”For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.” (2Kor 4:17).

”Det er lidelsens ild som får fram gudsfryktens gull.” (Madam Guyon).

Om Gud har en hensikt bak hvert problem, vet jeg ikke. Men, Gud bruker omstendighetene vi lever i til å utvikle vår karakter. Ikke bare Bibelen. Omstendighetene møter du 24 timer i døgnet.

Jesus sa at vi ville få problemer i verden (Joh 16:33). Ingen er immune mot smarte eller fritatt for lidelse. Smerten har ingen respekt for alder. Lidelsen har ingen medlidenhet. Ingen går uskadd gjennom livet. Det består av en rekke problemer. Hver gang du løser et, dukker et nytt opp, et annet sted, i stedet. Ikke alle er store, men alle er betydningsfulle – og kan være viktige i Guds vekstprosess med deg. Peter forsikrer oss om at problemer er normale:

”Mine kjære, undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.” (1Pet 4:12).

Gud kan bruke prøvelser for å dra deg nærmere til seg. Bibelen sier: ”Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.” (Sal 34:19). Mange kan vitne om en dypere tilbedelse i sine mørkeste dager – da de vendte seg til Gud, aleine. I lidelsen lærer vi å be ærlig, av hjerte. Når vi lider har vi ikke krefter nok til å pynte på livet eller bønnene våre. Når livet er lekende, klarer vi oss med å vite om Jesus, med å etterligne ham, sitere ham og tale om ham. Men i lidelsen lærer vi Jesus å kjenne. Vi lærer noe om Gud i lidelsen som vi ikke lærer på annen måte.

Gud kunne bevart Josef fra fengslet (1M 39:20-22), Daniel fra løvehulen (Dan 6:16-23), Jeremia fra å bli kastet i den gjørmete brønnen (Jer 38:6), Paulus fra å lide skipbrudd tre ganger (2Kor 11:25), og de tre israelittiske ungdommene fra å bli kastet i ildovnen (Dan 3:1-26). Men Gud gjorde ikke det. Han lot dem få disse prøvelsene, og resultatet var at alle disse ble trukket nærmere Gud.

Prøvelser tvinger oss til å se opp til Gud og være avhengige av ham, ikke oss selv. Paulus vitner om det:

”For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel vi måtte gjennomgå i Asia. Den var over all måte tung, tyngre enn vi var i stand til å bære, så vi til og med tvilte på at livet stod til å redde. Vi regnet oss alt som dødsdømte, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, han som oppvekker de døde.” (2Kor 1:8-9).

Du får aldri vite hvem Gud er før Gud er alt du har.

Alt som skjer med et Guds barn, er ”filtrert” av Far. Det kommer ikke overraskende på ham. Det betyr ikke at han ønsker alt skal skje. Han tillot det. Stoppet det ikke. Og han kan gjøre noe herlig ut av noe heslig. Han kan bruke alt som skjer til noe godt, selv om Satan og andre tenkte det til noe ondt.

Rom 8:28-29 forklarer dette for oss:

”For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.”

Dette er et av de mest feilsiterte og misforståtte avsnittene i Bibelen. Det står ikke: ”Gud sørger for at alt blir slik som jeg ønsker det.” Det står heller ikke: ”Gud sørger for at alt får en lykkelig slutt på jorda.” Vi lever i en fallen verden. Gud har ikke lova oss himmel på jord, men en ny himmel og en ny jord. La oss lese Rom 8:28-29 sammen, uttrykk for uttrykk:

”For vi vet”. Håpet vårt i vanskelige tider er ikke basert på positiv tenkning, ønsketenkning eller naturlig optimisme. Vi vet, har en visshet, basert på sannheten om at Gud har fullstendig kontroll på universet vårt og at han elsker oss. Livet ditt er ikke et resultat av tilfeldigheter, skjebne eller flaks. Historien er ”HIS story”.

