Det er en del av det bibelske budskapet som er av den største betydning, ettersom det bestemmer den evige tilværelsen for hver eneste menneskesjel. Denne delen kalles ”evangeliet”. Det åpenbarer frelsens vei fra synden og dens konsekvenser.

Ofte tenker folk på ”evangeliet” som noe vagt og emosjonelt som det er umulig å forklare på rasjonell måte. Selv i forkynnelsen av ”evangeliet” legges det ofte så sterkt vekt på en emosjonell reaksjon at inntrykket som skapes, er at hele frelsen består i en emosjonell opplevelse.

Dette er ikke riktig. Det er misvisende. Det aktuelle evangeliebudskapet slik det er framstilt i Bibelen, består av bestemte fakta, og frelsen består i at man kjenner til, tror på og handler etter disse fakta.

Evangeliets fire grunnleggende fakta

Hva er disse fakta som utgjør evangeliet? Svaret på det finner vi i to avsnitt i Paulus sine skrifter: Rom 4:23-25 og 1Kor 15:1-4.

I Rom 4 analyserer Paulus hovedtrekkene i Abrahams tro, og han tar Abrahams tro fram som et eksempel til etterfølgelse for alle kristne troende. Han peker på at ifølge de GT-lige skriftene ble ikke Abraham rettferdiggjort for Gud av gjerninger, men han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. I versene 23-25 anvender så Paulus dette Abrahams eksempel på oss som tror på Kristus, idet han sier:

”Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.”

Evangeliet, slik det her beskrives av Paulus, inneholder tre bestemte fakta:

1. Jesus ble overgitt til døden for våre synder.
2. Gud reiste Jesus opp fra de døde.
3. Hvis vi tror dette vitnesbyrdet om Jesu død og oppstandelse på våre vegne, blir vi rettferdiggjort eller akseptert som rettferdige for Gud.

I 1Kor 15:1-4 minner Paulus de kristne i Korint om evangeliets budskap, som han hadde forkynt for dem og som de ble frelst ved. Igjen nevner han de grunnleggende fakta i budskapet for dem:

”Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere også frelst, dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.”

Også her ser vi at evangeliet består av tre fakta:

1. Kristus døde for syndene våre.
2. Han ble begravet.
3. Han stod opp igjen på den tredje dag.

Paulus understreker også at det første og mest autoritative av alle vitnesbyrd om sannheten i disse fakta, er ikke vitnesbyrdet fra de menn som var øyenvitner til Kristi død og oppstandelse, men vitnesbyrdet i de GT-lige skriftene, som profetisk hadde forutsett disse begivenhetene mange hundre år før de fant sted. Vitnesbyrdet fra samtidige øyenvitner nevnes først senere som en støtte til de GT-lige skriftene.

Hvis vi sidestiller disse to avsnittene fra Paulus sine brev – Rom 4:23-25 og 1Kor 15:1-4 – er det mulig å fastsette de fakta som konstituerer evangeliet.

Disse fakta sentrerer seg alle helt og fullt om Kristi person – ikke i hans jordiske liv og lære, men i hans død og oppstandelse. Her er de fire grunnleggende fakta:

1. Kristus ble gitt av Gud Fader for å lide døden for syndene våre.
2. Kristus ble begravet.
3. Gud reiste ham opp fra de døde på den tredje dag.
4. Man mottar rettferdighet fra Gud ved å tro på disse fakta.

Tilegnelsens enkle handling

La meg gjenta at det er en vital forskjell mellom sinnets tro, som ikke er noe annet enn den intellektuelle aksept av evangeliets fakta, og hjertets tro, som alltid resulterer i en positiv respons på disse fakta. Hele NT gjør det klart at frelsesopplevelsen fro den enkelte sjel bare kommer som et resultat av denne personlige responsen på evangeliet.

Det finnes forskjellige ord i NT for å beskrive denne personlige responsen på evangeliet. Alle ordene som er brukt, har et felles, essensielt punkt: Alle betegner enkle, kjente handlinger som enhver kan forstå og gjøre.

Paulus forklarer for eksempel at frelse kommer ved hjertets tro og munnens bekjennelse av evangeliets sannhet (Rom 10:8-9). Han konkluderer denne forklaringen om frelsens vei med å si:

”For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” (Rom 10:13).

Her er den enkle handlingen som fører til frelsesopplevelsen at man påkaller Herrens navn, det vil si ber høyt til Gud om frelse i Herren Jesu Kristi navn.

I Matt 11:28 bruker Kristus det enkle ordet kom for å beskrive responsen han krever på evangeliets innbydelse, for han sier:

”Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!”

Kristus kommer med et meget nådig løfte om forsikring i tillegg til dette:

”Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.” (Joh 6:37).

Innbydelsen støttes altså av løftet, og løftet skaper den tro som kreves hos dem som vil akseptere invitasjonen.

Da Kristus talte til den samaritanske kvinnen ved brønnen, brukte han den enkle handlingen å drikke. Den passet i den spesielle situasjonen for å uttrykke den nødvendige responsen på evangeliet. Han sa:

”Men den som drikker det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.” (Joh 4:14).

