Prekentekst: 2M13:17-22.

Unge mennesker ser framover og spør: Hvordan leder Gud? Eldre mennesker ser seg tilbake og sier: Jeg ser at Gud ledet, hele veien går Han med meg. Det er vanskeligere å få øye på Guds ledelse når du ser framover enn når du ser deg tilbake. Men la oss arbeide litt med dette spørsmålet i dag: Hvordan leder Gud?

En begivenhetsrik tid lå bak, for Moses og Israelsfolket. Vanskelige og utfordrende tider. Ti store plager hadde rammet Egypt. Noen kom uten forvarsel. De fleste ble varslet på forhånd. Noen rammet både israelitter og egyptere. De fleste rammet bare egypterne.

Det endte med den natten da ingen sov. Da Gud selv gikk gjennom landet, og alle førstefødte i Egypt ble slått i hjel. Dette var Guds endelige dom over egypterne. Bak blodmerkede dører satt israelittene i trygghet. Ikke en eneste i Israel ble rammet av dødsdommen.

Gud gjør ikke forskjell på folk når det gjelder frelsen: Mennesker frelses av nåde ved tro. Men det er forskjell på den som tror på Gud og den som ikke bryr seg.

Hvor gikk veien videre? Hvordan skulle folket finne veien hjem? Etter 400 år i fangeskap, var det ingen som kunne veien. Men Gud vil vise vei! Svaret er at Gud vil lede dem. Han tar ansvaret for å lede dem trygt gjennom ørkenen. Helt fram til ”løftets land”.

Det er mange ting å lære av denne historien, om hvordan Gud vil lede sitt folk. Også i dag.

1. Gud ønsket å få lede dem (2 M 13:17). Gud tok ansvar fra første til siste skritt. Dette er en stor og viktig sannhet: Den som Gud får frelse, vil Han også føre og ta ansvar for når det gjelder liv og hverdag. I Luk 15:5 leser vi historien om sauen som en dag kom bort fra flokken, og hva som skjer når Hyrden finner sauen igjen: ”Når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.” Ingen skjennepreke eller løftet pekefinger. Bare kjærlighet og omsorg for å få den tapte sauen hjem igjen.

Det er typisk Gud! Enten det gjelder sauer, israelitter eller nordmenn. Gud vil selv ta ansvar for å få oss hjem til himmelen. Dette kan vi være sikre på: Gud VIL lede oss.

2. Gud gikk foran dem (2M 13:21). Israel møtte ikke noe som ikke Gud hadde møtt før dem. Det Israel møtte, må Gud ha tillatt at skulle møte dem.  

Den første tanken gir meg trygghet for at Gud kjenner alle ting. Han vet hvem jeg er. Han vet hvordan jeg har det. Ikke noe av det jeg møter i livet, er ukjent for ham. Han elsker meg. Bryr seg om meg. Og er i stand til å hjelpe.   

Den andre tanken er vanskeligere… Israelittene møtte mange vonde ting under ørkenvandringen: Krig. Sult. Tørst. Ensomhet. Konflikter. Og jeg tenker: Hvordan kunne Gud virkelig tillate at folket fikk møte alt dette? Det forstår jeg ikke. Men jeg vil likevel ikke gi slipp på tanken: Gud gikk foran dem! 

3. Gud var med dem både i de lyse dagene og de mørke nettene (2M 13:21). Dette er flott, syns jeg. Folket ble aldri spart for mørke netter. De fikk aldri innvilget ”fritak” fra vanskelige tider og kompliserte situasjoner. Men Gud lovet å gå med dem. Gjennom alt. Aldri slippe dem og aldri forlate dem (5M 31:6-8, Jos 1:5).

Også de lyse dagene var Han med. For at de aldri skulle glemme Ham. Og ta alt som selvfølgeligheter: Frelsen. Maten. Klærne. Gleden. Fellesskapet. Hjemveien. Målet.

