”Han svarte: Jo! Men da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av sine barn eller av fremmede? Han sa: Av de fremmede! Da sa Jesus: Så er altså barna fri! Men for at vi ikke skal støte dem, gå ned til sjøen og kast ut en fiskekrok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater. Ta den og gi dem for meg og for deg!” (Matt 17:24-25).

Ifølge 2M 30:11-16 skulle alle mannlige jøder over 20 år kreves for denne skatten. Dette var en religiøs skatt som skulle betales til templet for å dekke driftsutgiftene. Guds Sønn kunne med full rett krevd fritak fra å betale skatt til vedlikehold av sin Fars hus. Men Han velger å modellere:

• Underordning overfor øvrigheten.
• Visdom.
• Tro på at Gud forsørger på underfullt vis.
• Omsorg.
• Sjenerøsitet.

Herren Jesus som standard

Jesus venter av sine etterfølgere at de kan og vil:

• Følge Hans stemme som Hyrde.
• Følge Hans retning som veiviser.
• Følge Hans instruksjon som lærer.
• Følge Hans krav som Mester.
• Følge Hans forskrifter som Herre.
• Følge Hans veiledning som mentor.
• Følge Hans eksempel som rollemodell.

Jesus ledertreningsprogram – følg forbildet – krever lærevillighet og lydighet. Fordi disiplene elsket Jesus, var de villige til å lære og praktisere det Han viste dem med sitt eksempel. Jo mer de oppdaget av dybden, styrken og skjønnheten i Hans vesen, jo mer søkte de å bli som Ham. Beundring og begeistring førte til overgivelse og imitasjon.

Teori om sosial læring forteller oss at det meste av menneskelig atferd dannes gjennom observasjon av modeller. Modellering er den mest naturlige og virkningsfulle måten som fins for å påvirke menneskers karakterutvikling – danning av holdninger og atferd.

Jesus regner sin modell om normativ:

”Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.” (Matt 11:29).

”For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.” (Joh 13:15).

”Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.” (20:21).

”En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester.” (Luk 6:40).

Det er bare et eneste lederprogram som kan forvente hele Guds støtte og velsignelse, uansett sted, personer, kulturer og tidspunkt. Det er det programmet som har Guds Sønn som modell.

Å følge Jesus betyr ikke å streve i egen kraft for å kopiere eksemplet til den historiske Jesus. Alle troende har fått del i ”Kristi sinn” (1Kor 2:16) fra den stund de får del i det nye livet i Jesus. Deretter trenger de som tror å bli vedvarende forvandlet ved Guds hjelp (Rom 12:2) og slik bli stadig mer lik Jesus (Rom 8:29).

Å være forbilde i ord, gjerning og holdning

Bibelen har to viktige kilder med instruksjon for lederens modellering; Jesus og Ordspråkene.

Hvordan Jesus modellerte med sine ord:

• Han talte Guds ord (Joh 3:34).
• Han talte Sannheten (Joh 8:45).
• Han brukte herlige ord (Luk 4:22).
• Han underviste med autoritet (Mark 1:22).
• Hans ord var liv (Joh 6:63).
• Hans ord var rensende (Joh 15:3).
• Han talte omsorgsfullt (Mark 5:30).
• Han trøstet (Luk 7:13).
• Han advarte (Mark 8:15).
• Han visste når Han IKKE skulle snakke (Matt 15:23 og 26:63 og 27:14).

Eksempel på hva Ordspråkene lærer av verdifulle prinsipper for kommunikasjon:

• ”Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.” (Ord 18:21).
• ”Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og det et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.” (Ord 12:14).
• ”Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges lepper dekker over vold.” (Ord 10:11).
• ”Den rettferdiges hjerte tenker på hvordan en skal svare, men den ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.” (Ord 15:28).
• ”Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.” (Ord 25:11).
• ”Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd. Men den som holder sine lepper i tømme, er klok.” (Ord 10:19).
• ”Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv. Men den som lukker sine lepper vidt opp, for ham blir det til ulykke.” (Ord 13:3).
• ”Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder.” (Ord 12:18).
• ”Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede.” (Ord 15:1).
• ”En mann som smigrer for sin neste, setter opp et garn for hans fot.” (Ord 29:5).
• ”Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mer velvilje enn den som smigrer med sin tunge.” (Ord 28:23).
• ”En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.” (Ord 26:28).

