Prekentekst:  Rom 12:9-15.

Hva hører du når du leser formaninger ifra Bibelen?  Krav eller gave?  I Rom 12 hører enhver disippel hvorfor og hvordan han kan gjøre gode gjerninger som gave, ikke krav.  Privilegier, ikke plikter.  Nøkkelen ligger i vers 1.   

Rom 12:1-5 kommer før Rom 12:6-8 (Åndens gaver) og Rom 12:9-21 (Åndens frukt).

Framstill ditt legeme som et levende og hellig offer til Guds behag (Rom 12:1).  En disippel er ”hans verk” (Ef 2:10), skapt av Gud.  Det er en klar parallell mellom verdens skapelse og det nye livet.  Gud skapte verden, uten hjelp av noen!  Slik er det også med det nye livet.  Det er også et verk av Gud, uten hjelp av oss:  ”ved Guds miskunn” (2Kor 5:21).  Derfor vil disippelen gi Gud ære for ”produktet” og framstille sitt legeme (ikke bare lillefingeren) til Guds behag.

Bli forvandlet ved at ditt sinn fornyes (Rom 12:2).  En disippel er ”hans verk”, skapt til Gud!  Er vi ”hans verk”, betyr det naturligvis at vi er hans eiendom.  Hvem andre skulle ha eiendomsretten til det ”verk” han selv har gjort?  Derfor vil disippelen gi Guds agenda prioritet og ikke la seg presse inn i verdens skjema for rett og galt, godt og vondt.  Ta bolig i Guds ord og ta del i Guds visjon (= å se det Gud ser når han ser det du ser):  ”Se, Guds bolig er hos menneskene.” (Åp 21:3).   

Gjør deg ikke høyere tanker enn rett er og aksepter hvordan Gud har plassert deg på Kristi legeme (Rom 12:3-4).  En disippel er ”hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger”.  Hensikten med livet ditt som Jesu etterfølger handler ikke om deg og din posisjon i menigheten, men Gud og Guds menighets posisjon der du bor:  ”Alt er skapt ved ham og til ham.” (Kol 1:16).  Derfor vil disippelen tjene i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt ham, ikke av ulyst eller tvang, men av hjertet for Jesus.  Det irriterer djevelen.  Det retter andre menneskers oppmerksomhet til Gud.  Det er deilig!  

Vil du se Gud og Guds menighet styrke sin posisjon der du er?  Følg ”byggeplanen” i Ef 4:15-16: 

”Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.”

Husk at vi er ett legeme i Kristus, og at vi hver for oss er hverandres lemmer (Rom 12:5 jf ”hverandre-funksjonen).  En disippel er ”skapt i Kristus”, kalt til å tjene Gud slik som Jesus.  Da du ble frelst fikk Jesus et par nye øyner å se med, nye ører å høre med, nye hender å hjelpe med og et nye hjerte å elske andre med…  Begrenser du Gud eller lar du Gud bruke deg maksimalt?  Bryter du ned menigheten der du bor eller bygger du opp?  Finner du oppgaver som må gjøres og sier det surt, eller gjør du dem for Jesus?  Vi er skapt i Kristus, vi som tror på Ham.  Vi henger sammen liksom.  Det som skjer ved deg, berører mitt liv…  

Hvordan kan du og jeg og vi to sammen løfte Jesu navn høyt opp der vi bor?  Vi vet vi kan leve det vi lærer.  Men vi tror bare den informasjon som skaper reaksjon…  Gud vil virkelig bruke deg i sin verden.  Han vil virke gjennom deg.  Det siste mange av oss som tror trenger i dag, er å delta i enda en preken…  For vi vet allerede mye mer enn vi praktiserer!  Det vi trenger, er å være i tjeneste, der vi bor og med det Gud har gitt oss (ikke det vi skulle ønske han hadde gitt oss) og gjennom en lokal menighet (ikke som solospillere, men som hverandres lemmer).  Det som betyr noe, er ikke lengden på livet, men hva det blir ut av det.  Ikke hvor du levde, men hvordan!  Ikke hva du visste om Jesus, men hva du viste av Jesus i livet ditt.

Disipler møter hverandre – og andre – slik Jesus møtte dem.  Derfor tar disipler i bruk sine nådegaver, de graver dem ikke ned (jf Matt 25:14ff).  Derfor gjør disipler gode gjerninger.  Bare disipler gjør gode gjerninger.  Mennesker gjør lovgjerninger…  

Lovgjerninger gir vi Gud for at han i dem skal seg et godt menneske.

Gode gjerninger gir vi andre mennesker for at de i dem skal se en god Gud (jf Matt 5:14-16).

