Prekentekst: 2M 25:1-9.22.40.

Dette er et vanskelig spørsmål. Gud bor i himmelen; i hjertet mitt; i hjertene til alle som tror; i kirken og på bedehuset; alle steder samtidig. Dette er ikke lett: Hvor bor Gud? Likevel er det viktigste spørsmålet: Vil Han bo hos meg?

Israelittene lå i leir ved Sinaifjellet. Her opprettet Gud sin pakt med Israelsfolket. I denne forbindelse ga Ham dem to store gaver: Israel mottok De 10 bud. En tydelig beskrivelse av Guds vilje for vårt liv i verden. Og Israel fikk bygge Tabernaklet. Huset der Gud selv ville bo midt i blant dem.

Bibelavsnittet forteller om hvilke byggematerialer Gud ville bruke i Tabernaklet: Edelstener, edle metaller, tekstiler, trematerialer, olje og krydder. Dette ble samlet inn som gaver fra israelsfolket. Men Gud ville selv være arkitekt for byggverket. Og de ferdige tegningene ble overlevert til Moses oppe på fjellet. Ansvaret for byggearbeidet ble så gitt til folket. Gud utrustet menneskene med ulike kunstnergaver. Og i løpet av året folket lå i ro ved Sinai ble helligdommen gjort ferdig. På innvielsesdagne flyttet Gud selv inn i Tabernaklet. En lysende sky over Tabernaklet fortalte at den usynlige Gud nå bodde midt i blant sitt folk.

La oss prøve å beskrive Tabernaklet, så vi om mulig kan se det for oss: Selve teltbygningen var 15 m lang, 5 m bred og 5 m høy. Teltet besto av to rom: Du kom først inn i Det Hellige: 10 m langt og 5 m bredt og 5 m høyt. Innenfor var Det Aller Helligste: 5 m langt, 5 m bredt og 5 m høyt. Teltet sto midt ute på et åpent område: Forgården. Den var 50 m lang og 25 m bred.

Ulike gjenstander var så plassert i Tabernaklet: Et alter og et renselseskar sto ute i Forgården. En lysestake, et alter og et bord var plassert i Det Hellige. En kiste, Paktens Ark, med lokket Nådestolen, sto i Det Aller Helligste.

Prøv å forestille deg Tabernaklet for ditt indre øye. Lag gjerne enkel en skisse av Tabernaklet ved anledning. Da ser du det enda bedre for deg… Jeg gjør meg ulike tanker, når jeg ser på Tabernaklet, Guds helligdom:

Det var grått og kjedelig utenpå. Men inne i Tabernaklet lyste skjønnheten: Gull, sølv, broderier, fine tekstiler. Typisk Gud, tenker jeg. I det som for mange ser helt alminnelig ut, har Han gjemt det mest verdifulle i verden: Tenk på Bibelen: En alminnelig bok med et høyst ualminnelig budskap. Tenk på Jesus: Hvem skulle tro at en slik alminnelig mann var Guds Sønn og verdens Frelser og Herre over alt og alle?

Tabernaklet var plassert midt i leiren. Hver eneste gang israelittene slo leir, foregikk det på samme måte: Tre stammer lå i nord, tre i sør, tre i øst og tre i vest. Tabernaklet sto midt i leiren. Gud ønsket å være i sentrum av folkets liv. Slik Han vil være det også for oss. Dette er en flott illustrasjon på noe Jesus en gang sa til sine disipler: ”Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” (Matt 18:20).

Tabernaklet var møtestedet mellom Gud og mennesker. Gud selv bodde i Tabernaklet. Ville et menneske møte Gud, måtte han gå til Tabernaklet og ta kontakt med folkets yppersteprest. Han var bindeledd mellom Gud og mennesker. 

1. Når ypperstepresten snakket til menneskene, representerte han Gud. 
2. Når ypperstepresten gikk inn for Guds ansikt, sto han der som menneskenes representant. Han var ”mellommann”.

