”Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer.” (Rom 12:5).

”Det du er, er Guds gave til deg. Det du gjør med deg selv, er din gave til Gud.”

Gud fortjener ditt beste.

Gud dannet deg for en hensikt, og han venter at du gjør det beste ut av det du har fått. Han vil ikke at du skal bekymre deg over eller misunne andre fordi de har evner som du ikke har. I stedet vil han at du skal fokusere på de talentene han har gitt deg, for å bruke dem.

Når du prøver å tjene Gud på måter som du ikke er dannet til å tjene, er det som å prøve å presse en firkantet gjenstand inn i et rundt hull. Det er frustrerende og fører til begrensede resultater. Det er også bortkasta tid, talent og energi. Det beste du kan gjøre med livet ditt, er å tjene gud ut fra det du er dannet til. For å gjøre det, må du 1) oppdage hva du er dannet til, 2) lære deg å akseptere og glede deg over det – og så 3) utvikle det mest mulig.

1. Finn ut hva du er skapt til

Bibelen sier:

”Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!” (Ef 5:17).

Ikke utsette dette til i morga, men begynn i dag å finne ut og klargjøre hva Gud har ment du skal være og gjøre.

a) Tenk gjennom dine gaver og evner, og lage en liste. Ta et langsomt blikk på deg selv – på hva du er god til og hva du ikke er god til. Paulus sa:

”For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.” (Rom 12:3).

Sett opp en liste og be om andres ærlige mening. Fortell dem at du søker sannheten og ikke er ute å fisker komplimenter! Åndelige gaver og naturlige evner stadfestes alltid av andre. Hvis du tror du har evner som lærer eller sanger, men ingen andre er enige i det, så sier det seg selv: La elever og publikum være i fred! Hvis du vil vite om du har evner som leder, kan du bare kaste et blikk bak deg. Hvis ingen følger deg, så er du ingen leder.

Still deg selv spørsmål som dette: Hvor har jeg sett frukter i mitt liv som andre har stadfestet (frivillig)? Hvor har jeg allerede lykkes? Nådegavetester og personlighetstester har bare begrenset verdi fordi disse er standardiserte og tar ikke hensyn til at du er unik. De kan gi noen nyttige indikatorer i jakten på deg selv og din tjeneste. Men den beste måten å oppdage dine gaver og evner på, er å praktisere på forskjellige tjenesteområder. Mange presenterer oppdagelsesprosessen feil vei. De sier: Finn dine gaver og du finner din tjeneste. I praksis er det som regel stikk motsatt: Tjen andre, by deg fram på forskjellige tjenester, så vil du oppdage dine gaver. Prøv mye, litt mer enn du tenker at du våger eller har talent til… Hvem vet, kanskje du oppdager noen skjulte talenter?  De ligger i alle fall vanligvis rett bortenfor det du vet du kan. Du vet ikke hvor mye du kan før du har prøvd mer.

b) Tenk på din personlighet og hva som finnes i ditt hjerte. Paulus ga dette rådet:

”La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros for bare det han selv er, ikke for det andre er.” (Gal 6:4).

Still deg selv spørsmål: Hva liker jeg helst å drive på med? Når føler jeg meg mest levende? Hva gjør jeg når tiden flyr fra meg? Liker jeg rutinearbeid eller variasjon? Foretrekker jeg å tjene i team eller aleine? Er jeg innadvendt eller utadvendt? Tenker eller føler jeg? Hva liker jeg best – konkurranse (målorientert) eller samarbeid (prosessorientert).

c) Tenk gjennom dine erfaringer og hva deres lekser har lært deg. Se på livet ditt og tenk over hva som har formet deg. Moses sa til Israel at de skulle tenke gjennom hvordan Herren hadde tuktet dem og rettledet dem (5M 11:2). Glemte erfaringer kan kanskje prege deg ubevisst, men de er verdiløse som positive verktøy for dagen i dag og dager som kommer. Paulus var bekymra over at de kristne i Galatia ga sine erfaringer sparken som lærere:

”Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? Så meget har dere opplevd forgjeves! – om det da virkelig er forgjeves.” (Gal 3:3-4).

