Det nye testamente avslører tre hovedscener som den evige dommen utspiller seg på. Hver av disse scenene er skilt fra de andre ved et bestemt forhold: Typen av trone som dommeren skal sitte på når han avsier dommen.

I den første scenen kalles dommersetet for ”Kristi domstol”. De som skal dømmes her, er Kristi egne etterfølgere og tjenere, de sanne kristne.

I den andre scenen kalles domstolen for ”(Kristi) herlighetstrone”. Her skal de hedningenasjoner som er på jorden i slutten av den store trengsel, før Kristus oppretter tusenårsriket, dømmes.

I den tredje scenen kalles domstolen ”en stor, hvit trone”. De som dømmes her, er alle de døde som blir oppvekket ved slutten av tusenårsriket.

1. Kristi domstol

Den første domsscenen kalles «Kristi domstol» (gresk: bema). Denne dommen er eksklusivt for Kristi etterfølgere – de sanne kristne som har akseptert Jesus som sin Herre og Frelser. Dommen handler ikke om frelse eller fortapelse, siden de troende allerede er frelst gjennom Kristi soningsoffer. I stedet vil troendes liv og gjerninger bli vurdert, og de vil motta belønning eller tape belønning avhengig av hvordan de har levd.

«Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol.» (Rom 14:10).

«For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at hver enkelt kan få igjen det som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt.» (2Kor 5:10).

«Om noen bygger på denne grunnvollen med gull, sølv, kostbare steiner, tre, høy eller halm, skal det verk som enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og ilden skal prøve hvordan det verk er som enhver har utført. Om det byggverk som en har reist, blir stående, skal han få lønn. Om ens verk brenner opp, skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.» (1Kor 3:12-15).

Dette viser at de troendes gjerninger blir prøvd, og kun de handlingene som har varig verdi, vil bli belønnet. Troende som ikke har tjent Gud trofast, vil miste sin belønning, men de vil fortsatt være frelst.

2. Herlighetstronen

Den andre domsscenen refereres til som «herlighetstronen» og handler trolig om dommen over nasjonene ved slutten av den store trengsel. Denne dommen inntreffer i tilfelle når Jesus Kristus vender tilbake i herlighet for å etablere sitt tusenårsrike. I denne dommen blir nasjonene skilt i to grupper: sauer og geiter.

«Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle de hellige englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles foran ham, og han skal skille dem fra hverandre, slik en gjeter skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. […]» (Matt 25:31-46).

Denne dommen fokuserer på hvordan nasjonene har behandlet «Kristi brødre», ofte tolket som det jødiske folk eller de troende under trengselstiden. Sauene, de rettferdige, blir belønnet og får gå inn i tusenårsriket, mens geitene, de urettferdige, blir sendt bort til evig straff.

3. Den store hvite tronen

Den tredje og siste domsscenen finner sted foran «den store hvite tronen». Denne dommen skjer trolig etter tusenårsriket og er for alle de døde som ikke tidligere har blitt oppreist. Her vil de ugjenløste døde fra alle tidsaldre bli dømt etter sine gjerninger, og de som ikke har sine navn skrevet i livets bok, vil bli kastet i ildsjøen.

«Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå foran Gud. Og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død. Og om noen ikke var funnet skrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.» (Åp 20:11-15).

Denne dommen er den mest fryktinngytende av alle, da den er endelig og ugjenkallelig. Ingen som står foran den store hvite tronen, vil kunne be om nåde eller en ny sjanse. De dømmes etter sine gjerninger, men siden ingen kan bli rettferdiggjort gjennom gjerninger alene, vil alle som ikke er skrevet i livets bok, bli kastet i ildsjøen.

Det nye testamentet gir oss en tydelig nok forståelse av Guds dom gjennom disse tre scenene. Så vet jeg at ikke er lett å sette scenene på en avgjort tidslinje, men hver dom har sitt spesifikke formål:

1. Kristi domstol; en dom for de troende, der deres liv og gjerninger vurderes for belønning.
2. Herlighetstronen; en dom over nasjonene, hvor de rettferdige nasjonene skilles fra de urettferdige.
3. Den store hvite tronen; den endelige dommen over alle ugjenløste, der deres evige skjebne avgjøres.

Disse tre distinkte hendelsene demonstrerer Guds rettferdighet, hellighet og suverenitet. For de troende fungerer denne kunnskapen som en motivasjon til å leve trofast og arbeide for evige belønninger. For verden er det en alvorlig advarsel om å vende seg til Kristus før det er for sent. Bibelen fremhever både Guds nåde for dem som tar imot ham, og sikkerheten om dom for dem som avviser hans frelse. Forståelsen av disse dommene er avgjørende for alle som ønsker å forstå Guds evige plan slik den er åpenbart i Skriften.