Hvordan Jesus modellerte med sine handlinger:

• Han bad (Luk 9:18).
• Han prekte og underviste (Luk 3:18 og 4:15).
• Han helbredet og utfridde (Mark 1:34).
• Han utrustet ledere (Mark 1:17, Apg 1:20).
• Han tjene (Mark 10:45).
• Han oppmuntret (Matt 16:17-18).
• Han talte til rette (Matt 16:23).
• Han velsignet (Mark 10:16).
• Han tilgav (Luk 23:34).
• Han gråt (Joh 11:35).

Eksempel på hva Ordspråkene gir av råd for klok atferd:

• ”Søk omgang med de vise, og du skal bli vis. Men dårers venn går det ille.” (Ord 13:20).
• ”Den som ikke vil vite av tukt, forakter sin egen sjel. Men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.” (Ord 15:32).
• ”Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig.” (Ord 16:20).
• ”Den som jager etter rettferdighet og miskunn, han skal finne liv, rettferdighet og ære.” (Ord 21:21).
• ”Den rettferdige veileder sin neste, men de ugudeliges vei fører dem vill.” (Ord 12:26).
• ”Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine planer ha framgang.” (Ord 16:3).
• ”Å gjøre rett og skjell er mer verd for Herren enn offer.” (Ord 21:3).
• ”Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den.” (Ord 3:27).
• ”Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.” (Ord 21:13).
• ”Et menneskes gave gir ham rom og fører ham fram for store herrer.” (Ord 18:16).
• ”Den som har et godt hjerte, blir velsignet, fordi han gav den fattige av sitt brød.” (Ord 22:9).

Hvilke holdninger Jesus modellerte for disiplene:

• Kjærlighet (Joh 13:3).
• Tro (Joh 11:42).
• Ydmykhet (Matt 11:29).
• Underordning (Matt 26:39.42.44).
• Ærlighet (Matt 22:16).
• Mildhet (Matt 11:29).
• Medfølelse (Matt 9:36).
• Barmhjertighet (Joh 8:10-11).
• Glede (Luk 10:21).
• Brennende iver (Joh 2:13-17).

Eksempel på holdninger Ordspråkene holder som verdifulle:

• ”Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.” (Ord 4:23).
• ”Å frykte Herren er en livets kilde, så en slipper fra dødens snarer.” (Ord 14:27).
• ”Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.” (Ord 15:33).
• ”Ved kjærlighet og trofasthet blir misgjerning sonet. Ved frykt for Herren holder en seg fra det onde.” (Ord 16:6).
• ”Falske lepper er en styggedom for Herren, men de som går ærlig fram, er ham til behag.” (Ord 12:22).
• ”For en falsk mann er en styggedom for Herren, men med de oppriktige har han fortrolig samfunn.” (Ord 3:32).
• ”La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals og skriv dem på ditt hjertes tavle! Så skal du finne velvilje og få god forstand i Guds og menneskers øyne.” (Ord 3:3-4).
• ”Den som forakter ordet, ødelegger seg selv. Men den som frykter budet, han får lønn.” (Ord 13:13).
• ”Som en ødelagt by med nedrevet mur er en mann som ikke kan styre sitt sinn.” (Ord 25:28).
• ”Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.” (Ord 14:29).
• ”Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er snar på foten, synder.” (Ord 19:2).
• ”Bekymring i en manns hjerte tynger ham, men et godt ord gleder ham.” (Ord 12:25).
• ”Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd.” (Ord 16:18).