Joh 1:14 sier noe flott om Jesus: ”Og Ordet (Jesus) ble kjød (menneske) og tok bolig iblant oss.” Når vi leser ”tok bolig”, betyr det på gresk ”Tabernaklet seg”… Jesus er det nye møtestedet mellom Gud og mennesker! Gjennom Jesus kan Gud og mennesker igjen komme på talefot, etter at kontakten ble brutt på grunn av syndefallet. Og hvem kan passe bedre som mellommann, enn Jesus? Han som er både Gud og menneske i samme person? Vil vi komme i kontakt med Gud, må vi alltid gå veien om Jesus!

Ingen kunne komme fram for Gud uten å bære med seg et offer for sine synder. Dette er forklaringen på at så mange dyr ble slaktet ute i Forgården. Prestene ofret disse dyrene for folkets synder. Et lam, en bukk eller en okse ga sitt liv i stedet for et menneskes liv. Blodet fra offerdyret gjaldt som betaling for menneskets synd. Dermed kunne mennesket, på tross av sine synder, fortsatt ha fellesskap med Gud.

Jeg har tenkt: At de orket å søke Gud på den måten. At de ikke bare holdt seg unna Ham? Gud må ha gjort inntrykk på dem! Det var så viktig for dem å søke Ham og Hans råd at de gikk til Tabernaklet, med sitt offer, gjennom ritualene og inn, via ypperstepresten (!), for Guds ansikt for å høre Hans ord inn i deres liv.

Bibelen bruker mange navn på Jesus, som er hentet fra dette med Tabernaklet: Han kalles ”Ypperstepresten”, ”Guds Lam”, og ”Nådestolen”. Forstår du ikke nå hva slike navn betyr? Alle mennesker trenger en som kan løse syndeproblemet. Vi har fått en slik redningsmann: Jesus. Bare han kan hjelpe oss inn i et rett forhold til Gud!

2M 28 forteller om yppersteprestens drakt. På denne drakten fantes det blant annet en del edelstener. Disse kan fortelle oss hva Gud tenker om oss mennesker… Bli med!

På edelstenene var ett eller flere navn inngravert. Det var mange edelstener på yppersteprestens drakt. Edelstener er noe av det mest verdifulle som finnes. Og på hver edelsten fantes det navn. Hør: For Gud er ingen ting mer verdt enn et menneske. Du og jeg er edelstener i Guds skaperverk: ”For du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg…” (Jes 43:4). Tør du tro at Gud har slike tanker om deg? Det er slik Han tenker om oss. Han elsker oss. Og kjenner hver eneste en av oss på navn.

På brystduken var det festet 12 edelstener. Og på hver edelsten var ett navn inngravert. Hvorfor bar ypperstepresten steinene på brystet? Svar: Du kommer ikke nærmere hjertet enn akkurat her. Israel var lagt inn på Guds hjerte. Det var en hjertesak for Gud å ta seg av sitt folk. Hver enkelt av dem. Tør du tro at også du er en slik ”hjertesak” for Jesus? Tør du tro at Han også bryr seg om deg? Les Joh 10:11-15.

På skuldrene bar han to edelstener. Seks navn inngravert på hver stein. Order ”skulder” i Bibelen er et symboluttrykk for ”kraft” eller ”styrke”. Ypperstepresten var Israels viktigste forbeder. Han bar folket på skuldrene sine, med sin kraft, fram for Guds ansikt. Nå skal du høre noe fint om Jesus: ”Derfor kan han (Jesus) også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.” (Heb 7:25). Jesus er i stand til å ta vare på hver eneste en av oss, helt til vi er hjemme i himmelen. Den viktigste grunnen til det er at han alltid ber for oss.  

I hundrevis av år var Tabernaklet Israels viktigste helligdom. Men 1000 år før Jesus ble født, ble templet i Jerusalem bygget. Dette ble Israels nye helligdom. Templet var mye større enn Tabernaklet. Ellers var innredningen den samme. Templet var bygget på Moriafjellet, dit Abraham en gang gikk for å ofre sønnen Isak. På Moriafjellet ligger også Golgata, der Gud ofret sin sønn for all verdens synd. Dette er ikke tilfeldig. Gud sparte Abraham for å ofre sønnen Isak. Men Han sparte ikke seg selv.

Hvor bor Gud i dag? Gud har to adresser: Han bor i himmelen og hos den som det har gått i stykker for (Jes 57:15).