I Jesaja kapittel 54 blir Israel sammenlignet med en kvinne som kjenner seg forlatt; uten mann, barn og hjem (= livsgrunnlaget, ”nettverket”). Gud vil gjenopprette dette, for henne. Hvordan er det mulig? Nøkkelordet til Jes 54 og Jes 55 er ”reaksjon”.

Vi trenger å reagere på det Gud gjør gjennom sin lidende tjener i Jes 52-53. Tjeneren, Jesus, har fjernet syndens skyld og skapt nye muligheter for fruktbarhet, fred og rettferdighet.

Guds folk har med Jes 52-53 fått et todelt oppdrag:

1. Reise opp Guds hus og forsamlingsfamilie (Jes 54).
2. Forkynne Guds ord om huset med de mange rom og den åpna døra, for ALLE dem som ikke kjenner Gud (Jes 55).

1. Befalingen om å vokse og gå (1-3). Bilde: Beduinteltet. Nøkkelord: Fruktbarhet. 

Det var krise, og skamfullt, for en kvinne å det gamle Israel å være barnløs. Men Israel får befaling om å synge og glede seg (1), for Gud vil gi henne så mange barn (1b) at hun vil få behov for større plass i hjemmet. Bildet som er brukt, er fra et beduintelt (2), som var enkelt å utvide ved tre grep:

Plassen skulle utvides og trygges (2)

”Utvid plassen for ditt telt” (2a). Flere tepper, lengre snorer: ”Strekk dine snorer langt ut” (2b). Forsterkning av teltpluggene: ”Gjør dine teltplugger faste” (2c). Det var behov for større bredde slik at teltet kunne romme en større familie. Det var behov for mer dybde, slik at teltet kunne stå sterkt tross storm. Og dette arbeidet skal Israel få gjøre i forventning om framtidig vokster. Uttrykket: ”For du skal bre det ut både til høyre og til venstre” (3a) betyr at de skulle utbre seg i alle retninger.

Gud lengter etter at forsamlingsfamilien skal utvides og vokse. Vi trenger å reagere på det og bygge sterkere forsamlingsbaser. Vi kan styrke forholdet til Faderen og få se mer av Guds hjerte for familien sin, og barna som forsvant, ved bønn og bibellesing i livsnære grupper i våre hjem. Vi kan legge til rette for bibelundervisning og disippeltrening for å styrke forsamlingslivet. Men vi kan IKKE vente til vi har fått i stand alt dette før vi går ut!

Flere barn (1)

Den kristne forsamlingen har del i Israels gudgitte kall, nemlig å være et lys og en velsignelse for resten av verden (Matt 5:13-16). Jesaja ser tallmessig vekst blant Guds folk. Hør: Du og jeg og vi to som tror, vi er fruktbare, men kan hende er vi ikke produktive… Vi skal få stole på Guds løfte og glede oss (1), idet vi vet av Guds ord og løfte at når vi samarbeider med Gud, vil flere mennesker bli lagt til Guds familie!

Større perspektiv (3)

Det er behov for at vi er vidsynte. Jesu evangelium er offentlig sannhet for hele verden, ikke bare dem vi liker å være sammen med. Vår oppgave er å spre den gode nyheten at Jesus døde for våre synder og ble reist opp fra de døde etter Skriftene, og at Han som regjerende Herre vil gi forlatelse for syndene og Åndens frigjørende gave til alle som vender om, tror Ham og lar seg døpe til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Resultatet av vårt arbeid skal vise frukt av 1) mennesker som får ta imot Jesus som frelser og Herre, 2) finner sin plass i forsamlingen og 3) får fylle tjeneste for Jesus i verden. Der noe av dette mangler, arbeider vi ikke sammen med forsamlingens Herre, Jesus Kristus. For det er dette Han driver på med ifølge Matt 16…

Det er ikke slik at forpliktelsen til å drive misjon er noe vi kan møte først når behovene er kartlagt og møtt hjemme i vår lokale forsamlingsfamilie – eller at DnK sier det er greit av vi gjør det… Vi må ikke først bli ferdig utlært som menneskefiskere, før vi drar ut på ”fiske”… Nettopp gjennom ”fiske”, lærer vi å ”fiske”.

2. Nødvendigheten av å prioritere rett (4-10). Bilde: Ekteskapet. Nøkkelord: Fred.

Avsnittet begynner med en av de mest vanlige befalinger i Bibelen: ”Frykt ikke” (x 366). Synet av den todelte oppgaven er så voldsom at vi kan bli redd. Gud sier at det er ingen grunn til det. Han lover at historien om det feige og veike er lagt bak oss: ”Vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme!” Skammen fra gårsdagen skal du glemme, og ”din enkestands vanære skal du ikke mer komme i hu” (4).

