Tekst: Joh 4:3-19.

Djevelen står ikke for sann eksistens. Djevelen lyver for menneske om livet, tilværelsen, Gud og menneskets hensikt og verdi. Og slik leder djevelen mennesker til å gå tvers gjennom livet uten å begynne å leve. Djevelen rår ved døden og holder mennesker i trelldom under redsel for døden (Heb 2:14-15). Han holder mennesker i fangenskap under et vrengt bilde av tilværelsen og skaper et press for å prestere livet før døden: Du har tida fra vugge til grav på deg til å skaffe deg selv livskvalitet…

Vi avslører ikke så lett det vrengte før det rette stiller seg ved siden av, før Jesus kommer inn i livsrommet med sitt lys og får åpne våre øyne og utvide perspektivet: Livet er lenger enn i fra vugge til grav – i begge ender… La oss se hva som skjer når Jesus får bryte Djevelens løgnbilde og lenker og sett menneske fri til å leve med Gud. Jesus møter et menneske som ikke søker Ham – verken til livssyn, liv eller livsstil. Et menneske som lever i dødens rom uten syn for å søke Guds rike eller evig liv (Matt 6:33).

Jesus var på vei fra Judea til Galilea, og det står at han ”måtte da reise gjennom Samaria” (Joh 4:3-4). Han skyldte ikke Samaritanerne noe. Han burde tatt veien langsetter Jordandalen for jøder var uønsket i Samaria (Luk 9:51ff). Jesus stopper utenfor byen Sykar, ved Jakobs brønn. Det er ved ”den sjette time” (Joh 4:7). Altså kl 1200-1300, den varmeste tiden på døgnet. Jesus er sliten. Disiplene blir sendt til byen for å kjøpe mat (Joh 4:8 = grensesprengende!).

Det kommer ”en kvinne fra Samaria” til brønnen ved ”den sjette timen” (Joh 4:7). Vanligvis kom man siste timen før sola gikk ned og hentet da vann for et helt døgn. Da ble også kunngjøringer kunngjort, forretninger avsluttet, siste nytt fortalt og baktalt og ”TV2-debattert” (= kjappeste kjeften vinner). Det gikk hun utenom. Flere kilometer midt på dagen for å slippe flere sår i hjerte og sladder rundt sin livsstil. Samaritanene holdt fast ved lovene i Mosebøkene. Denne kvinna gjorde det ikke. Hva tenker hun da, når hun ser en jødisk mann ved brønnen, i sin fritime: Mann – Kvinne. Jøde – Samaritan. Guds Sønn – Mennesket. Den eneste fri for synd møter en som lever i synd. Dommeren møter en som lever under dom. Mellom disse er det ingen fordømmelse!

Jesus møter ikke kvinna med vonde ord, men sier: ”Gi meg å drikke!” (Joh 4:7). Jesus beveger seg ut på ”bortebane” for å lytte, forstå og formidle frelse. Jesus viser kvinna overraskende godhet, umotivert vennlighet. Det motiverer henne til å ta initiativet og søke nærmere, nå når Han er der foran henne. Nådetid er ikke nødvendigvis lik levetid (Jes 55:6-7)!

Jesus tar initiativet for å formidle ”Guds gave”. Han kaller det ”levende vann” (Joh 4:10.13-14). Det er kildevann, rennende vann. Det var slikt vann i Jakobsbrønnen, men det kan også bety Den Hellige Ånd og det evige livet. Kvinna hører Jesus taler som om Han har evig liv og Den Hellige Ånd å gi henne. Det var ikke ukjente begrep, hun hadde hørt dem før. Men gratis? At hun skulle få om hun ba?! Hun møter en uventa og raus kjærlighet når hun møter Jesus. I stedet for å slave under satan i frykt for døden, blir du med Jesus satt fri til å leve under Guds nåde, og bli det du er skapt til å være som Guds barn og medarbeider.  

Kvinna stiller to spørsmål (Joh 4:11-12): Hva snakker du om? Hvem er du som snakker? (Joh 4:11-12).

Jesus svarer med to løfter (Joh 4:13-14): Kildevann som møter og metter dine behov: Du får del i frelsen! Kildevann som ”veller fram” via de kanaler du gir det – øyne og hører, ord og gjerninger: Du deler frelsen slik at flere kan møtes og mettes av ”Guds gave”, ”levende vann”. Med Jesus får vi nåden som en grunn å stå på og en måte å gå på. Med Jesus kan vi bytte ut bøtta vår (gnieren) med en kilde (giveren). Og med Guds gave, ”levende vann”, er vi rik nok til å dele betingelsesløst og kan overraske andre med ufortjent godhet, møte dem slik Jesus møtte oss.

