Jesus sa:

«Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! (…) Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.” (Joh 4:10,13-14).

«Om noen tørster, han komme til meg og få drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.» (Joh 7:37-39).

Levende vann er tilbedelsens kilde. Overgivelse er grøftegraveren.

Når kilden skal flyte fritt, må det graves kanaler. Det inntrykket Gud gir oss, vil alltid lede til et uttrykk i livene våre – om vi lar det få rom.

Overgivelse – et misforstått ord

Ordet overgivelse har en negativ klang i vårt språk. Vi forbinder det ofte med nederlag, tap, eller å bli underlagt en sterkere motstander. Kriminelle overgir seg til politiet og mister friheten. Vi lever i en kultur der vi blir opplært til aldri å gi opp.

Men i Guds rike betyr overgivelse noe helt annet. Det er en nøkkel til et liv i tilbedelse. Når vi overgir oss til Gud, er det ikke i frykt, plikt eller fordi vi er tapere – men i kjærlighet. Det er vår eneste fornuftige respons på Guds ufattelige kjærlighet til oss:

«For så elsket Gud verden… at Kristi kjærlighet tvinger oss.» (Joh 3:16, 2Kor 5:14).

Paulus brukte 11 kapitler i Romerbrevet på å forklare Guds kjærlighetsaksjon. Deretter formaner han:

«Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.» (Rom 12:1).

Sann tilbedelse skjer når vi gir oss selv til Gud – ikke ved religiøse prestasjoner eller rutiner. Når vi velger å leve sammen med Gud i alt, åpnes en kilde av himmelsk kraft, og vi begynner å erfare Rom 8:28:

«Alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud.»

Uansett om livet er tøft eller trivelig, blir vi en tydelig tilbedelsesstrøm for Jesus Kristus. Gud tar til og med verdens møkk – og bruker den som gjødsel til sin ære. Akkurat som på Golgata.

Barrierene som blokkerer vår overgivelse

Selv om Gud lengter etter vår overgivelse, møter vi tre hovedbarrierer:

1. Frykt – Kan jeg stole på Gud?

Overgivelse krever tillit. Du vil ikke overgi deg til Gud hvis du ikke tror Han er god. Men kjærligheten driver frykten ut. Jo mer du forstår hvor høyt Gud elsker deg, jo lettere blir det å slippe taket.

Se på korset! Gud beviser sin kjærlighet med at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere (Rom 5:8).

Gud er ingen fangevokter som tvinger oss til lydighet. Han er en elsker og frigjører. Overgivelse til Ham gir ikke tap, men frihet, håp, hensikt og liv i overflod.

2. Stolthet – Hvem har kontrollen?

Menneskets største fristelse har alltid vært ønsket om å være som Gud (1Mos 3:5). Vi vil bestemme selv.

Dette er en av de største kildene til stress og frustrasjon i livet vårt. Vi kjemper for kontroll. Men sannheten er at vi aldri vil kunne styre alt. Jo før vi erkjenner dette, jo mer fred får vi.

Se deg rundt! Du er ikke Gud.

Likevel ser vi ofte mennesker i kampmodus – som nekter å gi slipp, insisterer på sin egen vei, og til og med blander seg inn i Guds arbeid. Men vi er ikke skapt for å være Guds arbeidsgivere – vi er kalt til å være Hans medarbeidere.

Når vi møter våre egne begrensninger, reagerer vi ofte med klaging, sinne eller skam. Vi blir misunnelige på andres gaver. Vi vil ha alt nå. Men Gud kaller oss til noe annet: Å stole på Ham og Hans timing.

3. Forvirring – Hva betyr det egentlig å overgi seg?

Overgivelse er ikke passivitet eller en unnskyldning for latskap. Det betyr ikke å akseptere tingenes tilstand. Tvert imot – det betyr ofte å handle kraftfullt på Guds vegne. Gud kaller overgitte mennesker til å kjempe for Hans sak.

Overgivelse betyr ikke å kappe av seg hodet og slutte å tenke. Gud ønsker ikke roboter. Han ønsker mennesker som bruker sin unike personlighet og lar seg forme av Ham. Når vi gir oss til Jesus, finner vi oss selv! Våre sanser skjerpes – vi lever, vi overlever ikke bare.

Kjennetegn på overgivelse

Hvordan ser et overgitt liv ut?

• Lydighet – Vi følger Guds ord, selv når det utfordrer oss (Luk 5:5).
• Tillit – Vi lar Gud lede, selv når vi ikke ser hele veien foran oss (Hebr 11).
• Ro i stormen – Overgitte mennesker stresser ikke, men handler med en trygghet som om de har all verdens tid.
• Frihet fra behovet for kontroll – Vi manipulerer ikke mennesker eller situasjoner, men lar Gud være Gud.
• Evne til å håndtere kritikk – Overgitte mennesker trenger ikke alltid forsvare seg, men ser etter lærdom i alle situasjoner (Rom 8:28).

Overgivelse er ikke lett. For Jesus i Getsemane var det en kamp (Mark 14:36). For oss er det ofte en krig mot vårt eget ego og verdens påvirkning.

Men belønningen er enorm:

Seier gjennom overgivelse

Da Josva nærmet seg sitt største slag, møtte han Gud. Han falt ned i tilbedelse og overga sine planer. Dette ledet til seier i Jeriko (Josv 5:13-15).

Det er paradoksalt, men sant: Vi vinner når vi overgir oss.

Når vi er overgitt til Gud, trenger vi ikke frykte noe annet. Nøkkelen til styrke og innflytelse ligger i vår overgivelse.

Gud bruker overgitte mennesker. Maria ble valgt til Jesu mor – ikke fordi hun var rik eller spesiell, men fordi hun var villig:

«Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.» (Luk 1:38).

Hvem har du overgitt deg til?

Alle overgir seg til noe – penger, frykt, andres meninger, stolthet, lyster eller sitt eget ego. Men det er bare én overgivelse som gir sann frihet: Overgivelsen til Jesus Kristus.

Overgivelse er ikke den enkleste veien. Men det er den eneste som virker.

Velger du Kristus – eller kaos?