”At alle ting”. Guds plan for livet ditt gjelder livet ditt – hele livet ditt. Også dine feiltrinn, dine synder og dine sår. Det inkluderer sykdom, gjeld, ulykke, skilsmisse og kjære som dør. Gud kan få noe godt ut av det onde. Det gjorde han på Golgata!

”Samvirker”. Ikke hver for seg og uavhengig av hverandre. Hendelsene i livet ditt virker sammen i Guds plan. De er ikke isolerte handlinger, men knyttes sammen som deler i prosessen som gjør deg mer lik Jesus. Når du skal bak en kake, må du ha mel, bakepulver, egg, sukker og smør. Hver for seg smaker det ikke særlig godt, men bland den sammen og bak en kake… Hvis du gir Gud alle ingrediensene i livet ditt, så kan han la dem samvirke til noe godt.

”Til det gode”. Det betyr ikke at alt i livet er godt. Mye er bare ondt og bittert, men Gud er spesialist på å føre ondt til noe godt. I Jesu slektstavle (Matt 1:1-16) er fire kvinner nevnt: Tamar, Rahab, Rut og Batseba. Tamar forførte svigerfaren sin for å bli gravid. Rahab var prostituert. Rut var ikke jøde. Hun brøt loven ved å gifte seg med en jødisk mann. Basteba begikk hor med David, noe som førte til at mannen hennes ble myrdet. De hadde ikke det beste ryktet, men Gud førte ondt til noe godt – og Jesus kom i deres slekt. Gud er større enn våre problemer, smerten vår, lidelsene og synden vår. 

”For dem som elsker Gud, dem som (etter hans råd) er kalt”. Dette løftet gjelder Guds barn. Det gjelder ikke alle. Dagens utfordringer er kanskje ikke din største utfordring, tross alt? Din evige utfordring er større: Har du det godt i ditt forhold til Jesus? Det er ingen annen enn Jesus som kan før deg til Gud og gi deg å leve med Ham uten frykt og fare for ditt liv (Joh 14:6).

”Etter hans råd”. Hva går denne rådslutningen ut på? At vi blir likedannet med hans Sønns bilde (vers 29). Alt Gud tillater å skje i ditt liv kan bidra til det om Gud får tilgang til ditt livs ingredienser.

Hvert problem er en karakterbyggende mulighet. Jo større problem, jo større potensial for å bygge åndelige muskler og moralske fibre. Paulus sa:

”Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.” (Rom 5:3-4).

Det som skjer ytre sett i livet ditt, er ikke så viktig som det som skjer inni deg. Forholdene omkring deg er tidsbestemte. Karakteren din varer evig.

Bibelen sammenligner ofte prøvelser med ilden til en som smelter metall. Peter sa:

”Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.” (1Pet 1:7).

Ilden brenner vekk det urene. En sølvsmed ble spurt: ”Hvordan vet du at sølvet er rent?” Han svarte: ”Det er rent når jeg ser mitt eget speilbilde i det.” Når du renses ved prøvelser kan folk se Jesu speilbilde i deg. Når troslivet settes under press, blir det tvunget ut i det fri og viser sine rette farger.

Problemer produserer ikke automatisk det Gud har til hensikt. Mange blir bitre i stedet for bedre, og blir aldri voksne. Vi møter det Jesus møtte. Vi kan møte det slik Jesus møtte det:

1. Husk at Guds plan er god og Gud er god mot deg (Jer 29:11).
2. Gi ikke etter for kortsiktig tankegang. Hold fokus på ditt livs mål: Himmelen (Fil 3:20).
3. Gled deg og takk under alle forhold, at Guds vilje må vinne sin vei for deg (Fil 4:4, 1Tess 5:18).
4. Gi ikke opp (Jak 1:3-4). Karakterbygging tar tid og krever tålmodighet og utholdenhet. Når du forstår de evige konsekvensene av din karakterutvikling vil du ber færre ”hvorfor-meg-bønner” og flere ”hva-vil-du-lære-meg-bønner”.

Gi ikke opp – voks opp! Hvilke problem vil du angripe i dag og omdanne fra akk og ve til takk og vekst?