Vi ser sjelden Guds gode hensikt i smerte eller nederlag når det skjer. Da Jesus vasket Peters føtter, som i grunn var ganske flaut for Peter – fordi Jesus gjorde det Peter selv var skyldig å gjøre – så forklarer Jesus det slik:

”Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere.” (Joh 13:7).

Det er først i ettertid vi forstår at Gud mente godt med noe vi erfarte som et problem.

Det tar tid å hente fram lærdommer fra erfaringer. Ofte trenger vi at et annet menneske kan være der sammen med oss når vi forsøker å vinne livsoversikt. Ta ditt liv så pass alvorlig at du gir deg tid til å vinne deg oversikt over din egen tros- og livspåvirkningshistorie. Da kan det som i dag bare verker kan omdannes til verktøy – til i ditt og andres liv.

2. Aksepter og gled deg over at du er skapt som du er

Gud vet best. Det kan være vanskelig, men det er viktig å godta at han har dannet deg som du er, med hensikt.

Bibelen sier:

”Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan vel verket si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik? Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av samme deig kan lage et kar til ære og et annet til vanære?” (Rom 9:20-21).

Gud bestemte hvordan du skulle dannes til hans hensikt. Derfor trenger du verken å beklage eller forkaste deg. I stedet for å prøve å bli like en annen, kan du glede deg over at Gud har forma deg som han har:

”Men til hver og en av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med.” (Ef 4:7).

Når du aksepterer at du er dannet som du er, hører det også med at du innrømmer dine begrensninger. Ingen er god til alt! Ingen er kalt til å være alt! Vi har alle bestemte oppgaver. Paulus forsto at han ikke var kalt til å gjøre alt eller til å tekkes alle, men å fokusere på den spesielle tjenesten Gud hadde danna ham til:

”Vi vil ikke rose oss ut over alle grenser, men bare innenfor det område Gud har tildelt oss, nemlig å nå fram til dere.” (2Kor 10:13).

Ordet ”grenser” understreker det faktum at Gud betror hver enkelt av oss et felt eller et tjenesteområde. Din utrustning bestemmer din spesialitet. Når vi prøver å overskride grensene for det Gud har danna oss til, blir det stress. Akkurat som alle som er med i sprintløp, har sin spesielle bane de skal løpe i, må hver enkelt av oss ”løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss” (Heb 12:1). Du vinner ingen meter på å misunne løperen i banen ved siden av deg. Fokuser på å fullføre ditt løp!

Satan vil forsøke å stjele gleden over tjenesten fra deg på et par måter: 1) Han vil friste deg til å sammenligne deg og din tjeneste med andre og deres arbeid. 2) Han vil friste deg til å tilpasse deg selv og din tjeneste til andres forventninger. Begge deler er dødelige feller for glede og frimodig tjeneste. Har du mista evne til å glede deg over deg selv og dine talenter, så kan du tenk over om det er en av disse fristelsene som er årsaken… Med sammenligninger, graderinger og negativt motivert konkurranse, så mister vi fullstendig poenget!

Når du forsøker å ta imot deg selv og by på deg selv vil du oppdage at folk som ikke forstår at du er skapt til tjeneste, vil kritisere deg og gjøre forsøk på at du tilpasser deg det de mener du bør gjøre. Paulus måtte ofte tåle kritikk fra folk som misforsto og nedvurderte tjenesten hans. Lytt gjerne til dine ”beste” kritikere, for du kan finne lærere i alle og alle ting som hender deg kan være relevant materiale for Gud til det han vil danne deg til (Rom 8:28-29). Men velg dine referansepersoner med omhu. Ikke la alt du hører veie like tung!  Unngå sammenligninger. Stå imot overdrivelser. Sjekk ut råd, men søk bare Guds godkjenning! Hvis livet ditt er uten frukter, betyr det ingenting hvem som skryter av deg. Hvis det bærer frukt, betyr det ingenting hvem som kritiserer deg.

3. Fortsett å utvikle det du er dannet til

Forvalte alt, helt (Matt 25:14-30).

Foredle (Fil 1:9-11, 2Tim 2:15).