Prekentekst: 2M 3:1-6.

Gud hadde en plan for Moses. Og han har en plan for deg og meg. Skal Gud få oss inn i sin plan, må Han selv gjøre denne planen kjent for oss. Og dessuten vise oss hvem vi selv er – og hvem Han er. Det er litt av dette det handler om når vi skal snakke om det som skjedde da Moses møtte den brennende tornebusken.

Moses ble 120 år gammel. Livet hans består av tre like lange perioder:

1. 40 år i Egypt.
2. 40 år i Midians land.
3. 40 år i ørkenen.

De to første periodene er en lang forberedelsestid. Gud forbereder Moses på den store livsgjerningen, som skal bli til frelse både for ham selv og israelsfolket. Gud har ofte god tid. For de fleste av oss er 80 år lang tid. Vi syns det er mer enn nok med 3 år på videregående skole, og med 3-5 år i yrkesutdanning. Men Guds timeplan er annerledes enn vår. Det er derfor det er så viktig å legge sitt liv i Guds hender, og be om Hans omsorg og ledelse i livet.

En dag får Moses møte Gud. Han får høre om en stor oppgave som ligger og venter i Egypt. Dette møte finner sted ved verdens mest berømte busk: Den brennende tornebusken (2M 3:1-6).

Fortellingen om møtet mellom Gud og Moses har en ganske så alminnelig innledning. Moses var på jobb. Det var en vanlig dag i gjeterens liv. Men i ”det alminnelige” møtte Moses ”den ualminnelige”: Han fikk møte Gud!

Vi tenker så ofte: Skal vi få møte Gud, må det skje under spesielle omstendigheter. Her tror jeg vi må tenke om igjen. Gud er hverdagens Gud. Han er mye mer interessert i vår hverdag enn vi selv er! Og livet består dessuten stort sett av hverdager. Hvorfor skulle ikke Gud engasjere seg i slike dager? Prøv å leve bevisst med Gud i hverdagen. Bruk Bibelen. Bruk bønnen. Ta del i menigheten, i tro og tilbedelse, tilhørighet og tjeneste. Ta ansvar for dine daglige oppgaver og plikter. Nettopp ligger de viktigste forutsetningene for å finne Guds plan med livet.

Fortellingen om møtet mellom Gud og Moses er det vi kaller en ”kallsberetning”. Gud kalte Moses inn i sin tjeneste. Hva er et kall? Et kall er en måte Gud snakker til oss på, for å få oss inn i sin plan med vårt liv. Noen ganger snakker Gud direkte til oss, for eksempel gjennom Bibelen. Det kaller vi et INDRE KALL. Noen ganger snakker han til oss gjennom andre mennesker. Du blir utfordret på å være søndagsskolelærer eller på å bli med i lovsangsteamet. Dette kaller vi et YTRE KALL. Det er viktig at vi prøver ut det vi tror kan være Guds kall. At vi gjennomtenker det, kanskje også drøfter det med et menneske vi har tillit til. Slik kan vi bli trygge for at det vi har opplevd, virkelig har med Guds vilje å gjøre.

Hvem er Gud? Hvordan er Gud? Hva skal jeg tenke om Gud? Dette er både aktuelle og viktige spørsmål. Ved den brennende tornebusken får Moses svar på disse spørsmålene. La oss prøve å få tak i det viktigste:

