”For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere.” (2Kor 13:4).

”Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.” (2Kor 12:9a).

Gud elsker å bruke svake mennesker.

Alle har svakheter. Fysiske, emosjonelle, intellektuelle eller også åndelige. Det kan være at du svekkes ved forhold du ikke har kontroll over, økonomiske eller familiære eller været… Desto viktigere er det at du gjøre noe med det. Vanligvis benekter vi svakhetene våre, forsvarer dem, unnskylder dem, skjuler dem eller skammer oss over dem. Det hindrer Gud fra å fullende sin kraft i oss.

Gud har et helt annet syn på svakhet enn vi vanligvis har. Ofte virker han derfor på måter som er helt motsatt av det vi forventer. Vi tenker som regel at Gud bare vil bruke styrken vår, men han vil også bruke svakhetene våre til sin ære. Bibelen sier:

”Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.” (1Kor 1:27).

Dine svakheter er ikke tilfeldige. Gud kan fullende sin kraft gjennom dem!

En svakhet, eller en ”torn i kjødet” som Paulus kalte det (2Kor 12), er ikke en synd eller en last eller en karakterbrist som du kan, ved Guds miskunn, kan endre. En svakhet er en hvilken som helst begrensning som du har arvet eller som du ikke har kraft til å endre. Det kan være en fysisk begrensning, som et handikap, en kronisk sykdom, energitap eller en misdannelse. Det kan være en emosjonell begrensning, som et traumatisk sår, et smertelig minne, en personlig særegenhet eller en arvelig belastning. Det kan også være en begrensning når det gjelder talent eller tankekraft/intellekt. Vi er ikke alle superintelligente eller multikunstnere.

Når du tenker på begrensningene i livet ditt, kan du fristes til å tro at Gud kan vanskelig bruke deg. Men Gud har aldri vært begrenset av våre begrensninger. Han ser heller ut til å like å legge mye kraft i ”leirkar” (2Kor 4:6-7). Gud vil bruke oss viss vi lar Gud bruke oss – også via vår svakhet. La oss lære av Paulus:

1. Innrøm dine svakheter

Erkjenn at du ikke er fullkommen. Slutt å late som om du har alt. Bli ærlig mot deg selv. I stedet for å leve med en løgn eller komme med unnskyldninger, skal du ta deg tid til å identifisere dine personlig svakheter. Du kan gjerne sette opp en liste over dem. Ikke for å speile deg trist i den. Nei, dette er din ”ti-på-topp-liste” over hva andre kan hjelpe deg med, topp-kvaliteter hos andre, slik du ser det. Talenter som du kan ”spotlighte” og rose dem for…

I Bibelen er det to store bekjennelser som kan illustrere hva vi trenger for et sunt liv. Den første er Peters, da han sa til Jesus:

”Du er Messias, den levende Guds Sønn.” (Matt 16:16).

Den andre bekjennelsen er fra Paulus, da han sa til en folkemengde som ville gjøre ham til avgud:

”Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under samme kår som dere.” (Apg 14:15a).

Hvis du vil at Gud skal bruke deg, må du vite hvem Gud er og hvem du selv er. Mange kristne, spesielt ledere, glemmer den andre sannheten: Vi er mennesker! Hvis det må en krise til for at du skal innrømme det, vil ikke Gud nøle med å la den komme. For Gud er Gud. Og Gud er kjærlighet. Han elsker deg for mye til å la deg leve på siden av deg selv – eller å la deg løpe deg til døde på en av livets mange meningsløse tredemøller på jakt etter noe annet enn du er skapt til å være.

2. Vær fornøyd med dine svakheter

Paulus sa:

”Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet…” (2Kor 12:9b-10a).

Ved rask lesning virker ikke dette fornuftig. Vi vil jo autopilotisk fri oss fra svakhetene våre. I alle fall ikke være tilfreds i dem. Men Paulus tror på Guds godhet! Han sier egentlig: ”Gud, jeg tror du elsker meg og vet hva som er best for meg.”

Paulus gir oss flere grunner til at vi skal være fornøyd med våre medfødte svakheter. For det første gjør de at vi blir avhengige av Gud. Da Paulus skrev om sine utfordringer, som Gud ikke løste da han ba om det, sa han:

”For når jeg er skrøpelig, er jeg sterk” (2Kor 12:10b).

Hvordan det? Jo for da er han særlig oppmerksom på at Kristi kraft kan bo i ham (2Kor 12:9b). Når du er svak kan Gud på en særlig måte minne deg om at du er avhengig av ham. Og Gud er ikke svak! Gud er sterk. Du er sterk med Gud midt i din svakhet og på tross av hva satan og situasjonen eller personen foran deg sier.

Svakheter vi har lært oss å være fornøyd med mister tyngdekraft til å trekke oss ned i mismot og hindrer oss fra å bli hovmodige.

Paulus sa:

”Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg.” (2Kor 12:7).

Gud knytter ofte  stor svakhet til stor styrke for å holde egoet ditt i sjakk. Og holde oss ydmyke. Det betyr at vi er kledd i arbeidsklær (ikke paradeuniform) og klar til å bøye oss for å bære en annens svakhet med vår faktiske styrke – eller at vi bøyer oss for å la en annen bære vår svakhet, i sin kraft. Slik som Jesus og Peter i Joh 13.

En begrensning kan virke som et hinder som bevarer oss fra å bli for raske, så vi løper i forveien for Gud.

