Prekentekst: 2M 2:1-10, Heb 11:23-27.

Heb 11 kalles for ”troskapitlet i Bibelen”. 17 ganger i dette kapitlet møter vi uttrykket ”ved tro”. 5 ganger brukes uttrykket ”ved tro” i forbindelse med Moses i Heb 11:23-27: Ved tro skjulte foreldra Moses for Farao; nektet Moses å kalles sønn av Faraos datter; forlot Moses Egypt uten å frykte Faraos vrede; feiret de påske i Egypt; gikk de gjennom Rødehavet.

Alle disse situasjonene har tilknytning til Egypt. Altså stedet der Moses begynte på troens vei. Hovedsaken er å få fram hvor viktig dette med tro var for Moses og alle de store personene i Det gamle testamente. Og hvor viktig det er for oss i dag:

1. Tro er tillit (gr pistis), en trygghet som kommer av en sikker stilling, en tilflukt: ”Uten tro er det umulig å være til behag for Gud.” (Heb 11:6a).
2. Tro som tillit er ikke bare en stilling, der vi står stille og overlever dødskreftenes angrep, men troen skaper en bevegelse i en gitt retning, en vandring, i tillit til Guds løfter, der vi vokser og erobrer og bringer lys til dem som sitter i mørke, livskraft til dem som herjes av dødskrefter, fred og forsoning der det er krig og konflikt: ”For den som trer fram for Gud, må tro at han er til og at han lønner den som søker ham.”

Tro er tilflukt hos Gud og tillit til Gud, en stilling og en vandring for Noah, Abraham, Sara, Isak, Jakob, Josef, Moses’ foreldre, Moses, Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene (Heb 11:33-34). 

Tror du på Gud? Har du et sikkert skjulested, en tilflukt? Går du med Gud? Guds vei, i Guds kraft med Guds fred til Guds fortapte menneskebarn? Forventer du hjelp av Gud, slik at du søker Ham for råd og nåde på alle områder av ditt liv; ånd, sjel og legeme.

Det er viktig med en god start. Ikke bare på idrettsbana, men på mange områder i livet. En god start er også viktig om du vil være en kristen. Begynner du rett, kan kristenlivet ditt fungere. Begynner du galt, vil du aldri få til å leve godt som kristen. Tro utgjør forskjellen på trell eller fri. Det vil vi få se igjen og igjen når vi nå skal gå med Moses fra Egypt og gjennom ødemarken.

”Så fagert et barn…” Slik beskrives Moses i Heb 11:23. Slik opplevde foreldrene det da de fikk se den nyfødte gutten. ”Han var fager for Gud…” står det i Apg 7:20. Slik så altså også Gud på barnet som var født. 

Et av de flotteste uttrykkene som finnes i Bibelen, for det å være en kristen, er ”Guds barn”. Det sier at en kristen har fått barnerett hos Gud: ”Men alle dem som tok imot ham (Jesus), dem gav han (Gud) rett til å bli Guds barn, de som tror på hans (Jesu) navn.” (Joh 1:12). 

Er det sant om deg? Tør du å kalle deg ”Guds barn”? Har du opplevd hva det betyr å være barn av Gud? 

Leser vi nøye gjennom 2M 2:1-10, oppdager vi tre viktige ting om barnet Moses. De samme tre tingene kan også sies om det å være Guds barn i dag.

1. Gud hadde store tanker om Moses. Og han har store tanker om deg og meg. I profeten Jeremias bok leser vi disse ordene: ”For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.” (Jer 29:11). 

Gud hadde frelsestanker med Moses. Han ville at Moses skulle bli frelst. Og han ønsket å gjøre Moses til et redskap, slik at andre kunne bli frelst gjennom ham. 

Det er utrolig å tenke på at mennesket er skapt i Guds bilde (1M 1:26-27). Det er en overveldende stilling, men det stopper ikke med det! Der er et liv i Guds lignelse, en vandring. Hør: Etter å ha skapt mennesket i sitt bilde, talte Gud til mennesket, velsignet det og sa: ”Vær fuktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere og råd over…” (1M 1:28). Det er det (første) oppdraget Gud gav oss. 