1. Gud er en PERSONLIG Gud. Gud så Moses og talte til ham. Gud hadde omsorg, både for Moses og israelsfolket. Han elsket dem. Og ville frelse dem fra slaveriet. Alt dette handler om Gud som en person. Mange mennesker i dag tenker annerledes om ”gud”. De tenker upersonlig: Han er en slags urkraft, tilværelsens dype sammenheng… Det blir ”gud” med liten ”g”, upersonlig.  Bibelens Gud er en personlig, bevisst og handlende Gud.
2. Gud er både KJÆRLIG og HELLIG, god og streng. Det er ikke tilfeldig at Gud viser seg for Moses i en brennende tornebusk, i ilden. For ilden er to ting samtidig: Både godt og farlig. Ilden kan lyse og varm. Det er godt. Men ilden kan også ødelegge og fortære. Det er farlig. Gud er kjærlig. Det betyr at han vil frelse oss. Lyse og varme for oss. Gud er hellig. Det betyr at han fortærer alt brennbart materiale, det er synden – all slags urenhet. Oppdraget Gud nå gir Moses, vil bli til frelse for det folket som bøyer seg for Guds ord, men til ødeleggelse for det folket som ikke vil bøye seg.
3. Gud er TIL Å STOLE PÅ, han står ved sine løfter. Når Gud møter Moses, presenterer han seg: ”Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.” Til disse forfedrene hadde Gud lovet å gi et land: Kana’ans land. Til Abraham hadde han også sagt at de ville trelle for et fremmed folk, men bli satt fri igjen etter 400 år (1M 15:13-14). Når Gud nå vil føre israelittene ut av Egypt, er det fordi han elsker sitt folk, og vil oppfylle sine løfter til dem. Han er til å stole på! 

Det er interessant å lese om hvordan Moses reagerer på det Gud sier. Han oppfører seg svært så menneskelig: Han vegrer seg for å ta på seg en slik oppgave, og begynner ganske enkelt å unnskylde seg. Kjenner du deg igjen?

Vi kan lese om hvordan Moses diskuterer med Gud i 2M 3:11-4:23. Moses bruker ulike teknikker og unnskyldninger:

1. Oppgaven er for stor, og jeg er for liten (2M 3:11-12).
2. Folk vil ikke forstå hvem denne Gud egentlig er (2M 3:13-22).
3. Folket kommer aldri til å tro på det jeg sier (2M 4:1-9).
4. Jeg er ikke utrustet til en så stor oppgave (2M 4:10-12).
5. Jeg har ikke lyst til å gå, jeg vil ikke (2M 4:13-17). Om din seier var sikret, hvor stor motstander ville du da være villig til å møte? Om du hadde en kontrakt som garanterte din suksess, hva ville du da være villig til å satse av tid og krefter og midler på en gitt oppgave? Svaret gir seg selv: Størrelsen på motstanderen betyr ikke noe dersom seieren er sikret. Ingen oppgave er umulig, dersom suksess er garantert…

Moses svarte ja på Guds tiltale, og gikk. Det var ingen enkelt oppgave Gud hadde bedt ham gå inn i. 

1. Han hadde problemer med israelittene. De syntes i perioder at Moses bare gjorde vondt verre. 
2. Han hadde problemer med egypterne. De var knallharde. Og når de så ut til å ville bøye seg, angret de seg straks ”farene” var over.
3. Han hadde problemer med seg selv. Avmakt, usikkerhet, tvil og svakhet.

Men det gikk veien Gud ville. Gud sto ved sine løfter. Og oppgaven ble gjennomført. Moses fikk etter hvert glede seg over den velsignelse som alltid er å finne på Guds veier. Det skal også du få erfare, om du bare er lydig når Gud kaller. Gud kaller ingen til forbannelse for Han har fredstanker for oss, framtid, håp (Jer 29:11).

Ved den brennende tornebusken forteller Gud sitt navn til Moses: ”Jeg er den jeg er”. Et underlig navn. Det sier oss at Gud er personlig, levende og virksom her, der vi er. Djevelen forkynner gjerne at Gud ”var” eller ”skal bli” – men Gud er!

Overlat gårsdagen i Guds nåde, morgendagen til Guds ledelse og lev i dag ved Guds barmhjertighet.

Hvilket navn har den Gud du vil tjene? 

1. Den som var.
2. Den som skal bli.
3. ”Jeg er den jeg er”.

Bli med meg til 2M 3:3 ”Det underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp…” Jesus bar tornekrona til korset, slik at du og jeg ikke brenner opp i Guds nærhet. Med troen på Jesus skjer det noe med dagene som har vært, dagene som kommer og dagen i dag (Joh 5:24). Med Jesus seier over synden, døden og dommen eier jeg fullmakt og frimodighet til å stå i Guds nærhet med hele meg. Og gå med Gud igjennom hva som helst.