Tekst: Joh 10.

Den gode Hyrden er omtalt flere steder og særlig fire, to i Det gamle og to i Det nye testamente. Det er Sal 23 og Esek 34, Joh 10 og Luk 15. Den gode Hyrden i Bibelen er Guds Sønn, Jesus Kristus, verdens frelser – som ser og søker og sørger for den ene. Leser du Luk 15, ser du at det handler om den ene for Den gode Hyrden: 1 av 100, 1 av 10 1 av 2.

Sal 22-24 byr på et vakkert bilde og bygger et viktig veikryss for oss:

• Sal 22: Den gode hyrden. Som døde for å frelse oss (Joh 10:11-16).
• Sal 23: Den store hyrden. Som lever for å lede oss (Joh 10:1-8, Heb 13:20).
• Sal 24: Overhyrden (vers 3 jf 7-10). Som kommer for å herliggjøre oss (1Pet 5:1-4).

Vi får gå via Sal 22 til Sal 23. Der får vi leve, ikke bare overleve (Heb 2:14-15). Fra Sal 23 går veien videre til Sal 24. Der kan vi leve fullt ut uten synd, sorg og fare. For der får ikke dødskreftene rom.

Bildet av Hyrden i Bibelen viser oss at Herren er god og har omsorg for oss. Men også at vi er hjelpeløse uten Hyrden…

Noen ord er så sterke at bare Herren selv kan stå for dem. Det er gjelder ordet ”skape” (heb bara). Og den dype ”medynk” (gr splagchna) som bare Herren kan ha med deg som går alene i verden uten hyrde. Jesus sier i Matt 9:36ff det Han ser når Han ser deg i dag og i dager som kommer… Resultatet av et rovdyrs herjinger: Du er ”herjet”; hjelpeløs, livet er truet og presset. Du er ”forkommen”; flodd, rovdyret herjer deg og ditt livsrom.

Jeg er ikke bedre stilt enn deg. Jeg er bare funnet og vunnet… Vi for alle vill, bort fra Den gode Hyrden, sier profeten Jesaja i Jes 53:6:

”Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.”

Den gode Hyrden leter – også i dag – etter sine ifølge Esek 34:13.15-16a: ”Som en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblant sine spredte får, slik vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de ble spredt den dag det var skyer og skodde… Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren. De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de sønderbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.”

• Du fortapte. Jesus vil lete etter deg.
• Du bortdrevne. Jesus vil lede deg hjem igjen.
• Du sønderbrutte. Jesus vil lindre og lege dine sår.
• Du syke. Jesus vil styrke deg og gi deg livet.

Den gode Hyrden er ute etter oss. Ikke for å ta oss, men for å ta vare på oss. Og for å ta oss gjennom dødsskyggens dal og fra døden til livet, fra Sal 22 via 23 til 24.

”Herren er min hyrde”, synger David i Sal 23. Flere av setningene begynner med ”han” – ikke ”du og jeg og vi to”. La ditt eget strev etter det gode livet fare og la Den gode Hyrden ta deg i vare, – og gi deg sitt liv.

Han lar meg ligge. En sau legger seg visstnok aldri i en grønn eng, uten at den er mettet, tilfredstilt. Da nyter den verket (Sal 22:27-28). Herren er god: ”Han lar meg ligge” møtt og mettet og til-fred-stilt (Matt 11:28).

Han leder meg. Hyrden går først. Du møter ikke noe uten at Den gode Hyrden møter det først. Det kan være livsveien går gjennom røffe farvann og opprørt hav… Men alltid ”til hvilens vann”.

Han styrker min sjel. I noen eldre bibeloversettelser sto det ”vederkveger”. Det betyr at det blir nytt og stadig nytt. Det var avkreftet, men får ny kraft. Som når vi tenner i en rykende veke… Vi ser det klart når Jesus møter sine 1. Påskedag (Maria, Joh 20:11-18; Peter, 1Pet 1:3-6; Emmausvandrerne, Luk 24:13ff; Tomas, Joh 20:24-28).

Vi trenger å gjøre valg i livets små og større veikryss. Noen ganger er det vanskelig å leve med dem, men hos Jesus får vi kraft og ny kraft til å bære de viktige livsvalgene.

Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.Hyrden bevarer oss på hjemveien, ”for sitt navns skyld”. Jesus har et navn det står respekt av! Og han setter sitt navns ære på at du og jeg som vil gå med Ham den veien Han fører oss, skal bevares like hjem til Fars hus. Jesus sier:

”Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Joh 14:6).

Han er med om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal.Du møter ikke dødsskyggene i døden, men før døden. Det dreier seg om de strekningene i livet der dødsskyggene truer og tar ifra deg syn for veien. Det står ikke at den kristne ikke frykter/ blir redd. Men den kristne trenger ikke frykte for ondt. At det onde skal vinne og tyne livet og stjele hjemkomsten.

Hans kjepp og stav de trøster meg. Hyrden bruker dem til å beskytte sauene for rovdyrets herjinger. Til å nå fram til og løse ut fastlåste sauer. For å slå lyd for veien når det er vondt å se hvor det neste steget skal settes…

Den gode Hyrdens ”kjepp og stav” er Bibelen. Guds ord kan føre oss gjennom mørke parti på livsveien. Om vi ikke ser noe grunn til trøst i oss eller rundt oss, så kan vi få følge Hyrdens ”kjepp og stav”, selv gjennom dødsskyggens dal. Og da vil vi få erfare: Hyrden beskytter meg. Han løser meg ut av umulige situasjoner, selv i møte med dødskreftene. Han trøster meg. Han leder meg. Han tar meg hjemover. Den gode Hyrden sier, gjennom profeten Jesaja:

”Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.” (Jes 46:4).