Da Gideon rekrutterte en hær på 32.000 mann til å slåss mot midjanittene, kuttet Gud hæren ned til 3.000 slik at oddsen ble 450 mot 1 når de skulle i krigen mot 135.000 fiendtlige soldater. Det er jo en klassisk oppskrift på katastrofe?! Men Gud gjorde dette for at Israel skulle skjønne at det var Guds kraft, og ikke deres egen styrke, som reddet dem.

Vår svakhet oppmuntrer oss også til fellesskap med andre kristen. Mens styrke har den uheldige bivirkningen at den bygger en uavhengig ånd, så vil begrensninger vise hvor mye vi trenger hverandre. Selv tynne tråder blir sterke tau når de tvinnes sammen. Aleine er du og jeg som svake snøfnugg, men når snøfnugg slår seg sammen, kan de stanse trafikken…

Vår svakhet kan øke kapasiteten til medfølelse og tjeneste. Vi blir mer omtenksomme for andres svakhet etter å ha studert vår egen en stund. Gud vil at du skal ha en Jesus-lik tjeneste på jorda. Det betyr blant annet at andre skal finne legedom i dine sår (jf Jes 53). Ditt største budskap i livet og din mest effektive tjeneste vil utvikles etter de dypeste såra. Det som du skammer deg mest over og som du nøler med å dele med andre, kan bli de redskapene som Gud bruker best for å lege andre.

Alle Guds kjemper var svake mennesker. Moses manglet reaksjonskontroll og drepte en egypter, slo på klippen da han skulle tale til den og knuste tavlene med de ti bud. Likevel forvandlet Gud Moses så han ”var en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden.” (4M 12:3). Gideon hadde dårlig selvbilde og stor usikkerhet, men Gud gjorde ham til en mektig kriger. Abraham var fryktsom: To ganger sa han at Sara var søsteren hans for å beskytte seg selv. Men Gud forvandla Abraham til alle troendes far. Den impulsive Peter ble en klippe. Ekteskapsbryteren David ble en mann etter Guds hjerte. Og Johannes – kjent som en av ”tordensønnene”, ble i følge med Jesus omdannet til ”kjærlighetens apostel”.

Gud er spesialist på å vende svakhet til styrke. Han vil forvandle din største svakhet.  

3. Vær ærlig og snakk om dine svakheter

Tjeneste begynner med å la seg tjene, av Jesus. Og så fortsetter den slik. Når du er ærlig om dine svakheter og deler dine kamper med Gud og dine medarbeidere så bruker Gud deg til å tjene andre ved at du lar andre tjene. Paulus deler sine nederlag med sine medarbeidere, sine følelser, sine frustrasjoner og sin frykt. Han gir dem igjen og igjen anledning til å koble sine styrker til hans svakheter – og slik blir de medarbeidere på hverandres og andres glede.

Det er risikabelt med sårbarhet. Du risikerer å bli avvist, at dine venner, medarbeidere og medstridende svikter deg i stedet for å støtte og styrke deg. Men sunne relasjoner kan bare bygges i sannhet og i respekt for hverandres grenser: Du velger selv hvem du vil være sammen med og investere i og invitere inn i dine mer sårbare områder. Ingen kan kreve ditt vennskap eller forlange din styrke.

Det er attraktivt med sårbarhet. Når du utgir deg for å være sterkere enn du egentlig er, så støter du folk fra deg. Når du er ærlig så trekker du folk til deg. Du skal være frimodig på vegne av dine styrker. Du skal ikke degradere deg selv eller fornekte talentene dine. Men du skal også være ærlig i forhold til dine svakheter. Saken er den at du må bestemme deg for om du vil imponere folk eller gjør et varig inntrykk på dem. Du kan imponere på avstand. Men du må komme nær for å gjøre et varig inntrykk på dem. Og når du slipper dem nærme så ser de også svakhetene dine. Det er helt i orden! Det er mer enn i orden, det er selve nøkkelen til sunn livs- og trospåvirkning: Den viktigste kvaliteten i lederskap er ikke perfeksjonisme, men troverdighet. Troverdighet er koblet til ærlighet.

4. Ros deg av dine svakheter

Når Gud sa til Paulus: ”Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet” (2Kor 12:9a), da grep Paulus en nøkkel til å leve sprell levende tross dødskreftenes herjinger: ”Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.” (2Kor 12:9b). Se på deg selv som et ”nådens trofé”. Når Satan peker på svakhetene dine, skal du være hjertens enig med ham og invitere ham til å synge lovprisning sammen med deg, til Jesus som har tatt bolig også der og nettopp der – og takkesanger for Den Hellige Ånd som kommer oss til hjelp i vår skrøpelighet (Rom 8:26).

Det hender innimellom at Gud vender en styrke til svakhet for å bruke oss enda mer. Jakob var innstilt på å lure folk og løpe vekk fra konsekvensene. En natt da han kjempet med Gud, sa han: ”Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.” (1M 32:26). Gud sa det var greit og grep hofteskålen hans så Jakob ble halt. Hva betyr det? Gud rørte ved Jakobs styrke og vendte den til svakhet. Fra den dagen haltet Jakob. Kan kunne aldri mer løpe vekk fra konsekvensene av sine handlinger. Det tvang han til å lene seg til Gud og bære ansvar for sine lurerier. Hvis du vil at Gud skal velsigne deg og bruke deg, må du være villig til å halte resten av livet. For Guds kraft fullendes i skrøpelighet – i det sanne, oppriktige og troverdige.

— — —

Begrenser du Guds kraft i ditt liv ved å prøve å skjule dine svakheter? Stjeler du fra andres tjeneste idet du ikke gir dem anledning til koble sin styrke på din svakhet? Hvordan kan du hjelpe andre i det sanne, oppriktige og troverdige?