Prekentekst: 2M 20:3-4.7.12-17.

Hva er Guds vilje med livet mitt? Hvordan skal jeg leve for å leve rett? Hvordan få hjelp til å gjøre riktige valg i livet? Dette er spørsmål mange (unge) mennesker stiller – og bør stille. La oss se litt på slike spørsmål som har med Guds vilje og vårt liv å gjøre.

Israelsfolket har vært på ørkenvandring i 3 måneder. Når de nå kommer til Sinaifjellet, er 350 km tilbakelagt. Folket befinner seg langt sør på Sinaihalvøya, og slår leir ved foten av det mektige Sinaifjellet. Her ligger de i ro i godt og vel ett år. To viktige ting skjedde i løpet av dette året: 

1. Gud gav folket DE 10 BUD. 
2. Gud gav folket beskjed om å bygge TABERNAKLET. 

Møtet med Gud skulle vise seg å bli en av de viktigste begivenhetene i Israels historie. Her opprettet Gud en pakt med sitt folk: Sinaipakten. En pakt er en gjensidig avtale mellom to parter, med betydelige privilegier for begge parter, dersom pakten overholdes. Blir pakten brutt, betyr det dom og straff for den som bryter den. To ganger tidligere hadde Gud opprettet en pakt med mennesker: Pakten med Noah og pakten med Abraham. Sinaipakten skulle vise seg å være annerledes…

Loven, De 10 bud, er ”Grunnloven” i pakten mellom Gud og Israel. Loven er selve fundamentet som forholdet mellom Gud og Israel bygger på. Gjennom loven blir folkets daglige liv regulert, både forholdet mellom Gud og folket – og israelittenes forhold seg imellom.

Da Moses mottok loven av Gud, var De 10 bud nedskrevet på to steintavler. Det var Gud selv som hadde skrevet dem ned! Hvor mange bud som sto på hver tavle, vet vi ikke. Men fordi budene handler om TO hovedsaker, pleier vi å dele dem inn på følgende møte:

• Første tavle: 1-4. bud. Om folkets forhold til Gud.
• Andre tavle: 5-10. bud. Om folkets forhold til hverandre.

Når du altså hører uttrykk som ”den første tavle” eller ”den andre tavle”, er det denne inndelingen vi tenker på.

De første 4 budene snakker om forholdet til Gud. Og om hvordan vi skal gi Gud den plassen i livet han fortjener:

• Det finnes ingen andre guder enn Israels Gud. Derfor skal du tilbe og tjene bare Han.
• Avguder finnes ikke. De tar bare oppmerksomheten bort fra Gud.
• Ikke misbruk Guds navn. Omgås Herrens navn med respekt.
• Den syvende dag i uken er en annerledes dag. Da skal du koble ut arbeidet og prioritere fellesskapet med Gud.

De siste 6 budene snakker om forholdet oss mennesker imellom:

• Du skal ta vare på familien. Dine nærmeste i livet.
• Du skal respektere livet, og verne om alt som lever.
• Du skal omgås dine medmennesker med omsorg og kjærlighet.
• Du skal respektere grensene mellom ditt eget og det som hører andre til. 

De 10 bud har opprinnelig med forholdet mellom Gud og Israel å gjøre. Samtidig har De 10 bud viktige ting å si oss kristne i dag. De gir konkret hjelp til å forstå hva det betyr å gjøre Guds vilje i hverdagen.

Hvordan skal vi bruke De 10 bud i dag? Vi snakker ofte om ”lovens tre bruk”. Dette betyr tre forskjellige måter å bruke De 10 bud på. Jeg tror dette er en god måte å tenke på.

Lovens ”borgerlige bruk”. Dette betyr at De 10 bud inneholder lover og regler, som gjelder mennesker overalt. Uansett tro eller ikke tro. Verden er skapt av Gud. Mennesket har fått livet i gave fra Gud. De 10 bud inneholder ”bruksanvisningen” for livet for alle som er i live…

Følger vi denne bruksanvisningen, får vi glede av livet. Følger vi den ikke, går det galt for oss. Vi vil aldri nå det mål Gud har satt for vårt liv.

Loven som en ”tuktmester til Kristus”. En ”tuktemester” var en slave som hadde ansvaret for å følge barna til og fra skolen. Han hadde ikke ansvar for undervisningen, men skulle sørge for å få barna ”på plass”.

De 10 bud gir perfekt veiledning for den som vil leve etter Guds vilje. Problemet er bare at dette klarer ingen av oss. Vi er ikke i stand til å oppfylle Guds bud. Dermed blir vi lovbrytere. Syndere. Loven avslører oss, slik vi i virkeligheten er: Vi har syndet mot Gud. Vi står som syndere for Gud.

Loven setter deg ”på plass”. Du får bruk for å høre om Jesus! Du trenger en frelser!

Loven er en god ”rettesnor” for den som vil leve som kristen. En kristen er ikke fritatt fra å leve etter Guds vilje. Tvert imot. Guds barn vil leve etter sin Fars vilje.

Også her kan De 10 bud være til god hjelp. Men vi må tenke på riktig måte: Tenk deg en bil som er ute å kjører. Bilen har motor. Langs veien står veiskiltene. Det er motoren som gjør at bilen kjører framover. Ikke veiskiltene. De er der for å gi oss nødvendige opplysninger underveis.

På grunn av Jesus er vi på vei til himmelen. Den Hellige Ånd driver oss fram på veien. Og De 10 bud er ”veiskiltene” på himmelveien. Som gir oss og veiledning, og hjelper oss å gjøre rette valg i livets mange vanskelige veikryss.

Da Jesus snakket om De 10 bud, la han vekt på TO ting: Kjærlighet til Gud og til nesten. I en samtale sa han: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.” (Matt 22:37-40).

En annen gang sa Jesus: ”Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene.” (Matt 7:12). Det er også en god oppsummering av De 10 bud… Det er budet i budene!

I Bibelen møter vi to viktige ord: Velsignelse og forbannelse. Det første ordet er positivt og godt. Det andre er negativt og skremmende. På hebraisk er ordet ”velsignelse” laget av to ganske vanlige ord: ”GODE ORD”. Gud har talt gode ord, som gir liv til den som tar imot. Guds velsignelse handler om den glede og rikdom Gud vil gi den som lever etter Hans vilje. ”Forbannelse” er det motsatte. Det handler om de konsekvensene det får dersom vi lever i strid med Guds vilje. Forbannelse inneholder dom og død for den som lever ulydig mot Guds gode ord.

I avslutningen av sitt liv sto Moses fram og sa: ”Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve!” (5M 30:19). Den gangen gjaldt det Israel. I dag gjelder det oss.