Jesaja bruker et bilde av ekteskapet når han skildrer vårt forhold til Gud (5-6). Profetene forkynte at Israel hadde vært en troløs hustru og hadde gått etter andre menn (= guder). Gud kommer med tre forsikringer:

Gud vil gjenopprette forholdet (7)

”Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.”

Perioden med brutte relasjoner ble møtt og mettet med Guds kjærlighet – fangenskapstiden er ubetydelig sammenlignet med den kjærligheten Han viser når han fører sin hustru (= Israel/ forsamlingen) hjem igjen.

Guds godhet er uendelig stor (8)

”Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser.”

Guds kjærlighet er evig (10)

”For som Noahs flom er dette for meg. Likesom jeg sverget at Noahs flom ikke mer skal gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg.”

Gud inngikk en pakt med Noah etter syndefloden. På samme måte lover han sin hustru at han aldri skal straffe henne igjen. Gud vil inngå en evig pakt i kjærlighet og nåde. Det skjer ved Jesu blod på Golgata kors.

Da Israel var i fangenskapet gikk de etter andre guder. Gud kaller sin hustru, sitt folk, sin forsamling – deg og meg – bort fra troløse forhold til et intimt fellesskap med seg. Fristelsen til å søke andre guder er alltid der. Iblant er det temmelig tydelig, som når vi bruker opp livet for penger, sex eller makt. Til andre tider er avgudsdyrkelsen mer skjult, som når vi blir fristet til å sette tjenesten foran forholdet til Jesus. Det er selvsagt godt med glede i tjenesten, men gleden i Herren er vår styrke! Det er selvsagt godt med kjærlighet til tjenesten, men vår primære kjærlighet skal være rettet mot Herren, som vår ektemann. Ingenting, ikke en gang døden, kan ta fra oss det evige forholdet (Rom 8:35-39).

3. Løfte om seier (11-17). Bilde: Hjemmet. Nøkkelord: Rettferdighet.

Gjenoppbyggelsen av muren rung Jerusalem under Nehemjas ledelse, står sammen med Jes 54 som et bilde på oppbyggelsen av Guds hus og forsamlingsfamilien.

Gud lover at Jerusalems herlighet skal bli gjenopprettet (11-12).

Dette er et bilde av skjønnhet, en by som avspeiler Guds herlighet (jf Rom 8:29).

Gud lover underfulle privilegier til folket i Jerusalem (13)

”Alle dine barn skal være lært av Herren og dine barns fred skal være stor” (jf Jes 50:4).

Nå skal hele Guds folk ”være lært av Herren”. De vil få den ekspertise som kreves for gjenreisningen. Gud vil lære dem og vise dem hva de skal gjøre. Han vil la sitt øye hvile på dem og gi dem råd (jf Sal 32:8 sml Apg 1:8, 1Pet 4:10-11).

Gud lover Jerusalem beskyttelse (14-17)

”Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet.”

Jesu gjerning, slik den er skildret i Jes 53, gikk ut på å ”rettferdiggjøre de mange” (Jes 53:11). Guds folk blir godtatt helt og fullt gjennom Jesu frelsesgjerning, og de er rettferdige i Guds øyne (se Rom 8:1). Og Han lover forsamlingsfamilien beskyttelse: At den skal være ”langt fra angst”, du ”skal ikke ha noe å frykte” (14b, = indre uro). At redsel ”skal ikke komme nær til deg” (14c, = angrep utenfra).

Gud er suveren: Intet angrep vil lykkes fullstendig, for Herrens folk er – i Herren – sterk nok til å seire (15-17). Selv om Gud lover beskyttelse, lover Han ikke at det ikke skal komme angrep eller bli problemer. Det er ikke til å unngå at gjenoppreisningen møter motstand. Det gjaldt Jesu tjeneste, og det gjaldt profetene før Ham og apostlene etter Ham. Men på grunn av Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse, kan vi med frimodighet si at ”ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang” (17a).

Guds visjon er mye større enn vår! Den strekker seg ut til hele verden (Matt 28:18-20). Vi bør ikke slå oss til ro med noe mindre for Jesus, flere forsamlingsbaser, mange flere husfellesskap og hovedkvarter for vekkelse og misjon. Dette er ikke et valg, men veien vi kalles til å vandre:

”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!” (Matt 4:19).

Å leve ut Jes 54 er en reaksjon som er verdig Jesu aksjon i Jes 53 og som tar oss i posisjon til å ta imot dem vi kaller inn til Guds familie i Jes 55. La oss vente store ting av Gud og våge store ting for Gud!