”Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen.” (Fork 3:1).

”Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.” (Fil 1:6).

Det finnes ingen snarveier til modenhet.

Det tar år for oss å bli voksne. Og det kreves en hel sesong for at frukten skal bli moden, så den kan høstes. Det samme gjelder Åndens frukt. Utviklingen av en Kristus-lik karakter kan ikke forseres fram. Åndelig vekst tar tid, i likhet med fysisk vekst.

Hvis du prøver å få frukten til å modnes raskere, mister den smaken. Mens vi er opptatt av hvor raskt vi kan vokse, er Gud opptatt av hvor sterke vi kan vokse oss. Gud betrakter livet vårt fra og for evigheten, så han har det aldri travelt.

En sammenlignet en gang prosessen med åndelig vekst med strategien som de allierte brukte i andre verdenskrig for å befri øyene i det sørlige Stillehavet: Først ”myknet” de en øy. De svekket motstanden ved å bombe fiendens festningsverker fra skip utenfor kysten. Deretter invaderte en liten gruppe marinesoldater øya og etablerte et ”brohode” – en liten del av øya som de kunne kontrollere. Når brohodet først var sikret, begynte de den lange prosessen med å frigjøre resten av øya, en del av territoriet av gangen. Til slutt hadde de kontroll over hele øya, men ikke uten kostbare slag.

Ser du parallellen? Før Kristus ”invaderte” liva våre ved omvendelsen, hender det at han ”mykner” oss ved å tillate problemer som vi ikke kan takle. Noen åpner seg for Kristus første gang han banker på døra, men de fleste av oss stritter imot og forsvarer oss. Det er det som om Jesus sier:

”Se, jeg står for dørene og bomber…” (jf Åp 3:20).

I det øyeblikket du åpner deg for Jesus, får han et ”brohode” i livet ditt. Du kan tro at du har overgitt hele livet ditt til ham, men sannheten er at det er mye i livet ditt som du ikke engang er klar over. Du kan bare gi Gud så mye av deg som du har forstår i det øyeblikket. Det er helt greit! Når Jesus har fått et ”brohode”, begynner han kampen for å ta over mer og mer territorium i livet ditt. Det blir kamper, men det er aldri tvil om seieren. Gud har lovet det og Paulus er overbevist:

”Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.” (Fil 1:6).

Disippelskap er prosessen som gjør oss mer lik Jesus.

Bibelen sier: ”inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.” (Ef 4:13).

Jesus-likhet er ditt endelige mål, men reisen – eller voksteren – kommer til å være hele livet.

Den åndelige voksteren involverer tro, tilhørighet og disippelskap. Hver dag vil Gud at du skal bli mer lik Ham: ”og har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.” (Kol 3:10).

I dag er vi veldig opptatt av fart, men Gud er mer interessert i styrke og stabilitet. Vi vil ha raske løsninger, ta snarveier, ”fast food” og øyeblikkelig hjelp. Men modenhet er ikke et resultat av én enkelt opplevelse, uansett hvor mektig og gripende denne er. Vekst tar tid.

Hvorfor tar vekst så lang tid? Gud kunne forvandlet oss på et øyeblikk, men han har valgt å utvikle oss langsomt. Akkurat som Gud tillot israelittene å innta løfteslandet ”litt etter litt”:

”Herren din Gud vil litt etter litt drive disse folk ut for deg. Du skal ikke makte å gjøre ende på dem på kort tid, for dak om villdyrene til å bli for mange for deg.” (5M 7:22).

Gud synes å ha sans for små skritt.

Hvorfor tar det så lang tid å modne oss, så vi blir voksne? Det er flere grunner til det:

1. Vi lærer seint. Israels historie viser hvor raskt vi faller tilbake til gamle mønster. Vi trenger repetisjoner.

2. Vi har mye å lære. Langvarige vanskeligheter tar lang tid å løse. De fleste av problemene våre er ikke slike som treffer oss som en stein i hode, de er rotproblemer… Noen av dem har dype røtter og innfløkt rotsystem som du ikke får opp med sterk vilje og gode intensjoner – eller velmente råd, en konferanse, et seminar og to kurskvelder i kirka. Det krever hardt arbeid å fjerne og erstatte dype usunne eller syndige mønstre – og sårene de har skapt.

Vekst kan være smertefullt, pinlig og skremmende. Det er ingen vekst uten forandring. Det er ingen forandring uten frykt eller tap. Det er ikke noe tap uten smerte. Åndelig vekst = tap: Du må kvitte deg med noe for å oppleve noe nytt. Vi frykter disse overgangene fra noe gammelt til noe nytt, selv om det er uvaner, synder, sår eller skader. For det er som med et par utgåtte sko – de er i det minste komfortable og kjente.

Folk kan også bygge sin identitet rundt sine mangler: ”Det er akkurat slik jeg er, dessverre…” Det kan høres ærlig ut, nesten ydmykt. Men innunder næres en bekymring om at viss jeg gir slipp på vanen, såret eller synden – hvordan blir jeg da?

3. Vi trenger tid å utvikle gode vaner. Karakteren din er summen av dine vaner. Du kan ikke påstå at du er snill viss du ikke har for vane å være snill. Du kan ikke hevde å være ærlig viss du ikke har for vane å være ærlig. Viss du er trofast mot kjæresten din for det mest av tiden, så er du ikke trofast i det hele tatt! Vanene bestemmer karakteren!

Det er bare en måte å utvikle vanene i en Jesuslik karakter: Du må praktisere dem – og det tar tid. Det finnes ikke vaner som dannes på et øyeblikk. Paulus sier til Timoteus:

”Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle!” (1Tim 4:15).

Hvis du praktiserer noe over tid, blir du flink på det området. Gjentakelsen er karakteren og kompetansens mor.

Ikke ha det for travelt. Gå med Gud.

1. Tro at Gud virker i deg også når det ikke føles slik. Jf Joh 15 og ulike sesonger i ditt åndelige liv: Være/Bli i – Vokse – Virke/Bære frukt – Vente/Rense/Beskjære.
2. Skriv opp lekser du lærer. Ikke en dagbok over begivenheter, men refleksjoner over hva du lærer: ”Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.” (Heb 2:1).
3. Vær tålmodig med Gud og med deg selv. Guds timeplan er sjelden den samme som din. Vi vil ha friminutt når Gud vil ha dobbelttime. Vi vil ha mer undervisning, når Gud sier at dagen er over. Gud har det aldri travelt, men han er alltid presis. Han holder på med det samme hele tiden, selv om du syns han synes å være langt oppe og langt borte: Han bruker hele livet ditt – og alt i livet ditt – til å forberede deg for din rolle i evigheten. Og han skulker aldri en dag!
4. Bli ikke motløs. Da Habakkuk ble nedstemt fordi han ikke syns Gud handla raskt nok, sa Gud dette til ham: ”For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli.” (Hab 2:3). At det tar tid, betyr ikke at Gud nekter deg det. Tenk på hvor langt du er kommet. Ikke bare på hvor langt det er igjen. Du er ikke det du vil være. Men du er heller ikke det du pleide å være. Vær tålmodig – bli ikke motløs – Gud er ikke ferdig med deg ennå. Selv sneglen nådde fram til arken i tide.