Guds tanker ble revet ned og Guds bilde ble ødelagt av synden, men gjennom Jesu blod er frelse og gjenopprettelse tilgjengelig, ved tro. Gud vil gjennopprette sitt bilde i deg ved Den Hellige Ånd (Ef 4:24) og hjelpe deg til å rive ned de tanker som reiser seg mot Gud (2Kor 10:3-5). Trenger du dette? Kan du bli det du er skapt til uten Gud, uten tro, uten nåde? Gud hadde høye tanker for Moses, men…  

2. Moses var født med en dødsdom over sitt liv. Israelsfolket vokste raskt i Egypt. Og Farao begynte å frykte at israelittene skulle bli for mange. Han var redd for å miste kontrollen over dem. Derfor bestemte Farao at alle israelittiske guttebarn som ble født, skulle drepes. De skulle druknes i elven Nilen. Moses hadde ikke selv gjort noe galt. Men han var israelitt. Og dermed: Født under dødsdom.

Dette høres dramatisk ut. Men det samme kan faktisk sies om deg og meg: Vi er født syndere. Fordi vi er mennesker, formet i Adams form. Og den formen er, ikke vindskeiv, men ”syndskeiv”. Og syndens lønn er døden (Rom 6:23). Det må bety at også vi er født inn under dødsdom, en tilstand av fordømmelse. Akkurat som Moses.

Bibelen taler brutalt klart om dette (Ef 2:3, Joh 3:6). Vi trenger hjelp! Frelse fra Guds vrede. Vreden er bra for så vidt som den vil lege det ødelagte. Men den er farlig fordi den rammer den som holder fast i det ødelagte… 

3. Moses ble lagt i en slags redningskurv. Og denne ”frelsesbåten” berget ham fra døden. Ordet som er brukt for ”kurv”, heter på hebraisk ”TEBA”. Det er det samme ordet som brukes om Noahs ark som vi vet var en ”frelsesbåt” for Noah og familien hans. Nå var det Moses det gjaldt. Han husket det ikke. Han bestemte det ikke selv. Men det var han det dreide seg om. Det var han som trengte frelsen!

Da du var liten ble du gjerne båret til dåpen i Jesus Kristi navn. Det gjelder de fleste av oss. Vi husker det ikke. Vi bestemte det ikke selv. Men det var oss det skjedde med. Og det som skjedde, var viktig: Dåpen satte oss i forbindelse med Jesus. Og med Guds frelse:

”Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.” (Gal 3:26-27).

Det er mange meninger om dåpen. Det finnes ulike syn på hva den kristne dåp er og ikke er. La oss prøve å holde fast på én ting: Det er ikke jeg som gjør noe for Gud i dåpen. Det er Gud som gjør noe med meg (jf Apg 2:38).

Mye av det som har formet vår personlighet og som styrer våre skritt, er knyttet til tidlige erfaringer i livet, ved utgangspunktet eller begynnelsen. Ting skjedde. Valg ble gjort. Situasjoner oppsto, uten at vi selv hadde kontrollen. Urettferdig, synes noen. Men det slik det er, i dag. Det trenger ikke være slik, i morgen! Ta imot tre radikale sannheter som vil forandre ditt liv:

1. Du er skapt i Guds bilde.
2. Du er velsignet og bestemt til å bære frukt. Synden bryter oss ned og gjør oss til treller under tankebygninger av selvfordømmelse (frykt) eller selvmedlidenhet (stolthet).
3. Du er et gjenfødt menneske, kalt til å bære frukt, vokse og legge land til Guds rike. Gjennom Jesu blod, ved troen og dåpen til Hans navn, har du blitt frelst og gjenopprettet. Guds bilde er blitt gjenopprettet i ditt indre ved Den Hellige Ånds kraft (Ef 4:24) – og du er fakta fri til å vandre i tillit til Guds løfter, eller ”vandre i Ånden” som apostelen Paulus sier.

Tror du dette? Har du en tilflukt i Jesu blod? Har du en tillit til Gud, så du søker Ham, kaster dine bekymringer på Ham for du vet i ditt hjerte at Han har omsorg for deg?

”Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.” (Heb 11:6).