Kvinna ber om kildevann, nåde, nytt hjerte, nytt liv: ”Herre, gi meg dette vannet…” (Joh 4:15). Hun ber om å få det Jesus vil gi. Hun ber om å få komme ut av dødens rom, det vrengte perspektivet som ikke går lenger enn fra vugge til grav. 

Jesus svarer på enhver bønn om nåde med en bønn om synden. ”Gå og rop på mannen din…” (Joh 4:16). Det er ingen tabbe eller stigmatisering av en type synd. Han sier til denne synderen som til enhver synder: ”Gi meg å drikke! Gi meg synden for nåden!” Vi kaller det for ”det salige bytte”… Lys skjuler ikke mørke, men avslører hva som skjuler seg i mørke (1Joh 1:5-10). Jesus viser oss sannheten om oss selv. Vi møter ikke en moralpreike når vi møter Mesteren Jesus, men vi møter oss selv speilet i Guds ord. 

Kvinnen svarer på møte med Guds standard, med å snakke sant om sin egen stilling. Det er ikke lange og detaljrike skildringen hun gir: ”Jeg har ingen mann.” (Joh 4:17). Men den er sann. Stillingen din er utgangspunktet for vandringen, livet med Jesus som kommer med forvandlingen ovenfra og skaper forandringen innefra. Det er avgjørende at vi vet og vedstår oss hvor vi faktisk står i forhold til Gud og hans standard, så vi kan gå videre med Jesus. Kvinnen vet det. Og hun vedstår seg enkelt og ærlig det nedbrutte og sønderknuste i sin karakter. Og ser straks mer av Jesus: ”Herre, jeg ser at du er en profet!” (Joh 4:19). Slik er det: I skjæringsfeltet mellom nåde og sannhet får du nytt hjerte og nytt liv og høyere tanker om Jesus. 

Kvinnen har, som folk flest, forsøkt å bygge seg et trygt og tålelig liv. Og hun inviterer Jesus til å inspisere de frelsesmurene hun har murt opp av materiale fra sitt eget liv. Hun stiller sine religiøse (moralske, filosofiske, vitenskapelige, personlige, nasjonale, globale) spørsmål (Joh 4:20-24). Det er viktige spørsmål for en samaritan (og et menneske). Det betyr ikke at det er vesentlige spørsmål i møte med Jesus. Av og til må Jesus lære oss de viktige spørsmålene. Jesus tar seg uansett tid til å svare. Han gir for eksempel ikke noe håp for bønner som er bedt bare for å være bedt – som om bønn er magi: ”Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd (indre) og sannhet (ytre).” (Joh 4:24). Jesus tar bort enhver forhåpning om at det er noe materiale i våres liv som vi kan bygge vår egen frelse med. Kvinnen har til slutt ikke noe annet å vise til enn Bibelens håp, og hun sier til ham: ”Jeg vet at Messias kommer… Når han kommer, skal han forkynne oss alt.” (Joh 4:25). Jesus sier til henne: ”Jeg er det, jeg som taler med deg.” (Joh 4:26). Jesus møter oss der vi er! Han møter synden med sannhet, synderen med nåde, skylden med rettferdighet, skammen med fred (Sal 85:11).

Bøtta byttes med kilden ved brønnen (Joh 4:28). Kvinna får fred med Gud, nytt hjerte, og blir et Guds barn og beveger seg som en fredsstifter: Kvinna ser seg elska for den hun er i Guds bilde. Hun lar Guds kjærlighet flyte videre via gode gjerninger og et godt vitnesbyrd til mobberne sine, fordi hun er elsket, tilgitt, frelst og fri til å fortelle om Jesus.

Djevelen står ikke for sannhet og mista taket på kvinna ved brønnen. Kvinnen var bundet i trelldom under han som rår ved frykten for døden. Hun ble satt fri i møte med Jesus – fri til å handle mot andre slik hun selv blir behandlet av Ham, frimodig og forventningsfull på Frelserens vegne. Ikke for å få, men fordi hun har fått så utrolig mye av Ham!