Tekst: Joh 14:1-6 og 21:1-19.

”La ikke deres hjerte forferdes!” Det er ikke godt å kjenne på uro, men det er godt å erkjenne at Jesu disipler kan bli urolige. Det er nemlig noen – både blant dem som sier de tror og ikke – som går omkring med den feilaktige forestilling at er man skikkelig kristen, vil en være urokkelig rolig inni seg. Men slik er det altså ikke. Også det hjerte der Jesus bor, kan angripes av angst. En disippel trenger ikke å frykte, men han kan bli redd i ny og ne.

”Tro på Gud og tro på meg!” Jesus kjefter ikke på urolige disipler. Han gjør dem rolige. Bibelsk ”tro” stiller ditt hjerte til ro, for den stiller deg innfor Guds muligheter og makt og vilje til å hjelpe (jf Heb 11:1.6): ”Tro” på bibelsk vis er å ta tilflukt til Guds nåde i Jesus Kristus. Det gir deg en sikker stilling! Troen er også tillit til en person; du søker i retning av, du følger etter. Det tar deg ut på en spennende vandring. Å tro på Jesus er å ha Guds nåde som en grunn å stå på, en måte å gå på.

 ”I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.” Det er mye vi ikke vet om framtida, evigheten og himmelen. Men det viktigste, det som er nødvendig for oss – det får vi beskjed om. Her taler Jesus selv om Fars hus, i himmelen – med bilder så enkle at vi kan forstå dem. Her sier Herren veldig viktige ting:

I Fars hus er det plass nok – her er ”mange rom”. Ingen av Jesu venner trenger å være urolig for at det ikke er rom for ham. Og det skal heller ikke være noen mangel ved innredningen, for det er Jesus selv som ”gjør i stand” et rom for deg.

Det er ”mange rom”, men de er ikke for hvem som helst: ”For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere”. Altså: For Jesu disipler. Reserverte rom? Hva slags form for gjestfrihet er det, tenker du kanskje? Hør: Om du ba noen hjem til deg, men de ville ikke komme – hvem er da å bebreide? Du som ba dem komme eller de som ikke ville komme? Der er rom for alle mennesker. Innbydelser går ut. Men mange er ikke interesserte i en slik innbydelse. 

Farshuset med de mange rom, er ikke en lek med ord: ”Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det.” Det er som Jesus har sagt. Derfor er Jesu ord en kraftig advarsel mot å la seg binde til jorda; du hører hjemme i det himmelske! For all del: Vi skal våge å være til stede i livet, slik livet er på grunnfjell og jord. Men vi skal få ha en himmel over, leve under Guds perspektiv og ikke Djevelens skamskårne som bare strekker horisonten fra vugge til grav.  

Jesus som kom, kommer tilbake: ”Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.” Han nevner ikke noe tidspunkt, heller ikke ved hvilken anledning det vil skje. Derfor har vi to muligheter:

• Jesu gjenkomst. Da vil han komme og hente sine. Blir du med den dagen? Vet du det for sikkert? Da vet du like sikkert at det er ikke alle som blir med. Du vet du kan gjøre en evig forskjell for andre evighetsvandrere mens du venter på at Han som kom, kommer igjen: Du som har del i frelsen, kan dele frelsen – være en giver, ikke en gnier.  

• Disippelens død legger ikke Jesu løfte dødt – det gjelder like godt: ”Jeg skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er”, sier Jesus. Djevelen vil like til det siste prøve å ta oss og føre oss bort som sitt bytte. Men selv i møte med døden, den såkalte ”siste fiende”, er Jesus der og tar oss til seg. Slik blir døden totalt ydmyket. Det er bare dødsbra! For i stedet for å skrike mot oss: ”Den du elsker dør!” Så må døden stille godta å være en dør fra en verden som ligger i det onde (1Joh 5:19), til vår Fars hus, i himmelen. Slik kan Jesus – og bare han! – bruke det bitreste til det beste. Kanskje kan du nå bedre forstå det Johannes skriver i Åp 14:13 om disippelens død: ”Salige er de døde som dør i Herren fra nå av.” Salig = Gratulerer… og det er grunn til å gratulere!   

