Knud Jørgensen hevder i boka Visjon og hverdag – Lederskap i misjon og menighet at ledermangelen ”gjelder personer som tenker i visjoner og perspektiver, slike som går foran og viser vei, som kan inspirere hjertet hos andre.” Han siterer Robert J. Clinton som sier:

”En leder i bibelsk sammenheng er en person med gudgitte evner og et gudgitt ansvar for å påvirke en bestemt gruppe av Guds folk i retning av Guds formål med denne gruppen.”

Hvordan kan vi bygge ledere etter Guds hjerte i vår tid? Jesus vil lære oss og vise oss, når vi søker svaret hos Ham.

Forestill deg en liten gruppe som knytter seg til en lærer som viser i praksis visse evner. Etter en periode der lærlingene har lært å utføre under lærerens tilsyn, blir de satt fri til selv å utføre samme handlinger og undervise andre. Læringen skjer ikke isolert fra tjenesten – men midt i tjenesten. Dette er “Lærlingemodellen”. Det er Jesu modell for lederutvikling. Den handler ikke så mye om å høre og gjengi, men mer om å høre og gjøre.

1. Jesus utvalgte og kalte disiplene

Jesus brukte en natt i bønn før han valgte ut tolv menn fra en større flokk av etterfølgere. Det var ikke disiplene som tok initiativet, og utvalget var heller ikke tilfeldig. Dette viser at ledere bør velges bevisst, etter Guds vilje og veiledning.

2. Jesus brukte tid med disiplene

Johannes forteller at etter hvert som motstanden mot Jesus økte, brukte han mer og mer tid sammen med disiplene. Den tida Jesus investerte i de få, var mye lenger sammenlignet med den tida han ga til de mange. Dette var en bevisst strategi. Lederutvikling krever tid og samvær. Jesu strategi var å satse på de få av hensyn til de mange.

3. Jesus underviste disiplene

Jesus var en lærer uten klasserom. Han underviste om Veien på veien. Disiplene lærte ved å høre ham debattere med andre om kontroversielle emner. De lærte gjennom lignelser, fortellinger og direkte erfaring med Jesus. Ledertrening skjer best i praksisnære situasjoner.

4. Jesus ga disiplene oppgaver

Lederutvikling må inneholde både teori og praksis, og de to må relateres. Disippelen bør få oppgaver som svarer til modenhetsgraden. Uten denne balansen kan potensielle ledere presses for tidlig ut på dypt vann, hvor de ikke når bunn og dermed opplever nederlag.

5. Jesus evaluerte disiplenes arbeid

Etter oppdrag tok Jesus de tolv med seg avsides for evaluering og restitusjon. Det samme skjedde da de syttito kom tilbake etter endt oppdrag. Jesus var ikke fornøyd med bare å høre at det gikk greit eller galt. Han avsluttet treningen med grundig evaluering og konstruktiv kritikk.

6. Jesus irettesatte disiplene

Disiplene ble utfordret kraftfullt for å ha for liten tro på Ham, for ikke å forstå Guds vilje, og for å ville ta dommen i egne hender. Jesus påla også disiplene å irettesette andre. Irettesettelsen må ikke drukne i fine ord som “oppmuntring”, “anerkjennelse” eller “toleranse”. Det gjelder å være “sannheten tro i kjærlighet”.

7. Jesus ba for disiplene

Dette er viktig: Om Gud kaller deg til seg og sender deg ut i tjeneste, så kaller og sender Han deg samtidig til å be for denne tjenesten og de som berøres av den. Jesus ba før han valgte de tolv, han ba for dem, og han lærte dem å be.

8. Jesus sendte ut disiplene

Utsendelsen er lærerens delegering av oppdrag og myndighet til lærlingene. Misjon er å fortsette Jesu utsendelse av disipler til tjeneste som ledere.

9. Jesus forlot disiplene

I stedet for Jesu fysiske nærvær, opplevde disiplene fra pinsedagen Den Hellige Ånds nærvær. Sett nye ledere fri til å lede ved å trekke deg tilbake eller til side som mentor. Vent ikke til de nye er “fullkomne”, men lær dem å regne med Den Hellige Ånd og bruke Åndens sverd, Guds ord. Disiplene sto fram som ledere da de fikk ansvar under Den Hellige Ånds ledelse og utrustning.

---

Kirken lider av mangel på ledere under dårlige ledere. Det lider mange mennesker for i dag. Det avgjørende i en tid som denne at vi som vil følge Jesus, får eie tillit til at vi er i Kristus, under Guds nåde. Da kan også vi ta vårt gudgitte ansvar og bygge nye ledere etter Jesu modell.