«Be, så skal dere få… For hver den som ber, han får.» 

De som er omkring Jesus, elsker å be. De leter gjerne etter bønnestundene, da de sammen med Jesus får samtale med Faderen i det skjulte.

De vet at de ikke behøver å være alene med en eneste bekymring. De lar Faderen få kjennskap til deres ønsker (Fil 4:6). Og de tar imot fra Faderen og blir rike – «himmelrike». I bønnen får de også kjenne til Faderens tanker:

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren» (Jer 29:11-14a).

De som vil bli rike i Gud, søker ofte inn i det nærværet. De ber også når de går, som Jeremia skriver; han sier Herren hører før Herren lar seg finne… De forstår mer og mer hemmeligheten i å «be uten opphold» (1Tess 5:17). Og der får de opplevelsen at Far i himmelen gir gode gaver til dem som ber ham!

«Dere har ikke, fordi dere ikke ber», skriver Jakob (Jak 4:2). «Den som ber, han får», sier Jesus.

Bønnen er det to tomme hendene som strekkes opp mot Faderen for å ta imot det han vil gi.

«Han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber om eller forstår…» (Ef 3:20).

«Let, så skal dere finne… Den som leter, han finner.»

Her tar Jesus et steg videre i bønnen. Iveren øker. Man må kanskje vente på bønnhørelsen. Man undrer seg og søker og lengter. Hele tiden hører Gud vår bønn. Men han drøyer med svaret. Det er tydelig at han vil lede oss videre og gi oss erfaringer som man ikke kan få om man ikke leter.

Hans bønnesvar er ikke aldeles vilkårsløse. Vi må lære oss å be i Jesu navn, sammen med Jesus – med Jesu hjertelag og sinnelag – og i tillit til Jesus (Joh 14:13-14 og 16:23-24). Vi skal ikke be med hjernen, der vi forvandler Gud til vår ydmyke tjener, som åpenbarer seg hver gang vi og Aladdin gnir på bønnens lampe. Det er å gjøre bønnen til magi. Vi må lære oss å be med hjertet, som Jeremia skriver:

«Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren» (Jer 29:13-14a).

«Bank på, så skal de bli lukket opp for dere… Den som banker på, skal det bli lukket opp for.»

Nå fører Jesus oss et skritt videre inn i bønnens hemmeligheter. Det finnes stunder da Gud synes så langt borte. Jeg roper og plages og tviler og spør.

«Hvorfor er du så langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengselstider?» (Sal 10:1).

I Salmenes bok finner vi mange bønner, som hjelper oss til å uttrykke vår nød. Det man kan legge merke til i disse salmene, er at de ofte begynner i et rop om hjelp, men de slutter i tillit og lovsang. Se for eksempel i Sal 10 og 22.

Når Gud synes å gjemme seg, får vi banke på. Komme med iver i vår bønn. Og Gud hører vår bønn.  Han leder oss gjennom vårt mørke. Ja, kanskje også der i den mørkeste dalen får jeg oppleve at han er med meg (Sal 23).

«Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!» (Jes 50:10).

Han gir ikke sitt barn «en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk». Det gjør slett ikke vi heller, «som er onde» og selviske og fanget i vårt eget; vi gir ikke slike gaver til våre barn.

Gud er en god Far som gir gode gaver. Han gir «gode gaver til dem som ber ham». Parallellteksten hos Lukas sier at han gir «Den Hellige Ånd til dem som ber ham» (Luk 11:13).

Kan vi finne noe sikrere, større, stødigere, mer trøstefullt og rikere – himmelrikere – enn dette?

Det er forskjell på å be og å lete og å banke på. Du ber ikke som du leter. Du leter ikke som du banker på. Du banker ikke på som du ber. Men Guds løfte om svar er like sikkert uttalt over både be-bønner, lete-bønner og banke-bønner. Hver og en av dem har noe viktig å lære oss om Gud, oss selv, om de livsvilkårene vi lever i og om det perspektivet vi får ha over våre liv, vi som kjenner og er kjent av Gud.