Vi er ved Tiberias-sjøen (Joh 21:1). Det var her det begynte. En morgen Jesus gikk langs denne stranda, fikk han se Peter og hans bror Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sa: ”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!” Og straks forlot de sine garn og fulgte ham (Mark 1:16-18). Mye har skjedd i Peters liv siden dagen Jesus kalte ham til å være der han er. Han har sett mye. Hørt mer. Erfart høyder. Og dype fall like til fornektelsens tre tragiske setninger over en kullild i yppersteprestens gård (Joh 18:18).

Jesus har stått opp fra de døde, vist seg for disiplene, og Peter. Men likevel… de drifter og går på avstand… går seg bort. Jesus leter dem opp. Det er Hyrden ifra Sal 23. Den gode hyrden ifra Joh 10 som legger ned sitt liv for å løfte opp, bære og berge sine kjære, det er godhet og miskunn som etterjager, likesom i Luk 15:1-7…

Å være bortkommen, er noe av det verste som kan hende et menneske. Når du er gått deg bort, er det flere følelser som vil ta bolig i deg: Frykt fordi du ikke vet hvor du er. Frustrasjon fordi du ikke finner veien hjem. Utmattelse av å gå og lete etter den riktige retninga. Flaut fordi du ikke klarte å holde på retninga. Så mens du svinger fram og tilbake, i det ytre landskapet, uten at det hjelper deg hjemover – så svinger du også fram og tilbake, i det indre landskapet, mellom selvmedlidenhet og selvrettferdighet.

Det er tider da mennesker som vil følge Ham, går seg bort. Det er flaut å oppdage, det er slitsomt å gå uten trygghet for retninga, det er frustrerende å ikke klare å finne veien tilbake selv – og i bunn og grunn skremmende at vi ikke klarer dette av oss selv… Men tørster du etter det, egentlig? Er du sulten på nåden? Kjærligheten som stadig etterjager deg og gir deg å følge etter Jesus?

Åndelig sultne ville gjerne møte Jesus. De søker til Ham, likesom vakuum søker innhold. ”Tollere og syndere” kom uten skjulte motiv. De kom ikke for å smøre Ham, men de ”holdt seg nær til Ham for å høre Ham” (Luk 15:1).

Åndelig sultne mettes av Ham. Jesus til-fred-stiller søkende, sjeler som er sultne på nåden: ”Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.” (Matt 5:6).

Har du lagt merke til at Jesus snakker til ”Simon, Johannes sønn”, ved Tiberias-sjøen? Ikke ”Peter”, som betyr ”klippe” (Matt 16:18). Det er fort gjort å gjemme seg bak et tillitsverv eller en tittel – eller en riktig læresetning, et klart uttalt standpunkt. Når Jesus kommer til meg og spør: ”Roald, elsker du meg mer enn disse? Elsker du meg? Har du meg kjær?” Da nytter det ikke å svare: ”Jeg har vært ungdomsleder, forkynner, bibellærer, skoleprest, pastor, forsamlingskonsulent, lederveileder, mentor, studieleder, rektor…” For Jesus ser etter mitt hjerte, min tillit og kjærlighet som gjør at jeg går i retning av Ham og ikke tittelen over hodet mitt, eller min åndelige CV.

”Toller og syndere” innser at de er i dyp åndelig krise. Og de innrettet seg deretter… Før et behov kan dekkes må det avdekkes; at vi ser, erkjenner det vi ser og bekjenner det vi ser: Vi har et behov vi ikke kan bøte! Vi er syndere alle sammen – og tollere, for så vidt som vi ikke lever for andre, men bruker andre for å overleve selv.

I 2009 var eg 36 år og margende sliten av å være en meningsbærer, setningsflytter, speile meg i ytre forventninger i stedet for min Fars hengivenhet, som er utstilt på et kors. Da fikk jeg hjelp til å se det store i inkarnasjonen: Gud sendte sin sønn til verden… Veien kom meg i møte!

Kjærlighet som etterjager. En vei som kommer deg i møte. Fortellingen om sauen som gikk seg bort.

