Paulus var vant til å være på sjøen. Før han forliste i Apg 27 hadde han vært i 3 lignende situasjoner. Når det ble spørsmål om de skulle bli i havnen eller reise på tross av dårlige værmeldinger, så var han for så vidt meningsberettiget. Men offiseren som var der med sine soldater for å føre noen fanger til Roma, hørte mer på kapteinen og skipsrederen enn på Paulus. Nå var jo ikke Paulus sjømann av yrke. Han var teltmaker… Og en av fangene offiseren skulle ha med seg til keiseren i Roma.

De dro videre, rett inn i storm og livsfare. Lurer på hva de følte den 14. natten etter at de hadde forlatt Kreta: Skipet knaket i ledda, vinden hylte, og bølgene slo over dem. Det var som om himmelen hadde lukket seg over dem: ”Da verken sol eller stjernet viste seg på flere dager, og det veldige uværet fortsatte, var det far nå av forbi med alt håp om redning.” (Apg 27:20). De ventet bare på at skipet ble splintret i småbiter og at de gikk mot graven i havet. De hadde ikke fått mat i seg på lenge, var søkkvåte av regnet, overtrøtte, og livredde.

Paulus sover i stormen! Og drømmer om engler, lytter til dem… Han vet at Gud tar aldri feil av veien. Det hjelper Paulus til å være så stille i stormen at han får hvile.

Paulus kom om bord som fange. Han var lenket til soldater som gjorde sine vaktskifter hver 4. time. Mulig at mannskapet unngikk ham. Mennesker i lenker har aldri vært attraktive. Men i stormen viser mannen i lenker seg som den mest handlekraftige. Offiseren, soldatene, skipsrederen, mannskapet og de andre fangene forstår at dette er en ”Kongelig livredder”, et Guds menneske som er skapt til å stå over omstendighetene, utfordre dem og lede andre gjennom og ut av det umulige: ”Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.” (Sak 4:6).

Sjøfolkene sitter ikke stille på skipet i stormen, men de prøver å rømme fra skipet, i livbåten (Apg 27:30-32). Det er vel ikke akkurat en sjøsterk idé!? Og Paulus gjør offiseren oppmerksom på det. Han setter en stopper for det og Paulus setter mot i dem, i Apg 27:33-36: Alle står rundt ham – offiseren, kapteinen, skipsrederen, sjøfolkene, soldatene, fangene – 276 i alt. Paulus kan ikke bryte sine egne lenker, men han bryter brødet, mens han ser opp til Gud og takker.

Å bryte brødet = å være ærlig og åpen med Gud om at du trenger Hans hjelp. Vi erkjenner og bekjenner at nøden er ordentlig! Men også at hjelpen er ordentlig, fra Gud.

Vi opplever alle stormer i livet. Midt i stormer går det an å få eie et rolig hjerte og som Paulus få lytte til Guds stille tiltale, under stormkast og hissige, hylende vinder. Du kan også ”bryte brødet». Du kan også være en som leder andre ut av ”uværet” fordi du selv er ledet av Gud.

1. Paulus tilhørte Gud

”For i natt stod det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa…” (Apg 27:23). Han så samme stormen som sjøfolkene, men så ikke det samme i stormen: ”Dette er min Fars verden. Denne natten tilhører min Far og jeg tilhører Ham. Han elsker meg, slipper meg ikke og forlater meg ikke. Hele denne verden er likesom et veldig hus, min Fars hus. Jeg er trygg. Min Far er sterkere enn stormen.”

Vi som tror på Jesus kan si som Paulus: ”Den Gud som jeg tilhører”. Jeg vet jeg er hans fordi han kjøpte meg med Jesu blod. Og har Han betalt prisen for mitt liv med Jesu liv, kommer han ikke til å glemme meg når jeg er i fare! Han har ført meg til seg selv ved sitt Ord. Han har bundet meg til seg med evige bånd, en evig pakt, idet jeg ble døpt til Hans navn. Jeg bærer Hans segl, Guds Ånd, i mitt hjerte; tegnet på at Gud eier meg. Han kan umulig glemme meg! Mørket er ikke for mørkt for Ham. Guds ser meg! Stormen kan ikke kvele våre samtaler. Gud hører meg!

2. Paulus var i Guds tjeneste

”For i natt stod det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa…” (Apg 27:23). Han var på vei til Roma. Han hadde bedt om å få komme dit, for hvis han kom dit så kunne han undervise hele verden! ”Alle veier fører til Rom…” Og ut fra Rom! Paulus hadde nok ikke tenkt at han skulle komme til Roma som fange, lenket til en romersk soldat på et skip som så ut til å gå under for en storm. Når vi ber Gud om noe, sender Han gjerne svaret på en annen måte enn det vi forventer. Selv om innpakning kan være heslig, er det alltid noe herlig i pakken: Gud sender Paulus til Roma. Gud fører Paulus helt fram. Gud ser til at keiseren betaler for billetten.

