Prekentekst: 2M 12:3-13.

Påsken er den viktigste kristne høytid, blir det ofte sagt. Og det med rette. Det som skjedde med Jesus under påskehøytiden i Jerusalem, utgjør selve fundamentet i den kristne tro. Mange tenker derfor at påsken er en høytid som er blitt til på grunn av det som skjedde med Jesus. Men det blir galt. Påsken er mer enn 2000 år gammel. Jødene hadde feiret påske i nesten 1500 år før Jesus døde på Golgata. Påskehøytiden ble ikke innstiftet på grunn av Jesu død og oppstandelse. Hva feirer vi da påske til minne om? Det er dette spørsmålet vi skal se nærmere på nå.

Historien om den første påsken er historien om natta da ingen sov. Guds folk var reiseklare. Moses hadde flere ganger gått til Farao: ”La folket fare!” Men Farao sa nei. Så begynte Guds dom å ramme egypterne. Den ene plagen kom etter den andre. Farao syntes flere ganger å ville gi etter. Men han gjorde seg hard igjen. Så ble den siste plagen forkynt: Dødsdommen skal ramme Egypt. Alle førstefødte skal slås i hjel.

Israelittene fikk en redningsmulighet: Hver familie skulle slakte et lam, og stryke blod på dørstolpene. Gud sa: ”Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi.” Det gikk som Gud sa: Om morgenen var det en død i hvert eneste egyptisk hus. Blant israelittene var ingen rammet av dommen. Dette ble årsaken til at Israel fikk reise hjem.

”Påske” betyr ”forbigang”. Nå forstår vi hvorfor. Kanskje var det ikke tilfeldig at Jesus døde nettopp i påsken?

Påsken er fremdeles en viktig høytid i Israel. Hvert år minnes jødene utgangen av Egypt, og hvordan folket ble satt fri fra slaveriet. Men påsken er viktig også for de kristne. Det var i påsken Jesus døde og stod opp. Bibelen kaller faktisk Jesus for ”vårt påskelam”. Dette lærer oss noe viktig om Jesus.

Lammet som en familie slaktet i Egypt, døde i stedet for den førstefødte. På samme måten døde Jesus i stedet for syndig mennesker, som Gud hadde felt dødsdommen over. Jesus ble vår stedfortreder. Som Barabbas slapp å dø fordi Jesus døde i stedet, kan også vi slippe dødsstraffen. På grunn av Jesus.

Det er ellers interessant å legge merke til den behandlingen påskelammet i Egypt fikk:

1. Den 10. dagen ble ett lam valgt ut blant de andre lammene i flokken.
2. Fra 10. til 14. dagen ble lammet prøvd. Det skulle jo være et feilfritt lam.
3. Den 14. dagen ble lammet slaktet. Drept med kniv, slik at blodet rant ut.

Det samme skjedde med Jesus!

1. Jesus ble tatt ut til å være verdens Frelser. Gud Fader tok ut sin eneste Sønn. Det var ingen annen mulighet.
2. Jesus ble prøvd i alle ting, på samme måte som oss. Han ble fristet til synd og fall. Men Jesus syndet aldri.
3. Jesus døde den dagen Gud hadde bestemt. Samme dag som tusenvis av påskelam ble slaktet i Jerusalem.

Det som skjedde i Egypt, gjaldt israelsfolket. Det som skjedde med Jesus, gjelder alle mennesker. Får vi tak i dette, ser vi det viktigste i hele frelsesverket! 

La oss tenke oss følgende situasjon: Det går en mann gjennom en egyptisk by like før klokka tolv denne natten. Han banker på dørene til to israelittiske hus.

Først det ene huset. Ingen svarer. Han banker litt hardere. Fortsatt intet svar. Det er blod på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken. Når han kjenner på døra, oppdager han at den er åpen. Dermed går mannen inn. Inne i et svakt opplyst rom sitter en familie. Livredde ser de mannen som kommer inn. – Hvorfor er dere så redde? spør mannen. Gråter dere? – Er du eneste mann i byen som ikke vet hva som skal skje? Har du ikke hørt at alle førstefødte skal dø i natt? – Skal denne gutten dø? spør mannen. Han peker på den eldste sønnen. – Nei… Faren drar litt på det. Moses, lederen vår, har sagt… Så forklarer han alt om lammet og blodet.

Mannen går videre til neste hus. Det samme skjer igjen. Det er bare en forskjell. Når ingen åpner for mannen, var det fordi de ikke hørte bankingen. De satt midt i lovsangen til Gud. – Hvordan kan dere synge i natt? spør mannen. Vet dere ikke hva slags natt dette er? Vet dere ikke hva som skal skje med de førstefødte? – Jo, svarer faren. Vi har hørt det. Og vi er trygge! Så forteller han om Moses, om lammet og om blodet…  – Så du ikke blodet på dørstolpene? spør faren. Det er derfor vi synger: Vi er trygge. Vi er frelst. På grunn av blodet.

Hvem av de to familiene i Egypt var mest trygge? De som gråt? Eller de som gledet seg? Hør: De var like frelst, men de har ulik frelsesvisshet. Frelsesvisshet frelser ingen. Frelsen er i blodet, ikke de tanker du har i ditt hode.

Det var et ganske spesielt måltid de spiste, familiene med blod på dørstolpene. Maten var spesiell. Og påkledningen var spesiell. Men også her er det viktige ting å lære for oss som vil være kristne i dag. La oss notere oss 4 ting:

1. Måltidet skulle spises inne i huset, innenfor frelsens dør. Det var det eneste sikre stedet. Bare her gjaldt lammets blod i stedet for den førstefødtes liv. Ingen i huset kunne se blodet. Men Gud så det. Det avgjørende er hva Gud ser! Også i dag er det bare ett sted du er trygg: I Kristus!
2. Alle måtte spise sin del av Lammet. Det avgjørende var ikke hvor mye eller hvor lite de åt. Men at alle fikk sin del av Lammet. ”Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh 1:12). Jesus døde for alle mennesker. Men bare den som tar imot Jesus, får del i det Jesus har gjort.
3. Lammet skulle spises med usyret brød og bitre urter. Usyret brød er laget uten surdeig, uten å heve deigen. I Bibelen er ”surdeig” et bilde på to ulike ting: Vranglære og synd (Matt 16:5-12, 1Kor 5:6-8). Det er viktig at vi ikke blander egne tanker og meninger inn i Bibelens lære om Jesus. Og at vi vil leve som kristne, og ikke samtidig forsvare et liv i synd.
4. Måltidet skulle spises med ytterklærne på, i reisedrakt. Hele familien satt fullt påkledt: Belte om livet. Sko på føttene. Stav i hånden. Det må ha vært et merkelig syn… Men vi forstår hvorfor: Utgangen av Egypt nærmet seg. Når signalet lød, måtte alle være klar til å reise.

En dag skal også vi gjøre vår siste reise som mennesker: Enten kommer Jesus oss i møte i døden og henter oss. Eller Jesus kommer hit for å hente oss til himmelen. Hvem er reiseklar? Den som tror på Jesus, Guds Lam som bar verdens synd! Påskelammet.