Prekentekst: Heb 11:23-27.

Det er spennende når små barn skal lære å gå. Det blir litt ”knall og fall”, men det er bare en overgang. Snart står de på egne bein og tar sine første skritt. Også en kristen må lære å gå. Det kan bli ”knall og fall”: ubalanse, overtråkk og knefall for fristelser eller hindringer, nederlag og synd. Noen opplever så tøffe ting at de tenker: Jeg kan aldri kalle meg en kristen etter det som har skjedd! Men la oss tenke oss litt om. Har du hørt om foreldre som teller fall når barna skal lære å gå? Nei! Foreldre teller skritt (Jonas: 17 skritt fra stolen i stua til kjøkkenet hos tante Petrin og onkel Helge). Hvorfor tenker vi da så lett at Gud, vår Far i himmelen, bare er opptatt med å telle fall? Gud teller ikke fall! Han teller skritt.

Moses er hovedpersonen i fire av bøkene i Bibelen: 2-5M. 137 kapitler forteller om ham som skulle bli 120 år gammel. Men bare 2 av kapitlene forteller om de første 80 årene: 2M 1-2. For Moses var de første 80 årene de viktigste. Det han gjorde de siste 40, gjorde han på grunn av det han hadde opplevd de første 80.

Hebreerbrevet legger stor vekt på disse årene av livet til Moses: Vi får høre om det som skjedde da foreldrene reddet den lille gutten fra Faraos hånd. Og vi får høre om to andre ting, som senere skulle få stor betydning for Mose liv:

1. Moses ble stilt på valg. Han måtte velge mellom Gud og Farao.
2. Moses gjorde oppbrudd fra Egypt. Han måtte bryte med Farao, for å kunne tjene Gud.

1. ”Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter.” (Heb 11:24). Slik formulerer Hebreerbrevet seg når det blir tale om at Moses ble stilt på valg. Hvor gammel var han egentlig? Han var nok ingen tenåring lenger. Han var betydelig eldre enn som så. Ting tyder på at han var 40 år da dette skjedde:

1. Han nektet å kalles sønn av Faraos datter.
2. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
3. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.

Da Moses var 40 år gammel, oppsto det en situasjon som gjorde at han ble nødt til å velge. Han måtte ta troens valg. Ta konsekvensen av det han selv ønsket å stå for.

De fleste av oss kan ikke vente så lenge. Moses hadde nok også møtt valgsituasjoner tidligere i livet. Tenårene er vel den viktigste valgperioden for de fleste av oss. I alle fall når det gjelder å velge hva en vil tro på og stå for. Det som skjer i løpet av disse årene blir retningsgivende for mye av det som skal skje i resten av livet. Ingen av oss slipper unna de viktige valgene:

1. Vi må velge mellom å leve i Guds verden eller en verden uten Gud.
2. Vi må velge mellom kortvarig nytelse og risiko for lidelse.
3. Vi må velge mellom det å følge Jesus eller å gå våre egne veier.
4. Vi må velge mellom popularitet i miljøer uten plass for Gud eller et liv der vi risikerer å bli vanæret og mobbet fordi vi har slått lag med de kristne.

2. Fordi Moses valgte å gå med Gud, Guds vei, måtte han forlate sine egne veier. Fordi han ønsket å stå sammen med Guds folk, måtte han leve annerledes en før i forhold til personer og miljø som ikke ville ha noe med Gud å gjøre. Troen stiller oss på valg og den skaper oppbrudd. Dette hører sammen og kan ikke velges bort fra troen.

Vet du hva en ellipse er for noe? Det er en sirkel som ser flatklemt ut. Mens sirkelen har ett sentrum, har ellipsen to.

Moses valgte på en måte et liv i ellipsen: Troens ene sentrum heter ”å velge”. Troens andre sentrum heter ”å bryte”. Der valget viser seg i bruddet ser vi spor av tro i liva våre. Valg er noe vi gjør på innsiden i livet vårt. Vi gjør våre valg i det skjulte, ofte uten at andre er klar over hva som skjer. Oppbrudd hører mer til på yttersiden i livet vårt. Et brudd handler ofte om å ta konsekvensen av et valg vi har gjort. Disse konsekvensene blir lett synlige for andre. Det er umulig å bryte uten å velge. Det er umulig å virkelig velge uten å bryte.

Slike brudd blir ofte viktige å ta i krisetider. Leser du i 2M 2:11-15, vil du se hvordan det nettopp er i en kritisk situasjon Moses tvinges til å velge. Og etter hvert bryte… 

Det kinesiske ordet for ”krise” er satt sammen av to andre ord: Fare + Mulighet = Krise: Det forteller noe om at en krisetid er alltid en vanskelig tid. Negative og vonde ting kan lett skje. Men enhver krisetid er også full av muligheter. Nå kan store og viktige ting skje!

3. Jeg vet ikke hvor du står i forhold til det vi her snakker om. Men jeg regner med at du vet litt om hva det betyr å måtte velge. Kanskje har du også erfaringer av det å måtte bryte, leve annerledes i forhold til det du gjorde før. La meg likevel prøve å gi deg 3 konkrete råd med tanke på å gjøre riktige valg og ta nødvendige brudd.

• Det er viktigere å leve RETT enn å leve LETT. Noen ganger kan det være lett å leve rett. De fleste gangene er likevel den rette veien noe annet enn den lette. Moses valgte risikoen for lidelsen i stedet for den kortvarige nytelsen. Å lide for sannheten er bedre enn å nyte synden. Vår tid er elsker nytelse og frykter lidelse. Det gjør det ikke enklere for den som vil følge Jesus.
• Lev livet slik at EVIGHETSPERSPEKTIVET blir det viktigste. Mange mennesker fyller livet sitt med ting som bare har kortvarig verdi og interesse. De tenker ikke langsiktig (25 år), og er knapt opptatt med andre ting enn det de finner på etappen fra vugge til grav eller mandag til fredag eller fredag til søndag… Moses sa nei til en KORTVARIG nytelse av synden. Han så isteden fram til LØNNEN (jf Luk 12:13-21).
• Tenk på at GUD er større og sterkere enn alt på jorden. Med troens blikk går det an å se Den Usynlige. Det gjorde Moses. Med blikket festet på Gud, fryktet han ikke for Farao. Med blikket festet på Gud, holdt han ut alt som het prøvelser, lidelser og motgang her i verden: ”Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.” (Heb 11:1).

Bibelen snakker ofte om valg og oppbrudd. Her kommer noen bibelord, til inspirasjon og ettertanke:

• ”Da trådte Elias fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba’al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord.” (1Kong 18:21).
• ”Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.” (Josva 24:15).
• ”Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.” (Matt 6:24).
• ”Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til det sted han skulle få til arv. Og han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.” (Heb 11:8).

Dagen i dag er delsvis et resultat av valgene du gjorde i går. Morgendagen vil preges av de valg du gjør i dag. Hvem vil du følge? Hvem vil du lytte til? Hvem vil du tjene? Jeg vil tjene Herren. Jeg vil følge Jesus.