Kjernen i Paulus’ strategi for lederutvikling

Omvendelsen førte Paulus inn i et helt nytt åndelig liv. Han fikk ikke bare et nytt liv i Jesus. Jesus ble livet for ham (Kol 3:4). På samme måte som Paulus tok imot Jesus, fortsatte han å leve og bli oppbygget i Ham (Kol 2:6). I Jesus finner etterfølgeren en uendelig og uutømmelig guddommelig kilde:

• Tilgivelse (Ef 1:7).
• Renselse (1Kor 6:11).
• Fred (Fil 4:7).
• Glede (Fil 1:26).
• Nåde (Ef 1:6).
• Kjærlighet (Rom 8:39).
• Håp (1Kor 15:19).
• Visdom (1Kor 1:24).
• Kraft (1Kor 1:24).
• Frihet (Gal 2:4).
• Seier (1Kor 15:57).
• Alle gode ting (Filem 6).
• All åndelig velsignelse (Ef 1:3).
• Hele Guds fylde (Kol 1:19).

Paulus var bevisst sitt ”skjulte liv i Gud” (Kol 3:3) og at han kunne tenk Jesu tanker og leve et liv i Jesu lignelse (1Kor 2:16. Rom 12:1-2). Og han levde og tjente deretter og i tillegg påvirket han andre til å gjøre det samme:

• Johannes Markus.
• Silas.
• Lukas.
• Titus.
• Sopater.
• Aristarkus.
• Sekundus.
• Gaius.
• Tykikus.
• Trofimus.
• Filemon.
• Onesimus.
• Tertius.
• Epafras.
• Erastus.
• TIMOTEUS.

Hva viser Paulus oss om sin opplæring av Timoteus?

• Paulus så på Timoteus som sin åndelige sønn.
• Paulus elsket Timoteus som et Guds barn.
• Paulus lovet å stadig be for ham (2Tim 1:3).
• Paulus gav Timoteus et viktig forbilde (2Tim 1:13). Paulus viste spesielt fram sitt liv i Jesus som en modell for disippelen (2Tim 3:10).
• Paulus plantet sin egen lengsel om åndelig reproduksjon og multiplikasjon i Timoteus (2Tim 3:14 og 2:2).
• Paulus gav Timoteus helt tydelig en oppgave som lignet hans egen (1Tim 4:12).
• Paulus utvikler Timoteus etter Jesu metode for lederutvikling, som vesentlig er basert på modellering: ”Følg forbildet!” (1Kor 4:15-17). Det er verdt å merke seg Paulus sin tiltro til frukten av sin opplæringsinnsats. Han sendte jo Timoteus av sted for å se til at de troende i Korint skulle etterligne ham. Han var helt overbevist om at etterfølgeren var i stand til å minne dem om apostelens liv i Jesus.

Paulus ønsket seg resultater som åpenhet, lydighet, reproduksjon og multiplikasjon. Derfor la han ned tid og energi i å modellere åndelig liv blant de troende. Og fikk se resultatene han ønsket seg, på Jesu vegne:

”For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hvordan vi var hos dere for å være dere til gagn. Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd. Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. For fra dere har Herrens ord fått lyde ut. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder er deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke behøver å si noe om det.” (1Tess 1:5-8).

Det er ikke rart at Paulus fant grunn til å glede seg:

”For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans – om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i hans komme! Dere er jo vår ære og vår glede.” (1Tess 2:19-20).

Samarbeider vi med Den Hellige Ånd, primært gjennom modellering, for å utvikle ledere som kan være Jesuslike redskaper for reproduksjon og multiplikasjon? Er vi grepet av det samme håp, glede, ære og belønning som motiverte Paulus?

Muligheten for positiv eller negativ modellering

Enhver leder modellerer kontinuerlig. At livet til en leder hele tida er åpent og sårbart for andres innsyn, er faktisk noe av det sterkeste presset en leder opplever.

Enhver leder modellerer bevisst eller ubevisst. Når han i en gitt situasjon helt tydelig vil være et forbilde på visse kvaliteter, vil han samtidig i tillegg ubevisst påvirke på andre områder. Eksempel: Taleren kan ta fokus fra talen.