Paulus visste at han var på Guds vei. Gud satte kursen. Paulus var trygg på at selv om han forlot en god havn og kom inn i en storm, så var han i Guds hånd. Å vite at vi er på den veien Gud vil ha oss, stiller hjertet til ro midt i brølet fra bølgene som bryter over oss. Møter vi farer, så tar Gud ansvaret. Han er med oss alle dager (Matt 28:18-20). Når du gjør det Gud gjør, kan det storme. Det er ikke annet å vente fra Motstanderen enn motstand, motvind. Men frykt ikke for stormen, for Gud skal føre deg igjennom! Til og med gjennom døden (Joh 11:25-26).

3. Paulus var oppmerksom på bønnens vinger

Vinger som løfter ham opp over omstendighetene, gir ham et høyere utsiktspunkt og lar ham se det Gud ser når Gud ser det han ser. Apg 27 sier at Gud gav ham alle som seilte med skipet. Skipet var altså ikke en trussel mot hans tjeneste. Skipet var hans tjeneste. Uten bønnens vinger, kunne blikket bindes til bølgene og brytes ifra det Gud framfor alt ser etter i enhver situasjon og under alle omstendigheter: Evighetsvandrere. Verdifulle for Gud og fortapt uten Kristus. Det var 276 slike på skipet!

Bønn virker både til lands og til vanns, i stillhet og storm, ro og uro. Bruk bønnens vinger, stig opp over omstendighetene og gjenvinn Guds bilde av situasjonen og Hans blikk som balanserer det viktige i forhold til det nødvendige.

4. Paulus var klar over at hele himmelen var nær ham

En engel talte til ham. Englene var ikke bare langt opp og langt borte, men de kom ned til skipet: ”For i natt stod det for meg en engel fra den gud som jeg tilhører og som jeg tjener.” (Apg 27:23). Jeg liker engler som kommer i stormer! Fakta er at det menneske som er i sentrum av Guds vilje med livet sitt, har Gud omkring seg på alle kanter. Ingen storm er så sterk at ikke Gud kan nå deg. Ingen vind vil blåse Gud ut av kurs eller over bord. Ingen fare er så stor at ikke Gud er større. Veien til himmelen er ikke lenger ifra stormen enn ifra solkysten…

5. Paulus hadde fred med Gud i en god samvittighet

Ordet samvittighet kommer visstnok av et begrep som betyr å kjenne seg selv.

Sjøfolka kasta første lasten over bord, så skipsutstyret, så livbåten, så matvarene – og til sist: ankrene. Av og til så kvitter vi oss med alt vi tenkte vi trengte for å holde oss i live og flytende. Vi innser at de ikke kan berge oss fra det som truer oss. Da er vi i en desperat situasjon. Og på mange måter er vi da et godt ”redningsobjekt”…

Kjenner du det selv så godt at du vet hva du har satt din lit til i livet, som likevel ikke hjelper deg i livets stormer, i ”dødsskyggene”, i døden selv eller dommen deretter? – penger, utseende, hode, beina eller ulike talenter, spiritisme, tarot-kort eller spådommer, idoler, livsyn eller religioner… Du kan egentlig kaste det over bord. Men hva har du da igjen, liksom?

Kjenner du deg selv så godt at du vet om – og hvor – du tok feil av veien og kom inn i storm og bølger uten Gud i reisefølge?

• Kanskje du kan høre Guds stemme, men vil ikke være Guds stemme? Som Jonas.
• Kanskje du gir plass for noe du vet er galt? Gir du plass for hemmelige synder i ditt liv? Tillater du noe hos deg selv som du ville være den første til å fordømme hos andre?
• Kanskje du beveger deg over en lukket Bibel? Det er viktig å virke for Guds rike, men det er nødvendig å være med Gud. Verdien av vårt virke som kristne avhenger mye mer av hvem vi ER enn hva vi sier eller gjør. Det er bedre å legge ned noen av våre mange poster i ukeprogrammet enn å legge dø hjerteforholdet til Gud. Uten hjerteforholdet til Gud vil du fort frykte i stormen, og ha god grunn til det!
• Kanskje du ikke har kronet Jesus som Konge i ditt hjerte? Du er villig til å ta imot Ham som Frelser, men nøler med å gi Ham trona og gjøre Ham til Konge i ditt liv. Dersom du ignorerer Jesu herredømme, kan du umulig unngå frykten i stormen. Få krona av ditt eget hode og sett den på hode til Jesus!

Har du ikke fred med Gud i en god samvittighet? Du kan få det. Nå. Ta imot Guds tilgivelse og få nytt blikk på de omstendigheter du står i nå. De er ikke en trussel mot ditt liv med Gud. De er Guds ”landingsplass”. Du kan bare være med Gud der du er selv. Akkurat nå. La bare Gud være der – sammen med deg. Det er godt mulig Gud vil ta deg ut av ting du står i, lede deg videre, løse deg fra det, bryte med det. Men Gud starter alltid der du er!