oss, da får vi del MED Jesus gjennom Den Hellige Ånd som bor I oss.

Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. Rom 6:1-8

Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. Ef 2:6-7

Å være en kristen, en troende, er å være et menneske som har blitt frelst, gjenløst, forsonet, rettferdiggjort og født på ny. Ved at mennesket kommer til Gud og tar imot alt det han har gjort FOR det i Kristus Jesus, får mennesket del i frelsen, forløsningen, forsoningen, rettferdiggjørelsen og befrielsen i sitt eget liv.

Gjennom Jesus blir det frelste mennesket et Guds barn. Den Hellige Ånd flytter inn i dets indre, i dets hjerte, dets ånd. Det blir en ny skapning (2Kor 5:17) og får del i guddommelig natur (2Pet 1:4).

Et helt nytt menneske

Det frelste mennesket er et gjenopprettet menneske. Dets posisjon er MED Kristus og I Kristus. Det har fred med Gud, og det har adgang til ”all åndelig velsignelse i himmelen” ifølge Ef 1:3. Det har fått Den Hellige Ånd. Det har fått et nytt hjerte og en ny natur.

Det innvortes mennesket kalles i Bibelen også ”en ny skapning”, ”hjertet”, ”ånd”.

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. 2Kor 4:16

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 2Kor 5:17

For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Matt 15:19

Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 1Tess 5:23

Det innvortes mennesket er ”skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten” ifølge Ef 4:24.

Når et menneske kommer til Gud, skjer det altså IKKE en renselse og helbredelse av den gamle personligheten. Guds Ånd skaper et helt nytt innvortes menneske som aldri tidligere har eksistert. Den troende er dødt bort fra det gamle syndemennesket og et nytt menneske, en ny skapning, har blitt til i den troendes hjerte.

En livslang prosess

Gud vil at det nye livet – Guds nærvær og herlighet – mer og mer skal prege den troende.

For at det skal skje, begynner nå en langvarig prosess i vedkommendes indre, en vandring der den troende ledes av Guds Ånd.

I det øyeblikk et menneske blir en troende, inntar vedkommende sin stilling – sin posisjon i Kristus. Det betyr at den troende alt nå er rettferdiggjort og helliggjort, det vil si at det er satt til side for Gud – og at den troende alt nå har liv, seier, velsignelse, fred, rettferdighet og hellighet.

Selv om den troendes stilling er med Kristus, høyt ”over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme” (Ef 1:21), så er ikke den troendes stilling det samme som den troendes vandring…

Alt hva den troende har og er på grunn av sin stilling i Kristus, må det få kunnskap om og benytte seg av i sin vandring med Kristus under Den Hellige Ånds ledelse over en åpen Bibel.

Dermed begynner en livslang vandring hvor vi vokser i nåde og kjennskap til Kristus Jesus og alt hva vi har og er på grunn av ham.

Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. 2Kor 2:14

Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. 2Kor 3:18

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. 2Kor 4:16

Helliggjørelse

Å vandre ut fra og i trå med stillingen vi har i Kristus kalles helliggjørelse. Den begynner ved gjenfødelsen når den troende blir helliget, satt til side for Gud. Deretter fortsetter helliggjørelsen hele livet.

Kristne har ofte hatt ulike oppfatninger av hvor helliggjort en kan bli her på jorda. Alle kristne vet at alle er hellige når de kommer til himmelen. Da er vi ”helliggjort”. Men hvor mye av dette skal skje på jorda?

Én ting er å si at vi på grunn av vår stilling har fått del i ”Kristi fylde” (Kol 2:9-10). Noe helt annet er det å påstå at vi er fullkomne i vår vandring her på jorda…

Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbaret for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus. For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft. Kol 1:26-29

Noen kristne har i det hele tatt ingen tro på vekst eller at de kan bli bedre. Andre har trodd at de kan bli fullkomne her og nå. Sannheten ligger et sted midt imellom… Ånden helliggjør, og vi vokser mer og mer. Men i denne vandringen opplever vi en enda større avhengighet av ham. Mer og mer ser vi at ”alt er mulig for den som tror” (Mark 9:23), og samtidig ser vi at ”uten meg kan dere intet gjøre” (Joh 15:5).

Kampen mellom kjød og ånd

På grunn av synden ble mennesket helt ødelagt. Men Guds nådes verk er mye større og sterkere enn det djevelen gjør gjennom synden.

… der synden ble stor, ble nåden enda større! Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. Rom 5:20-21

Guds evne til å gjenopprette, hellige og fullkommengjøre er mye større enn syndens evne til å rive ned, skade og ødelegge. Men det betyr også at dette er noe som ikke er fullført…

Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Fil 3:12

I vår vandring er vi ikke fullkomne. Men den fullkomne bor i oss!

Bibelen beskriver mennesket som ”ånd” og ”kjød”. Mennesket er ”ånd” og ”sjel” og ”legeme” (kropp).

Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 1Tess 5:23

Når mennesket blir født på ny, tar Guds Ånd bolig i dets ånd.

For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Rom 8:14-16

Men mennesket har også en sjel som tar imot inntrykk fra kroppens forskjellige sanser. Disse sanseinntrykkene som sjelen registrerer former menneskets oppførsel.

Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. Rom 12:2

Samtidig kommer andre inntrykk fra det gjenfødte menneskets ånd, der Guds Ånd nå har tatt bolig. Den Hellige Ånd vil hjelpe og lede den troende for å likedanne vedkommende med Guds Sønns bilde og føre ham til stadig større avhengighet av Kristus.

For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre Rom 8:28-29

Den Hellige Ånds impulser fanges opp av sjelen og manifesteres i kroppen gjennom et liv i lydighet og tro.

Men det troende mennesket har også noe annet, nemlig sitt ”kjød”. Det pågår en knallhard kamp om menneskets sjel.

For det 1ste er det troende mennesket satt fri fra djevelen som nå begynner å true, hate og angripe.

Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet … Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ef 6:11-12.16

Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Jak 4:7

For det 2dre var det under sitt gamle liv i synden opplært til et liv i selviskhet, opprør og synd. Samtidig som det i sitt indre menneske har en lengsel etter Gud, virker de motsatte kreftene i vedkommendes kjød.

For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Rom 7:22-23

ALTSÅ: I ditt hjerte vil du tjene Gud. Dette manifesterer seg i ditt sinn. Men i kroppen din herjer kjødet, og i ditt sinn kjemper dette mot det som Guds Ånd vil i ditt hjerte.

Ingen forpliktelser overfor kjødet

For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra synden og dødens liv … Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. Rom 8:2.12

Kjødet er den delen av din personlighet som ALLTID kjemper mot Gud, som vil gjøre opprør og som tror at det kan leve uavhengig av Gud.

Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.Rom 8:7

Kjødet kommer du til å kjempe mot så lenge du lever. Men det betyr allikevel ikke at du ikke kan leve i seier og frihet. Du skylder nemlig ikke kjødet noe som helst! Du trenger ikke å følge dets begjær.

La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. Rom 6:12

Gud har gitt deg sin Ånd, slik at du kan kjempe, få overtaket og seire over kjødets gjerninger.

For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve. Rom 8:13

Den Hellige Ånd leder hver enkelt troende, slik at vedkommende blir stadig mer avhengig av Jesus, stadig mykere og mer mottakelig for Åndens stemme, stadig mer villig til å avlegge sin selviske, opprørske og uavhengige livsstil. På den måten får vi ikke bare tilgivelse for synd, men også seier over synd. Men frihet fra synd, i den forstand at den virkelig forsvinner, det vil vi ikke oppleve før himmelen, i herligheten.

Når et menneske blir frelst, og kanskje får en sterk frelsesopplevelse, er det allikevel bare et åndelig barn.

Apostelen Johannes beskriver den troendes trinnvise utvikling:

Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde. 1Joh 2:14

Apostelen Paulus beskriver mennesket som 1 av 3 i 1Kor:

Men et sjelelig menneske (= en som ikke er født på ny) tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. 1Kor 2:14

Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Melk gav jeg dere å drikke, ikke fast føde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det. For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis? 1Kor 3:1-3

Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme. For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn. 1Kor 2:15-16

Det nyomvendt menneske kan være svært kjødelig. På tross av sine opplevelser med Jesus kan det faktisk oppføre seg nøyaktig like selvisk som et uomvendt menneske. Det er denne umodne oppførselen som Guds Ånd vil forandre, forvandle og foredle ved hjelp av helliggjørelsen. DERFOR taler Ordet om kampen mellom ”kjød” og ”ånd”.

For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Gal 5:17

Dersom vi vandrer i Ånden, kommer vi ikke til å gjøre det kjødet begjærer.

Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. Gal 5:16

Kjødets sinn, holdninger og gjerninger skaper nederlag og død i den kristnes liv. Men Åndens frukt skaper liv, fred og herlighet.

Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. Gal 5:19-23

Men herlighet og ære og fred skal hver den få som gjør det gode, både jøde først og så greker. Rom 2:10

Etter herliggjørelsen – i himmelen

Når et troende menneske dør, så går det inn i det tredje stadium av sin frelse.

Gjenfødelsen er første stadium. Det er frelsens begynnelse når menneskets ånd blir skapt på ny.

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 2Kor 5:17

Helliggjørelsen er andre stadium, det den troendes sinn og liv blir fornyet, og der vedkommendes sjel blir frelst.

Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler. Jak 2:1

Herliggjørelsen er tredje stadium, den endelige frelse. Da forlater det troende menneske sin døde kropp og går til Gud, inn i evigheten.

Når så Gud har fullført sitt verk i historien, og det blir ”nye himler og en ny jord” (2Pet 3:13), får også den troende en ny, frelst og herliggjort kropp.

For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke oppstår, hvorfor lar de seg da døpe for dem? Og vi selv, hvorfor utsetter vi oss hver time for fare? Jeg dør hver dag – så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre! Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesus, hva gagn hadde jeg så av det? Dersom de døde ikke oppstår, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi! Far ikke vill! Slett selskap forderver gode seder. Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det. Men en kunne si: Hvordan oppstår de døde? Hva slags legeme trer de fram med? Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør. Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn – om det nå er av hvete eller av et annet slag. Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme. Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene – stjerne skiller seg fra stjerne i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft. Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme. Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske. 1Kor 15:25-49