Tekst: Joh 3:1-16.  

Vi er i Jerusalem. En mann kommer til Jesus om natten, han heter Nikodemus og jakter på det store ordet ”evig”… Vi leser dette ordet gjerne i lengderetningen, tikk takk tikk takk og syns det kan bli drøyt lenge å synge salmer eller spille harpe. Vi kan også lese ”evig” som Guds tid, tid preget av Gud aleine. Døden og dritten som følger djevelens herjinger eier ikke rom der. Da blir det jo bra at det varer ved…

Nikodemus var ”fariseer” (Joh 3:1). Det betyr at han var en mann med timeplanen full av Guds ord og det som hører Guds rike til. Han ville holde loven for å gjøre seg fortjent til del i Guds rike – forsøker å få Gud i en slik posisjon at han skylder å gi ham del i sitt rike. Nikodemus gjør virkelig et ærlig forsøk på å score frelsespoeng gjennom det han gjør og ikke gjør. 

Nikodemus var ”rådsherre” (Joh 3:1) Han var altså medlem av ”Det høye Råd” som var den høyeste nasjonale domstolen og styringsorganet hos jødene mens de stod under romersk herredøme. Rådet hadde 71 medlemmer og ble styrt av øverstepresten. Som medlem av Rådet var Nikodemus med i makteliten i folket. 

Nikodemus var en ”Israels lærer”, sier Jesus (Joh 3:10), sannsynligvis en ”skriftlærd”. Som lærer for Israel hadde Nikodemus kolossal kunnskap og tillit iblant folket: Han jobbet med å lære dem hvordan de skulle få del i Guds rike – og mange la sine liv i hans lære…

Hva er det som får en slik mann til å komme til Jesus? Vi vet at de skriftlærde kunne ha samtaler utover natta, men Nikodemus avslører et ønske om å lære av Jesus. Det er det dynamitt i! For hva skulle en fariseer, en rådsherre og en skriftlærd lære av en tømrer fra Nasaret i Galilea, en by som ikke en gang er nevnt i Det gamle testamente?  Det var kanskje ikke så rart at Nikodemus kom om natta… For dette var flaut: Han burde selv vite med sin utdanning i Skriftene det som var viktig å vite om Guds rike. Og dette var farlig: Hva ville Rådet si om slikt, eller de andre fariseerne?

Nå skulle en kanskje tro at Jesus ville gripe sjansen til å få seg en venn i det gode selskap. Han kunne trenge det. Men tvert om er Jesu svar til Nikodemus nesten brutalt direkte: ”Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.”(Joh 3:3). Å ”se” i Johannesevangeliet er mer enn å se med øye. Det er å kjenne, erfare, oppleve som sitt eget, ha del i. Ingen har del i Guds rike uten at han er født på ny, sier Jesus.

Hva er det Jesus gjør? Han svarer ikke på Nikodemus sine ord, men på hans tanker: Nikodemus, du kan ikke lære deg inn i Guds rike, eller jobbe deg inn dit eller gjøre deg fortjent til det ved åndelige øvelser for du er fakta åndelig død! Død i Bibelen er ikke en endestasjon, men en brutt relasjon (jf Jes 59:1-2, Ef 2:1-3). Vi kan dø på tre måter: fysisk og åndelig og evig. Å dø fysisk mens du fortsatt er åndelig dø, betyr evig død. Åndelig døde personer kan ikke utrette noe prisverdig i møte med Guds standard for kjærlighet eller det rene og rettferdige. Du og jeg og Nikodemus er i utgangspunktet utestengt fra Guds rike, døfødt åndelig sett og på vei mot evig død: Vi må bli født på ny for å ha evig liv!

Vi fatter ikke det som har med Guds rike å gjøre med vår naturlige tankegang. Skulle noen gjøre det, måtte det nettopp være en type som Nikodemus (Sal 145). Tro er ikke å tenke rette tanker. Vi kan heller ikke opparbeide oss del i Guds rike. Vi presterer oss ikke inn i himmelen.  Det finnes ingen naturlig overgang ifra å være et menneske uten liv i Gud, til å bli et menneske med del i Guds rike (illustr.: apen Julius og dugnad på tomten til Bibelskolen i Grimstad). Tro er ikke å gjøre rett.

Det handler om et nytt liv (Joh 1:12-13). Tro på Jesus er likesom hjerteslaget i dette nye livet. Det er en gave, ikke en premie (Ef 2:8-9). Det er ikke noe du får med en god sluttspurt (Jeg + Jesus = MÅL)! Det er en noe helt nytt (2Kor 5:17). Og det beste av alt: Det er ikke bare en ny start, men det er noe fullført, ferdig, fullkomment (Heb 12:1-3, Joh 19:30).

Nikodemus blir vippa fullstendig av pinnen og misforstår Jesus (Joh 3:4). Han ber om forklaring, men det vil være som å forklare farger for en blindfødt. Det er dødfødt. Hadde vi bare behov for ny og bedre kunnskap, hadde vi ikke behov for en ny fødsel. Jesus taler om hvordan Gud kan frelse og hvorledes Gud kan skape liv der det råder død, ”ovenfra”.  

