1. En ny ledelsestenkning

”Da han hadde vasket deres føtter og tatt på seg klærne, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere? Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.” (Joh 13:12-14)

Når vi skal finne ut hva som er det spesielle ved kristent lederskap i forhold til lederskap i alle andre sammenhenger, er Joh 13 en forståelsesnøkkel.

Jesus var Mester og Herre. Han var ikke mester og herre for sin egen skyld, men for disiplenes skyld. I den forstand var han tjener i alt – også når han utøvde autoritet.

”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.” (Matt 20:25-28)

Jesus var en tjenende leder. Og denne lederforståelsen gir han til disiplene og dermed til alle ledere i den kristne forsamlingen gjennom hele historien.

”For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham.” (Joh 13:15-16)

Grunnstillingen for kristent lederskap er satt: Vi er ikke ledere for å oppnå noe selv, men for de andres skyld!

2. Unik lederforståelse

Denne tenkningen om lederens rolle og funksjon var helt ny!

  • Vi finner ikke noe eksempel i den antikke litteratur på at en herre har vasket sine tjeneres føtter.
  • Vi finner Jesu lederforståelse verken i gresk, romersk, egyptisk eller mesopotamisk kultur.
  • Vi finner egentlig ikke Jesu lederforståelse i det lederskap som konger og prester utøvde i GT, dog glimtvis i Messiasprofetiene (Jes 42:1-4; 50:4-7; 53:1-9).

Det er to prinsipper bak Jesu handling som skal prege en kristen leders tanker om seg selv:

a) Tjenende lederskap

Fotvaskingen forteller oss at Jesus ikke har en ovenfra-og-ned-holdning overfor sine disipler. En kristen leder skal ikke se ned på sine kristne søsken og medarbeidere. Det er ingen personanseelse hos Gud, og det skal heller ikke være det i den kristne forsamlingen.

Lederfunksjoner er tjenester i forsamlingen på linje med alle andre tjenester – som til sammen kompletterer hverandre (1Kor 12).

Lederne er ikke en åndelig overklasse i forsamlingen. Verken de selv eller andre må tenke slik om dem.

b) Utrustende lederskap

Fotvaskingen forteller oss at Jesus ikke er leder for å selv å oppnå posisjon, makt og andre fordeler, men at han leder for de andres skyld.

Kristent lederskap tjener et formål utenfor lederen selv.

”Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt. Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme.” (Ef 4:10-12)

Hensikten med ledernådegaver er å bygge opp den kristne forsamlingen. Dette er en målsetting som gjelder enhver kristen tjeneste – også kristent lederskap.

Men det er også et mer spesifikt mål for ledernes tjeneste: Gud har satt ledere i Kristi legeme for gjennom dem å utruste hele den kristne forsamlingen til å utføre sin tjeneste.

Kristent lederskap er ”utrustende lederskap”. Det innebærer at lederne skal hjelpe dem de har ansvar for, til å finne sine oppgaver i fellesskapet og til å løse disse med de evner og nådegaver som hver enkelt har.

Å være en tjenende leder betyr å støtte andre kristne til å lykkes best mulig i deres tjeneste.

3. Det ytterste orienteringspunktet

Et viktig mål for kristent lederskap er at Kristi legeme bygges opp, og at de kristne blir gjort i stand til tjenestegjerning.

Et høyere mål, det absolutte orienteringspunkt for vår innsats som leder, er Jesu gjenkomst og det evige liv med Ham.

”Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære.” (2Tim 4:1-2)

Kristent lederskap bestemmes av det som har betydning når Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike.

Kristent lederskap orienterer seg ut fra evigheten. Det betyr noe for hvordan man prioriterer, taler og handler som ledere. En sann kristen leder tjener forsamlingen og holder blikket festet på det evige målet: fellesskapet med Kristus i hans rike.

Legg igjen en kommentar

Jeg er Roald

Velkommen til mitt hjørne av nettet. Her kan du få ta deg en pause… for å reflektere. Og jakte aktiv livshjelp sammen med meg.