Knud Jørgensen hevder i boka Visjon og hverdag – Lederskap i misjon og menighet at ledermangelen ”gjelder personer som tenker i visjoner og perspektiver, slike som går foran og viser vei, som kan inspirere hjertet hos andre.” Han siterer Robert J. Clinton som sier:

”En leder i bibelsk sammenheng er en person med gudgitte evner og et gudgitt ansvar for å påvirke en bestemt gruppe av Guds folk i retning av Guds formål med denne gruppen.”

Dette stiller oss overfor et viktig spørsmål: Hvordan kan vi bygge opp igjen ledere etter Guds hjerte i vår tid? Vi lever i en tid der mange ledere slites ut, gir opp, eller møter utfordringer som gjør at de trekker seg tilbake. Derfor handler det ikke bare om å bygge nye ledere, men også om å gjenreise dem som har falt, mistet retningen eller mistet motet.

Jesus vil lære oss og vise oss veien, når vi søker svaret hos Ham.

Jesu modell: Lærlingemetoden

Tenk deg en liten gruppe som knytter seg til en lærer som viser i praksis visse evner. Etter en periode der lærlingene har lært å utføre tjenesten under lærerens tilsyn, blir de satt fri til å utføre de samme handlingene og undervise andre. Læringen skjer ikke isolert fra tjenesten – men midt i tjenesten.

Dette er lærlingemodellen, Jesu egen metode for lederutvikling. Den handler ikke først og fremst om å høre og gjengi, men om å høre og gjøre. Dette er et mønster vi ser igjen og igjen i evangeliene og i apostlenes liv.

Når vi gjenreiser en leder, kan vi følge Jesu modell. Det handler ikke om å bare lære om ledelse, men om å gå veien sammen med den som trenger å reises opp igjen.

1. Jesus utvalgte og kalte disiplene

Jesus brukte en hel natt i bønn før han valgte ut tolv menn fra en større gruppe etterfølgere. Dette viser at ledere bør velges bevisst, etter Guds vilje og veiledning.
Lederkriser oppstår ofte fordi mennesker tar på seg oppgaver de ikke er kalt til, eller de blir presset inn i roller uten at de er klare for det. Når vi gjenreiser en leder, må vi be Gud vise oss hvem han vil reise opp igjen og hvordan vi kan hjelpe.

2. Jesus brukte tid med disiplene

Johannes forteller at etter hvert som motstanden mot Jesus økte, brukte han mer og mer tid med disiplene. Han investerte mest tid i de få, fremfor de mange. Dette er en viktig strategi for å gjenreise en leder. Mennesker som har falt trenger nærhet, omsorg, veiledning og fellesskap. De trenger ikke bare å bli sett, men å bli gått sammen med.

3. Jesus underviste disiplene

Jesus var en lærer uten klasserom. Han underviste på veien, mens de levde livet sammen. Disiplene lærte gjennom Jesu møter med mennesker, gjennom lignelser, fortellinger og samtaler.
Når vi gjenreiser en leder, må vi følge samme prinsipp. Undervisning alene er ikke nok – de må få muligheten til å se troen utlevd i praksis. Ledertrening skjer best i hverdagslivet, ikke i isolasjon.

4. Jesus ga disiplene oppgaver

Lederutvikling må inneholde både teori og praksis, men det må skje i en trygg ramme. Mange som har brent seg som ledere har blitt kastet ut i oppgaver uten støtte, oppfølging eller nok erfaring.
Jesus ga disiplene oppgaver i takt med deres modenhetsnivå. Han sendte dem ikke ut før de var klare. Når vi gjenreiser en leder, må vi gi dem en gradvis gjeninntreden, ikke et plutselig ansvar som kan knekke dem igjen.

5. Jesus evaluerte disiplenes arbeid

Etter at disiplene hadde vært ute på oppdrag, tok Jesus dem til side for samtale, evaluering og restitusjon. Han lot dem ikke bare rapportere, men han veiledet dem videre.
Ledere som faller trenger ofte en trygg samtalepartner, en veileder eller en mentor som kan hjelpe dem å forstå hva som gikk galt og hvordan de kan vokse videre.

6. Jesus irettesatte disiplene

Jesus utfordret disiplene kraftfullt når de gjorde feil, men alltid med kjærlighet. Han irettesatte dem for deres liten tro, for deres misforståelser og når de handlet i stolthet.
En leder som skal reises opp igjen, må noen ganger konfronteres med det som gikk galt. Men dette må skje med sannhet i kjærlighet, ikke med fordømmelse eller harde ord som knekker dem ytterligere.

7. Jesus ba for disiplene

Jesus ba for disiplene sine før han valgte dem, mens han veiledet dem, og før han sendte dem ut. Han ba for deres tro, deres enhet og deres framtid.
Når vi gjenreiser en leder, må vi bære dem i bønn. Bare Gud kan gi ekte gjenopprettelse. Vi må stole på at Gud ikke er ferdig med dem, men at han har en ny plan.

8. Jesus sendte ut disiplene

Når Jesus hadde forberedt disiplene, sendte han dem ut for å fortsette hans oppdrag. Han ga dem oppdrag og myndighet, og han stolte på dem.
Mange tidligere ledere sitter fast i skuffelse eller frykt. De våger ikke å prøve igjen. Når tiden er inne, må vi gi dem en ny mulighet til å tjene, til å lede og til å vokse videre.

9. Jesus forlot disiplene

I stedet for Jesu fysiske nærvær, fikk disiplene Den Hellige Ånd. De ble ledere da de fikk ansvar under Åndens ledelse og utrustning.
Når vi gjenreiser en leder, må vi ikke overbeskytte dem. Vi må la dem stole på Gud, ikke på oss. Vår oppgave er å hjelpe dem å gå på egenhånd igjen – med Gud som deres styrke.

---

Det sies at kirken lider av mangel på ledere – og at de som finnes ofte står i stor slitasje. Mange forlater tjenesten på grunn av utmattelse, konflikter, dårlige valg og fall, mangel på støtte eller personlige utfordringer.

Men Gud kaller ikke bare nye ledere. Han ønsker også å reise opp igjen de som har falt.

Vi som vil følge Jesus, må eie tillit til at vi er i Kristus, under Guds nåde. Da kan vi ta vårt gudgitte ansvar og gjenreise ledere etter Jesu modell.

Vi trenger forsamlingsfamilier som gir rom for bønn, hvile, oppmuntring og fornyelse. Vi må gjøre vår Fars hus til et bønnens hus, en base for kristent fellesskap og misjon – ja, et hospital for syndere, ikke et hotell for salige.

Så flere får leve