Den nye fødselen skjer ”av vann og Ånd” (Joh 3:5). Vannet er i Bibelen brukt både om Guds ord og den kristne dåpen. Gjennom Guds ord og Ånd i dåpen gir Gud mennesker del i det nye livet, ”ovenfra” (Esek 36:25-27, Tit 3:4-7, Jak 1:17-18 og 1Pet 1:23). Hør: Den gangen da Jesus lot seg døpe av Døperen Johannes, lot han seg døpe til vår død (Matt 3:15, Joh 1:29), slik at vi døpes til hans liv… I teologien kaller vi dette for ”det salige byttet”. Det ser ut som om Jesus kommer rimelig dårlig ut av byttehandelen, men Han vil at vi skal være der han er (Joh 17:24). Og inviterer oss til å bytte plass slik at vi for alltid kan være på samme plass. Og vi trenger det! Illustr.: Båtbygging på Sørlandet (Kol 1:13, Gal 3:26-27, 1Kor 12:13). 

Det som er født som et menneske, det er et menneske uten del i Guds rike (Ef 2:1-3, Rom 8:7-8). Det som er ”født av Ånden, er ånd” (Joh 3:6-7). Jesus understreker at dette ikke er et råd som vi kan følge eller la ligge, og heller velge vår egen vei inn i Guds rike. Der er ingen kjøkkeninngang til Guds rike, ingen annen vei inn enn gjennom gjenfødelsen. Bare slik får Gud Faderen ikledd oss Kristus, løftet oss inn i Kristusrommet (Gal 3:26-27).

Uten tvil er Nikodemus overrasket. Han har gått langt langs lovens vei. Den er skiltet slik: ”Du gir til Gud”. Jesus inviterer ham inn på evangeliets grunn. Det står det: ”Gud tilgir deg”. Hele livet har Nikodemus strevd for å nå Gud, men tømmermannen taler om at Gud må få røre ved ham. Det understreker Jesus videre med å tale om ”vinden” som et bilde på ”den som er født av Ånden” (Joh 3:8). Det nye livet er ikke noe vi kan ta oss til, fange og gripe og få i en slik posisjon at vi har kontroll på det. Vår omgang med Guds ord er ikke vår kamp for å fange Gud, men det er mer Guds kamp for å få tak på oss, føre og lede oss. Den som tror lar seg lede av Guds Ånd i trygg tillit til at Gud har fredstanker og ikke tanker til ulykke for sine, at Han vil gi framtid og håp (Jer 29:11, illustr.: ørn vs kråke).

Nikodemus avslører seg som et naturlig menneske som ikke fatter det som hører Guds rike til: ”Hvordan kan dette skje?” (Joh 3:9). Dette var et ydmykende spørsmål for Nikodemus med sin utdannelse, sin posisjon og sin makt. Men det var et livsnødvendig spørsmål! Han forstår at her nytter ikke moral eller makt eller kunnskap – det gjør ikke liv av døde. 

Nikodemus burde som en ”Israels lærer”, vite hvordan dette kan skje (Joh 3:10-12). For det er profetert i Det gamle testamente hvordan mennesker får fellesskap med Gud! Nikodemus har ikke lyttet til de rette vitnene og deres vitnesbyrd. Jesus taler om det han veit og vitner om det han har sett. Og understreker at ingen andre enn Menneskesønnen kan gjøre det umulige mulig. Han er den som kommer ovenfra, fra himmelen med liv av Gud (1Joh 5:11-13). Derfor kan han alene vise menneske veien til Gud: ”Ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen…”(Joh 3:13).

Som forbilde for troen og på Jesu stilling, så forteller Jesus om Moses og Israelsfolket, mannaen og slangene i ødemarken (Joh 3:14-15 jf 4M 21:8-9): Likesom Israelittene i ødemarken var dødsdømt med slangebittet idet de vendte seg bort fra Mannaen, brødet Gud ga dem fra himmelen, er du og jeg og Nikodemus hjelpeløst fortapt om vi i dommen blir stående som syndere, åndelig døde. Som Israel mangler vi forutsetningen for å leve og er likesom dem likesom døde. Da får vi høre: ”Løft blikket mot kobberslangen, se og lev!” 

Kobberslangen i ødemarken er et forbilde på ”Menneskesønnen”, Jesus (Joh 3:16).  

Sett ikke lit til egen forstand, stilling eller viljesstyrke, men se på Jesus! Gud har talt og han har talt klart nok! Vend om og tro Guds vitnemål som sier at Jesus døde for at du skal få leve. Da eier du livet i Gud. Den som avviser Guds vitnesbyrd, gjør Gud til løgner og forblir under forbannelse, i feil båt, som en flittig apekatt, i Adamsrommet, i dødens rom (1Joh 1:5-10 og 5:9-12).

Hvor ble det av Nikodemus? Natta (Joh 3). Det høye Råd (Joh 7). Langfredag (Joh 19).