Her sammenlignes mottakelsen av frelsen med å drikke vann. I dette tilfellet gis løftet først – ”skal aldri i evighet tørste”. Senere i NT støttes løftet av en innbydelse. Kristus sa:

”Om noen tørster, han komme til meg og drikke! (Joh 7:37).

”Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!” (Åp 22:17).

I Joh 1:11-13 bruker apostelen Johannes uttrykket ta imot for å betegne denne aktive responsen på evangeliet. I disse tre versene skriver Johannes om Jesus:

”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav ham rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.”

Her er nøkkeltanken en personlig mottakelse av Kristus. Resultatet av denne responsen i tro beskrives av Johannes som at man blir et barn av Gud, eller blir født av Gud. Kristus selv refererer til den samme opplevelsen i Joh 3:3, der han kaller det å bli født på ny. Han gjør det klart at uten denne bestemte, personlige opplevelsen kan ingen ha noe håp om å komme inn i Guds rike. Han sier nemlig:

”Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.”

Enda en gang støttes denne utfordringen om å åpne seg for evangeliet ved å ta imot Kristus personlig av et bestemt løfte fra Kristus selv:

”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” (Åp 3:20).

Her taler Kristus direkte til hver enkelt sjel som har hørt evangeliet og som ønsker å åpne hjertets dør og slippe Kristus inn.

Kristus gir et klart og tydelig løfte til enhver som tar imot ham:

”Da vil jeg gå inn til ham.”

Vi har sett at i alle sammenhenger der evangeliet presenteres, kreves det tro for å kunne ta imot personlig. Ordet som brukes for å beskrive denne mottakelsen, kan variere, men den essensielle kjernen i svaret er alltid det samme. I de tilfellene vi har sett på, er følgende ord brukt for å beskrive mottakelsen:

• Å påkalle
• Å komme
• Å drikke
• Å ta imot
• Å lukke ham inn

Som vi har sett, betegner hvert av disse uttrykkene en enkel, kjent handling, som hvem som helst kan forstå og utføre. Det er også et annet viktig moment som kjennetegner alle disse handlingene: Alt dreier seg om handlinger man må gjøre selv. Det er ingen som kan gjøre dette på vegne av andre.

Hvert enkelt menneske må påkalle selv, enhver må komme selv, enhver må drikke selv, enhver må ta imot selv – og selv lukke Jesus inn når de hører han banker på. Slik er det med responsen på evangeliet. Enhver må reagere selv. Ingen kan svare på andres vegne. Enhver blir frelst eller går fortapt ene og alene ved sin egen respons.

Det er hver eneste ansvarlige kristens plikt – enten man er pastor eller legmann – å gjøre seg kjent med disse enkle fakta og også med de forskjellige måter som NT presenterer behovet for et personlig svar på evangeliet fra hver enkelt sjel.

Kristi verk ville ha stor nytte av at hver eneste pastor stadig innlemmet disse fakta i forkynnelsen. Hvis forkynnelsen i sin alminnelighet ikke inneholder den klare presentasjonen av disse fakta, er det tvilsomt om det blir evige resultater.

Det viktigste er å vite at man er frelst! Vi må se til at ikke våre kirker blir lagerplasser for folk som skal til helvete. Den viktigste oppgaven i enhver sann kristen menighet, hovedoppgaven til enhver kristen forkynner, hovedansvaret for enhver kristen legmann, er å presentere for alle man kan nå, på klarest og sterkest måte, de grunnleggende fakta om Kristi evangelium og å oppfordre all som hører til å reagere personlig på disse fakta slik Gud krever det. Overfor denne absolutt viktigste oppgaven må enhver annen plikt og aktivitet i kirken bli av sekundær og underordnet betydning.

La meg enda en gang nevne disse grunnleggende fakta i evangeliet og den responsen som kreves av enhver som hører det.

1. Kristus ble gitt av Gud Fader for å lide dødens straff for syndene våre.
2. Kristus ble begravet.
3. Gud reiste ham opp fra de døde på den tredje dagen.
4. Vi mottar rettferdighet fra Gud når vi tror på disse fakta.

For å ta imot frelse må hver enkelt sjel få en personlig opplevelse med Kristus. Denne responsen kan beskrives på en av følgende måter: Påkall Kristi navn, kom til Kristus, ta imot Kristus, drikk livets vann som Kristus alene kan gi, lukk Kristus inn når han banker på hos deg.

Jeg vil stille et spørsmål: Tror du på disse fakta? Har du gitt et bestemt, personlig svar? Hvis ikke, vil jeg oppfordre deg til å gjøre det nå. Be samme med meg:

Herre Jesus Kristus, jeg tror at du døde for syndene mine, at du ble begravet og at du stod opp igjen den tredje dagen.

Jeg omvender meg fra syndene mine og kommer til deg for å få nåde og tilgivelse.

I tro på løftet du har gitt, tar jeg personlig imot deg som min Frelser og bekjenner deg som min Herre.

Kom inn i hjertet mitt, gi meg evig liv og gjør meg til et Guds barn.

Amen!