• ”En sau” – eller et lam – står i Bibelen som et bilde på et menneske som tror på Jesus som sin Herre og Frelser.
• ”En bortkommen” i Bibelen er som regel et menneske som aldri har kommet til tro. Det har aldri møtt Jesus, men har rotet seg bort ifra fødselen av for så vidt som vi er ”av naturen vredens barn” (Ef 2:3 jf Jes 53:6).
• ”En bortkommen sau”… Det betyr at Jesus forteller om mennesker som tror på Ham – og som har kommet bort fra Ham. Det er slått inn en kile av en eller annen karakter inn mellom deg og Ham som vil lede deg hjemover.

Den bortkomne sauen sin selvvalgte stilling: Den er kommet bort. Den var i drift, fokusert på seg selv, innkrøkt i seg selv og sine egne behov og vurderinger. Korttenkt betatt av tanken på å få dekket kortsiktige behov. Den så ikke seg selv i forhold til fellesskapet. Den var ikke oppmerksom på hvilken vei Hyrden valgte.

Den bortkomne sauen sin umotiverte, overraskende og ufortjente redning: Den ble sett etter, etterlyst, søkt etter, lett etter. Hyrden søker sauen. Han la hele sin tid og energi inn i søket etter den ene bortkomne. Vi ville trolig prioritert høyt de 99… Jesus prioriterer den ene som om den var den eneste!

Hyrden ville ikke gi opp før Han fikk løfte opp den bortkomne sauen. Han var aldri ute etter å ta den bortkomne sauen. Han ønsker bare igjen å ta seg av den og ta vare på den. Han bruker ikke noen krefter på å kjefte, bare trøste og bære. Den bortkomne er preget av frykt, frustrasjon og utmattelse. Den er for svak til å gå Hyrden i møte på noen som helst måte. Kjenner ikke riktig retning, eier ikke kraft. Den er endatil for svak til å gå med Hyrden. Men likevel gir nettopp denne sauen Hyrden himla glede!

Sauen gir ikke noe, gjør ikke noe.. Men den hører Hyrden og lar seg bære. Den gir Hyrden tillit og Han bærer den hjemover; tilhørighet, tilfredsstillelse, trygghet (jf Esek 34:12.15-16).

Kerubene roper. Serafene synger. Englene danser. Faderen smiler og det er himla glede i himmelen. Fordi: Et forlatt fellesskap blir et fornyet fellesskap. En søkende, forvirret og forvillet evighetsvandrer til-fred-stilles hos Jesus. Et Guds barn legger seg igjen i Faderens hender.

For ofte forlater vi fellesskapet med Frelseren til fordel for korttenkt og kortsiktig tidsfordriv – som ikke duger til annet enn å sette oss i drift uten himmelretning, innkrøkt i oss selv.

Tenk større! Lev nærmere! Jesus leter etter deg som lengter. Jesus kaller deg tilbake til den første kjærligheten. Jesus inviterer deg til tro; en fornyet tillit til Ham slik at du går i retning av Ham og følger Ham igjennom de veikryss livet byr deg. Jesus tilbyr deg å legge deg ned, med hele din tyngde på Hans skulder – og la Ham bære deg hjem igjen.

”Herren er min hyrde, det mangler meg ingenting.” (Sal 23:1).

Du kan gå bort fra Herren på Bedehuset… Midt i tjenesten kan du miste syn for Ham og hans veivalg (”en mann hadde to sønner…” jf Luk 15).

Tenk at Han som vet alt om oss, vil at vi skal være der Han er – at Han får forme oss og bruke oss til å bære Han navn der vi er. Fremdeles er det slik at Jesus ikke tenker på våre mange mislykkede forsøk, feilslåtte vurderinger og ukloke veivalg. Han tenker på oss og sørger for ”stekt fisk og brød” (Joh 21:9). Han vet hva vi trenger. Han gir oss det vi trenger.

Jesus vil bo hos ”den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.” Hos Jesus får du komme inn i et livgivende fellesskap og et større oppdrag: ”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!”