Bibelske Fundamenter

”Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.” (Jak 3:17-18)

”De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.” (Apg 2:42)

”Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.” (1Kor 12:27)

”Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer.” (Rom 12:5)

Vi er Kristi legeme, hans lemmer, hverandres lemmer. Vi er med-lemmer. Fellesskap krever engasjement; noe blir sådd, og noe holdes urokkelig fast ved. Gode fellesskap skjer ikke av seg selv!

Bare Den Hellige Ånd kan skape ekte fellesskap mellom kristne, men Han utvikler det gjennom valgene vi tar. Paulus understreker dette doble ansvaret: ”Legg vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.” (Ef 4:3, jf. 1Kor 3:6). Dette fellesskapet er Åndens enhet, en Guds gave – men vi må velge å bevare det.

Paulus vet at dette er utfordrende. Vi trenger gode relasjoner, forbilder og hjelp til å leve sammen i Guds familie:

”Dette skriver jeg til deg, enda jeg håper at jeg snart skal komme til deg. Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.” (1Tim 3:14-15)

Vil du utvikle ekte fellesskap i husgruppen din, i menigheten, vennskap, ekteskap eller familie? Da kreves det gode valg – både dine egne og andres.

1. Ærlighet

Ekte kjærlighet innebærer å snakke sant, også når det frister å glatte over problemer. Det kan være lettere å tie, men det er ingen bærekraft i taushet:

”Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp han til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.” (Gal 6:1-2)

Der hvor alle kjenner problemet, men ingen snakker om det, får overfladiskhet, misforståelser og sladder rom. Paulus sier det rett ut:

”Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer.” (Ef 4:25-27)

Åpenhet om det vanskelige bygger sunnere fellesskap, men betyr ikke å si hva som helst, når som helst, hvordan som helst. Tankeløs tale og dårlig timing skaper sår og avstand. Gud kaller oss til å snakke til hverandre som familiemedlemmer som elsker hverandre – med omsorg og respekt.

Som Johnn Hardang rådet en ung bibellærer: Ikke gi konklusjonen din, men gi grunner for den. Når vi deler våre observasjoner og tanker uten bastante dommer, gir vi rom for andres innsikt. Vi er alltid sterkere sammen – og sannheten blir alltid klarere når vi snakker ærlig og kjærlig sammen.

2. Ydmykhet

Stolthet ødelegger fellesskap raskere enn noe annet: Selvopptatthet, selvtilfredshet, selvrettferdighet – og selvmedlidenhet. Stolthet bygger murer. Ydmykhet bygger broer. Stolthet er sand i maskineriet. Ydmykhet er oljen som smører det.

”Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.” (1Pet 5:5)

I Joh 13 leser vi om en ufullkommen flokk: Peter, Judas, Tomas, Jakob og Johannes, Tordensønnene, tolleren Levi og seloten Simon. Likevel lengtet Jesus etter å holde måltid med dem – han samlet dem, elsket dem, og fortsatte å elske dem, selv da de sviktet ham (Joh 13:1, Joh 20:19).

Midt under måltidet begynner disiplene en krangel om hvem som er størst (Luk 22:24). Da reiser Jesus seg, tar et linklede, bøyer seg – og vasker deres føtter (Joh 13:3-5). En jobb som var så ringeaktet at den bare ble gitt til de laveste tjenerne. Ingen ville gjøre det, så Jesus gjorde det.

Peter vegrer seg. Kanskje fordi han trodde at det var han som skulle tjene Jesus? Kanskje fordi han skammet seg over at Jesus gjorde det han selv burde ha gjort?

Men Jesus sier:

”Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.” (Joh 13:8)

Uten at Jesus får tjene oss, har vi ingenting med ham å gjøre. Fotvasken peker mot korset, der Jesus som Guds tjener bærer verdens synd. Han etablerer ekte fellesskap i ydmykhet:

• Jesus: Ydmyk er den som bøyer seg for å bære en annens byrde (Joh 13:3-4).
• Peter: Ydmyk er den som bøyer seg for å la seg bære av en annen (Joh 13:8-9).

Ydmykhet kan ikke produseres – den skapes i oss, slik som i Peter, når vi ser oss selv i lys av Jesu handlinger. Men vi kan utvikle ydmykhet ved å erkjenne egne feil, lytte til andres innsikt og flytte fokuset fra oss selv til dem rundt oss. Også til Gud!

”Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.” (Fil 2:3-4)

Hvordan kan du bidra til ekte fellesskap?

Fellesskap krever engasjement; noe blir sådd, noe blir holdt fast ved. Hvordan kan du i dag bidra til å utvikle gode fellesskap i husgruppen din, menigheten din, vennskap, ekteskap eller familie? Også i ditt forhold til Gud?

I neste innlegg her på Lukas15 skal vi se på det å Utvikle fellesskapet, del 2:

3. Høflighet
4. Fortrolighet
5. Stadig samvær

---

Utfordring: Be Gud vise deg én person du kan be spesielt for. Ekte fellesskap krever noen tøffe valg og høyere risiko. Be Gud vise deg én person du kan utvide ditt hjerte for.

Innbydelse: Jesus bøyde seg dypt for å løfte deg opp. Har du bøyd ditt hjerte for hans nåde?