Du trenger en vei til himmelen. Det finnes en vei til himmelen. Det finnes bare en vei til himmelen: ”Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet.” (Joh 14:5-6a). Jesus er den eneste veien til himmelen. For å utelukke enhver mulighet for feiltolkning sier Jesus: ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Joh 14:6b). Tankebygninger reiser seg straks mot ham og skriker i våre hoder: ”Hvordan kan han vite det?” Jesus svarer selv: ”Jeg er sannheten.” Du må ta stilling: Enten er mannen gal. Eller så er han ond. Eller så er han Guds Sønn, verdens Frelser – ditt eneste håp om komme ut av livet levende… Alternativ finnes ikke!

Vil du ta bolig i Himmelen skal du ta imot Jesus på jorda: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus” (Joh 17:3). Ditt forhold til Jesus er avgjørende viktig for din fortid, nåtid og framtid: ”Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet” (Joh 5:24).

Bli med meg til Joh 21. Vi er ved stranden tidlig om morgenen. Jesus tenner en kullild, steker fisk og varmer brød. Han legger til rette for et måltid mat og et møte med sine venner, særlig Simon Peter. 

Vi er ved Tiberias-sjøen. En morgen Jesus gikk langs denne stranden, fikk han se Simon Peter og hans bror Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sa: ”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!” Og straks forlot de sine garn og fulgte ham (Mark 1:16-18). Mye har skjedd i Peters liv siden dagen da Jesus kalte ham til å være der Han er. Han har sett mye. Hørt mer. Erfart høyder, og dype fall like til fornektelsens tre tragiske setninger over en kullild i yppersteprestens gård (Joh 18:18).

Vi er tilbake til framtiden: Det var her de ble kalt til å være sammen med Ham og han ville gjøre dem til menneskefiskere. Derfor slår hjerte litt fortere idet Simon Peter sier til de andre: ”Jeg går av sted for å fiske!” Og det blir ikke roligere idet de sier til ham: ”Vi går også med deg!” Men den natten fikk de ingenting. De møtte ikke Jesus på det stedet de selv valgte. Han stod på det stedet der de valgte å bryte med det han kalte dem til å være: Hans etterfølgere og menneskefiskere.

Skal du gå med Jesus igjennom livet ditt da skal du gå tilbake til det stedet i livet der du forlot ham til fordel for dine egne mål og verdier. Han står der. Venter på deg. Det hjelper ikke at du sier du skal gjøre noe for Jesus mens du jager mot dine egne mål. For Han sier han vil være din Frelser og Herre – og gjøre deg til menneskefisker. Du skal få være ambisiøs, men på Jesu vegne! Du er skapt til det. Frelst til det. Kalt til det. Designet til disippelskap.  

Noen har kalt samtalen over kullilden ved Tiberias-sjøen for Peters ”eksamen”. Det var i alle fall en vanskelig prøve for Peter. For dette er ikke en prøve på Peters kompetanse eller kunnskap. Jesus vil ha Peters hjerte, hans kjærlighet.

Jesus sløyfer æresnavnet Peter, som betyr ”klippe” (Matt 16:18). Nå snakker han bare til ”Simon, Johannes’ sønn”. Ingen tittel å gjemme seg bak: 1) ”Elsker du meg MER ENN disse?” 2) ”Elsker du MEG?” 3) ”Har DU meg kjær?”

Tenk Han som vet alt om oss, vil at vi skal være der Han er, at Han får forme oss og bruke oss så flere får leve og fly fortapelsen. Du finner Jesus der du valgte å gå bort fra Ham for å følge dine egne planer. Han står der. Han venter på deg. Ikke for å ta deg. Men for å ta vare på deg.

Jeg ber for deg: At du skal settes fri fra djevelens løgn om at du må prestere livet før du dør. At du skal få komme inn i et livgivende fellesskap med Ham som sier: ”Følg meg!” Og få ta del i et større oppdrag: ”Jeg vil gjøre dere til menneskefiskere!”