Enhver leder modellerer enten positivt eller negativt.

Måten vi danner de menn og kvinner som er under vår ledelse i dag, vil ha betydning nedover i tredje, fjerde og femte generasjon. Vi vil forme de disipler som skal vandre rundt fem hundre år fra nå, om verden består så lenge. Derfor har vi et stort ansvar for å lykkes. Når vi lykkes oppnår vi ikke bare seier for i dag, men vi utruster vinnere for framtida.

Positiv modellering:

Kalebs pionerånd viser seg i hans bestemmelse om å be om Hebron (Josva 14:12). Hva tror du inspirerte hans nevø, Otniel, til å innta Kirjat-Sefer (Josva 15:15-17)?

David, i motsetning til Saul, var i stand til å reise opp helter (2Sam 23:8-39). Han ble nemlig selv en helt, ved Guds ledelse og kraft, allerede som tenåring da han tok livet av Goliat. Den moralske innflytelsen fra Davids rettferdige eksempel, var så dyptgående at den kunne merkes i følgende generasjoner:

• Asa (1Kong 15:9-11).
• Hiskia (2Kong 18:3).
• Josjia (2Kong 22:2).

Profeten Elia modellerte en slik dybde og kraft for læregutten Elisja at dennes høyeste ønske ble å arve dobbelt mål av Elias ånd (2Kong 2:9).

Negativ modellering:

Abraham flyktet til Egypt for å komme bort fra hungersnød i Kanaan. Der ble han redd for at egypterne skulle drepe han pga hans vakre kone, Sara. Han løy om henne for å redde seg selv (1M 26:6-11). Sønnen, Isak, gjorde noe lignende senere.

Isak og Rebekka hadde vært sitt yndlingsbarn (1M 25:27-28). I neste generasjon foretrakk Jakob Josef – med alvorlige følger (1M 37:3).

Jeroboam var bekymret for at israelittene fortsatte å ofre i Jerusalem og dermed forble lojale overfor Rehabeam, kongen i Juda. Han bestemte derfor at det skulle lages to gullkalver som skulle tilbes, den ene i Betel og den andre i Daniel (1Kong 12:26-30). Ideen fikk han fra Arons negative forbilde fra mange år tidligere (2M 312:2-4). Arons negative forbilde hadde vært som en tidsinnstilt bombe som eksploderte nå.

Ingen bibelsk personlighet med mulighet for negativ modellering, bortsett Adam, fikk så katastrofale følger som livet til Jeroboam. Det finnes en lang liste med navn på ledere som vandret i Jeroboams fotspor og som var påvirket av hans urettferdige modell:

• Nadab (1Kong 15:25-26).
• Basja (1Kong 15:34).
• Omri (1Kong 16:25-26).
• Akab (1Kong 16:29-31).
• Joakas (2Kong 13:2).
• Joasj (2Kong 13:11).
• Jeroboam 2 (2Kong 14:24).
• Sakarja (2Kong 15:9).
• Menahem (2Kong 15:18).
• Pekahja (2Kong 15:24).
• Pekah (2Kong 15:28).

Jeroboams ugudelige livsstil satte i gang en kjedereaksjon av moralsk forfall blant israelittene, som til slutt fikk så ødeleggende konsekvenser at Herren markerte avstand:

”Israels barn vandret i alle de synder som Jeroboam hadde gjort, de vek ikke fra dem. Til slutt støtte Herren Israel bort fra sitt åsyn, slik som han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt land til Assyria, og der har de vært til denne dag.” (2Kong 17:23).

Når det gjelder vårt personlige liv, er sannheten den at i vår offentlige rolle som ledere vil vi alltid lede i god eller dårlig retning, sette god eller dårlig standard, tjene som et godt eller dårlig eksempel. Valget er vårt om hvilken side vi vil være på. Bare nærhet til Jesus, næring fra Guds ord og kraft fra Den Hellige Ånd kan holde oss på den gode siden; friske, faste og frimodige på Jesu vegne.