Disipler gjør ikke noe for å ”kjøpe” eller ”fortjene” noe av Gud.  Vi har møtt Guds kjærlighet og elsker hverandre – og andre – fordi han elsket oss først.  Disipler gjør som Jesus ville ha gjort fordi gode gjerninger gir Gud ære (1Pet 2:11-12), de kan rydde vei for evangeliet inn til de ufrelste (1Pet 2:12 og 3:1-2), og de kan demonstrere en levende tro (Jak 2:14-17).  Levende tro er som en kilde, den vil gi seg til kjenne!  Og den finner et egnet uttrykk i de gjerninger Gud inviterer oss til å bevege oss i.  Det er formaningene i Det nye testamente (Rom 12:1.9-21).  De er nødvendige om vi skal formes etter Jesu bilde (jf Luk 6:46, Matt 5:48, Rom 8:29).

Hvilke ”gode gjerninger” kan vi gjøre?  Tenk behovsorientert til både ånd, sjel og legeme.  Gi troen energi.  Styrk håpet.  Aktiviser kjærligheten (Jeg vil vite hvordan mine barns øyne ser ut!).  Forløs gleden (Jeg vil be Guds glede inn i mitt liv via Guds bønnesvar).  Nyt freden (= fellesskap, Rom 5:1-2).  

Noen gode gjerninger er rettet til ånds- og sjels-livet vårt:  Å fortelle andre om Guds nåde.  Ikke alle er ”bibellærere”, men alle kan vi dele med andre det Gud har delt med oss i Kristus Jesus.  Å formane andre disipler:  Vær den du er i Kristus!  Vi kan alle være en applaus eller et heiarop (Heb 3:12-13).  Å gjenreise falne disipler (Gal 6:1-2), som en ”Barnabas”, han som hjalp nevøen sin Johannes Markus tilbake i tjeneste.

Noen gode gjerninger er av mer ”legemlig” karakter.  Jesus begrenset ikke sine egne gode gjerninger til de åndelige ting (Luk 7:22).  Jesus begrenset ikke sine disiplers gode gjerninger til de åndelige ting (Matt 10:5-8 og 25:34-40).  Likesom noen er særlig utrustet med nådegaver og anledning til å ”lære” andre de åndelige ting, så er andre utrustet for å ”tjene” andre på det legemlige plan (Rom 12:3-8, 1Pet 4:10-11).

Tjeneste og betydning. Du ble plassert her på jorda for at du skulle bidra med noe ifølge Ef 2:10.  Det er et kolossalt behov for tjenesten din i Kristi legeme.  Vi har alle en rolle å spille og hver eneste rolle er viktig.  Forestill deg at leveren bestemte seg for å begynne å leve sitt eget liv…  Da vil kroppen dø.  Mange menigheter er i dag handikappet, syke eller døende, fordi de kristne ikke er villig til å tilhøre og tjene.  De sitter på sidelinjen som tilskuere i stedet for å være trendsettere.  Og legemet lider!

Gud vil bruke deg i sin verden.  Han vil virke gjennom deg.  Hvilken unnskyldning dekker du deg bak hvis du ikke er engasjert i en eller annen tjeneste?  Gud har i alle tilfelle hørt den før:  Abraham var gammel.  Jakob var usikker.  Lea var lite å se på.  Josef ble mishandlet.  Moses stammet.  Gideon var fattig.  Samson var bundet.  Rahab var umoralsk.  David falt i synd og hadde mange slags familieproblemer.  Elias hadde selvmordstanker.  Jeremia var nedtrykt.  Jona var gjenstridig.  No’omi var enke.  Døperen Johannes var ”spesiell”, for å si det mildt.  Peter var impulsiv og hissig.  Martha hadde lett for å bli bekymret.  Den samaritanske kvinnen hadde flere mislykkede ekteskap bak seg.  Sakkeus var upopulær.  Tomas tvilte.  Paulus hadde forfulgt menigheten, stemt for å drepe kristne og hadde dårlig helse.  Timoteus var engstelig.  Det var mange problemer her, men Gud brukte alle disse i sin tjeneste.  De var ikke mislykkede tilskuere.  De ble trendsettere i sin tid.  Han vil bruke deg også, hvis du slutter å unnskylde deg…  

Tenkt større – lev nærmere!  Ikke bare ved Guds hånd i krise, men ved Guds frelseshånd inn for Guds ansikt til et liv i Guds kraft.  Hør:  Rom 12 = Jesus.  Dette er deg i Guds øyne.  Du har ”i Kristus” levd ut Rom 12 for Guds ansikt.  Gud er fornøyd, slik sett.  Og hver gang du lever ut en formaning fra Rom 12 for andre mennesker, løfter du dem og hjelper dem å rette blikket oppover, til Gud.  Det irriterer djevelen hver gang og det kan føre til at mennesker en gang anerkjenner Jesus som sin Herre og Frelser og begynner å prise Gud som sin Far.  Forakt ikke den lille begynnelses dag (Sak 4:10):  Et varmt håndtrykk.  Et fast blikk.  Et vennlig ord.  Hva vet du om den andre ved starten av veien hjem eller like ved dørkterskelen?  Gode gjerninger gir han i alle fall riktig blikkretning og kanskje tar de ham et steg i retning Far.  Hvilket steg er viktigst?  Først eller siste?  Du kan ikke klare deg uten det siste, eller det første…