Prekentekst: 4M 21:4-9.

Joh 3:16 blir kalt ”den lille Bibel”. Bibelens viktigste vers sier at det bare er den som tror på Jesus, som har evig liv. Noen synes dette er veldig snevert. Dette er en sak vi må se litt nærmere på…

Israelsfolket nærmer seg Kana’ans land. En lang ørkenvandring er snart slutt. Men enda en gang begynner folket å klage. De er utålmodige og lei av ørkenlivet. Folket går hardt ut mot Gud og mot Moses: ”Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei denne usle maten!” (4M 21:5). Så rammes folket av tragedien. Gud viser enda en gang at ”syndens lønn er døden” (Rom 6:23). At vantro og mistillit til Gud er en alvorlig sak. Slik var det den gang. Og slik er det i dag.

Giftslanger kryper inn i leiren. Rundt teltene. Og inn i teltene. Om dagen er det slanger å se overalt. Om natten slår de til i ly av nattemørket. Mange blir bitt. Og mange dør: Barn, unge, ungdom, voksne folk og gamle folk. Slangen har ingen respekt for alder. Lidelsen har ingen medlidenhet. Ingen blir spart. 

Folket er i nød. Og folkets nød blir til bønn: ”Vi har syndet… Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss!” (4M 21:7). Og Gud svarte da folket ba. Men Han gjorde det på en helt annen måte enn folket ba om. Gud tok ikke slangene bort. Han utfordret folket til å tro på en frelsesmulighet. Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Så kom beskjeden: ”Du som er bitt av slangene: Se på kobberslangen, og du vil berge livet!” Folket skulle ikke gjøre… Men høre og se!

Den som så på kobberslangen, han berget livet. Vi sier av og til at ”et blikk kan drepe”. Her ser vi noe annet: Et blikk kan også frelse! Å se er å tro (Heb 11:1).

1500 år senere dukker historien opp igjen. Bli med meg til Joh 3:1-5.  Det er natt i Jerusalem. I alle fall er det mørkt alle steder. I ly av nattemørke sniker en mann seg fram. Han er på vei til huset der Jesus bodde. Dette blir scenen for en av historiens mest berømte samtaler: Jesus møtte Nikodemus, en av jødenes mest respekterte ledere (fariseer = viljens kraft, skriftlærd = kunnskap, rådsherre = maktposisjon). Nikodemus bar samtidig på en usikkerhet i sitt indre: Hvordan får jeg del i Guds rike?

Samtalen mellom Jesus og Nikodemus er lærerik. Den viser oss hva som skal til for at et menneske kan bli ”født på ny”, som Jesus kaller det. Altså bli et Guds barn.

Det er ikke nok å være religiøs (fariseer), sier Jesus. Nikodemus var mer religiøst bevisst enn de fleste. Men religiøsitet og kristendom er to forskjellige ting.

Det er ikke nok å være positiv. Også det må Nikodemus har vært. Sannsynligvis mer positiv til Jesus enn de fleste andre i hans miljø. Men heller ikke dette kunne hjelpe ham. Religiøs og positiv. Begge deler handler om hva vi selv kan være og gjøre overfor Gud. Men ingen blir frelst av å være eller gjøre. Du blir frelst av å høre og tro Guds frelsesmulighet. Troen kommer av å høre budskapet om Guds frelse, om Jesus (Rom 10:17).

Tenk deg en stige. Den kan brukes til to ting: Du kan klatre opp. Og du kan klatre ned. Religiøsitet er å klatre opp til Gud. De mange trinnene på stigen kan ha ulike navn: Bønn. Bibellesning. Offer. Lydighet. Forsakelse. Men det er alltid du som må klatre. Det er hele tiden du som må gjøre jobben. Kristendom forteller om en annen stige. Den Gud selv klatrer ned på i Jesus. Gud har kommet ned til oss! Jesus har gjort ferdig et frelsesverk, stort nok til å redde alle mennesker fra den evige død: På Golgata ble ”kobberslangen” Jesus, løftet opp. Gud ber nå alle mennesker feste blikket på ham som henger der: Jesus!

I samtalen tar Jesus fram historien fra 4 M 21, om Moses og kobberslangen i ørkenen. Denne historien kjente Nikodemus godt fra før. Men måten Jesus brukte den på, var helt ny for ham: ”Likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.” (Joh 3:14-15). Som et lynglimt ser Nikodemus det klart:

1. Israel hadde syndet mot Gud. Som lønn for synden møtte de døden. Giftslangene krøp inn i leiren. Nikodemus var i samme situasjon. Også han hadde syndet mot Gud. Også han fortjente døden. Heller ikke han kunne redde seg selv.
2. Moses laget en kobberslange. Når denne kobberslangen ble løftet opp, kunne alle som var bitt få øye på slangen. Slik berget de livet. På samme måte hadde Gud nå sendt sin Sønn. Jesus er ”kobberslangen” som skal frelse menneskene fra den evige død. Og stangen som løftet Ham opp, var et kors!
3. Folket måtte få høre budskapet om kobberslangen, om de skulle ha mulighet til å bli frelst. Slik hadde Nikodemus nå fått høre evangeliet om Jesus. Gud hadde gjort det mulig for ham å bli frelst! Nå var spørsmålet: Vil du tro?

Hvordan gikk det med Nikodemus? Fikk samtalen med Jesus noen konsekvenser for ham? Ja. Men det tok litt tid. Troen måtte modnes fram i hjertet hans. Og menneskefrykten måtte overvinnes. Slikt tar tid. I Joh 7:45-53 fortelles det om et møte i Det Høye Råd. Her tok Nikodemus for første gang Jesus i forsvar. Ganske forsiktig. Og får noen kommentarer for det… Men på Langfredag står Nikodemus fram. Dagen da Jesus ble korsfestet. Les Joh 19:38-42. Nå kan ingen være i tvil om hvor Nikodemus står. Med fare for sitt eget liv er han med og tar Jesu kropp ned fra korset. Og sørger for å gi Jesus en verdig begravelse.

På Golgata så Nikodemus ”kobberslangen”. Han fikk HØRE Jesu ord, SE på Jesus og TRO Guds frelsesmulighet.  Har du stått fram? Er du en av dem som ser Jesus, og tror på Ham?

Det står en spennende historie i 2Kong 18:1-8. Her møter vi igjen kobberslangen… Kong Hiskia var 25 år gammel, da han ble konge. Forfedrene hadde ikke syn for å leve etter Guds ord. For Hiskia var det annerledes: Han satte sin lit til Herren! En av de utfordrende tingene Hiskia gjorde, var å ødelegge den kobberslangen Moses hadde laget. Nehustan, ble den kalt. Hvorfor gjorde Hiskia dette? Svar: Kobberslangen var blitt en avgud. Folket tilba kobberslangen i stedet for Gud.

Dette er tankevekkende. Ting som vi ellers forbinder med Gud og Bibelen, kan lett komme i stedet for Jesus. Ritualer, arbeidsmetoder, bønnesvar, følelser, dåpsattester, frelsesopplevelser… Alt dette er ting vi kan begynne å dyrke eller tilbe – altså, feste vårt blikk på, sette vår tro til – i stedet for Jesus. Det må ikke skje!

Bare Jesus kan gi oss det evig liv: Hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv (jf Joh 3:14-17).