Hvor hadde de vært om det ikke var for Ham? Ingen av oss får løfte om fritak fra vanskelige ting: Sykdom. Ulykker. Død. Ensomhet. Mobbing. Nederlag. Svik. Kjærlighetssorg… Men Gud har lovet å være der. Når ingen andre stiller opp lenger, eller er i stand til å følge deg. Gud er der!

4. Gud ledet dem omveien (2M 13:17-18). Det må bety at Gud ikke valgte den lette veien. For det var ikke den rette veien. Gud ville spare dem for spesielle situasjoner og fristelser. Israelittene så ikke dette like klart. De kunne sikkert ha stilt spørsmål ved Guds veivalg. Men Gud så det som israelittene ikke så. Han kjente både kartet og terrenget.

Jeg vet ikke om du noen gang har opplevd at Gud valgte ”omveien”? Kanskje tenkte du da: Hvorfor tillot Gud at dette skulle skje? Hvorfor gjorde Han det på denne måten? Du har kanskje til og med hatt dine tanker om hvordan Gud burde ha gjort det. Men Gud ber oss aldri om å forstå. Han ber oss om å følge (Joh 10:3-4). 

Fårene fører ikke, men følger – eller faller bort fra flokken.

Hvordan leder Gud? Det er unektelig en viss forskjell på en ørkenvandring i Sinai og et kristenliv i Norge. Hvordan leder Gud i dag? Det er mange ting å si, men la oss prøve å løfte fram noen viktige punkt:

1. Gud leder alltid gjennom sitt Ord, Bibelen. Alltid i samsvar med Bibelen. Aldri på tvers av sitt Ord. Dersom du blir ”rolig” for å gjøre noe som strider med det Gud har sagt i Bibelen, kan du i alle fall være sikker på at du ikke har denne ”roen” av Gud. Ikke engang Den Hellige Ånd kan lede et menneske på tvers av Guds ord.

2. Gud leder ofte gjennom andre mennesker. Andre vil ofte se tingene fra en annens synsvinkel enn du selv gjør det. De ser det ”utenfra”. Du ser det ”innenfra”. Har du noen gang hørt din egen stemme på CD? Husker du hvordan du reagerte på første gang du hørte det? Det lød helt annerledes enn du var vant til. Du ville nesten ikke høre. Det er forskjell på ”innenfra” og ”utenfra”. Hvilken nådegave har jeg? Hvilken tjeneste passer for meg? Dette vil andre mennesker ofte kunne se lettere enn du selv gjør det. Gud bruker gjerne andre mennesker til å lede deg…

3. Gud leder ofte gjennom ytre omstendigheter. Gjennom situasjoner som oppstår. Behov som skapes. Ting som skjer. Tenk deg en person som ligger i sjøen og holder på å drukne. Du befinner deg i en båt i nærheten. Du trenger ikke noen åpenbaring fra Gud for å forstå at denne personen må berges. Situasjonen taler tydelig selv. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Dermed trenger du ingen ”spesialledelse” for å forstå at dette også er ditt ansvar. Kanskje spiller du piano. Ingen andre i din menighet kan spille. Hva tror du da kan være en av en av dine viktige oppgaver i denne forsamlingen?

Konklusjon. La meg gi deg 3 sterke løfter om Guds ledelse:

Sal 32:8.

Sal 37:5.

Jes 30:21.

Noen stusser kanskje over at jeg ikke har nevnt ”bønn” når det er snakk om Guds ledelse. Vi bruker ofte bønnen MOT Guds ledelse: Vi ber oss ut av noe eller argumenterer med Ham, i bønn, om tøffe veivalg eller treigt tempo. Men her kommer den radikale, grensesprengende muligheten i bønn etter Guds hjerte: Ta Guds løfter om ledelse inn for Guds ansikt. Hold dem fram for Gud og si: Herre, jeg legger meg selv i dine hender. Led meg du, gjennom livet. Så gjør Han det…