”Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.” (Luk 22:31-32).

Satan spør om lov til å sikte gruppen (flertall). Han vil angripe dem som øver himmelsk innflytelse i verden. Jesus går i forbønn for dem:

1. Jesus ber fokusert for Simon, den kommende lederen.
2. Jesus bruker bønn som våpen mot Satans angrep.
3. Jesus ber forebyggende, før Satan har fått inn sitt første stikk.
4. Jesus ber strategisk idet Han fokuserer på det viktigste; at troen til Simon skal bli bevart. Han ber ikke om at Simon skal bli spart for prøvelser.
5. Jesus ber stedfortredende; i stedet for å advare Simon og utfordre han til å be selv, beskyttet Jesus ved å be for ham.
6. Jesus ber med myndighet. Guds Sønns bønn blir hørt.

Det er livsviktig å forberede seg i bønn før en kommende kamp. Det gir et helt annet grunnlag for å møte de utfordringer som ligger foran.

Satan hater fortsatt Gud og Guds arbeid og prøver å eliminere de som er ledere for dette. Enhver leders sjel er en boksering hvor det pågår en alvorlig og vedvarende åndelige kamp.

Jesus ber for oss kontinuerlig (Heb 7:25). Og vi trenger det!

Forbønnens vesen

Jesus rekrutterte Simon ved å kalle ham.

Jesus trente Simon ved å ha ham i sin nærhet.

Jesus beskyttet og bevarte Simon ved sin forbønn.

Jesu yppersteprestelige bønn (Joh 17:6-19).

Å gå i forbønn for noen:

• Gå imellom.
• Være en mellommann for å representere deres anliggende for Gud.
• Tale noens sak.
• Forsvare en situasjon overfor Gud.

Enhver åndelig leder skal være en forbeder. Noen fordeler:

• Glede over fellesskap med Gud.
• Dypere kjennskap til Gud og hans veier.
• Samarbeid med Gud for å utbre Hans rike.
• Medvirkning i å hindre planene til mørkets makter.
• Erfaring av en personlig vekst i nåde.
• Påkallelse av velsignelser over andre.
• Å se at det blir utløst ressurser for Guds arbeid.
• Tilknytning til Jesu forbønnstjeneste.

Forbønn:

1. Gjør oss i stand til å være med på å utvide grensene for Guds herredømme.
2. Gjør oss i stand til å skyve til side satanisk innflytelse.
3. Gjør oss i stand til å få dypere røtter i Gud.
4. Gjør oss i stand til å gå lenger i hellighet.

Store forbedere i gammeltestamentlig tid:

• Abraham (1M 18:20-32).
• Moses (2M 17:10-13 og 32:9-14).
• Josva (Josva 10:12-14).
• Samuel (1Sam 12:16-23).
• David (2Sam 7:18-29).
• Salomo (1Kong 8:22-53).
• Elia (Jakob 5:17-18).
• Daniel (Daniel 9:4-19).
• Esra (Esra 9:6-15).
• Nehemja (Neh 1:5-11).
• Job (Job 42:8-10).

Bønnelivet avspeiler hjertelivet:

1. Viser hvor høyt du verdsetter det nære fellesskapet med Gud.
2. Viser om du ønsker å få del i det som ligger på Guds hjerte.
3. Viser hvor mye du stoler på Guds løfter.
4. Viser om du tror at dine bønner har noen betydning.
5. Viser spesielt om du er overbevist om at din forbønn er nødvendig i danningsprosessen av dem Gud har betrodd deg omsorg for.

Det er synd å forsømme forbønn for dem vi har innflytelse over og ansvar for (1Sam 12:23).

”Mangel på bønn overser og forakter Guds fantastiske invitasjon om å komme til ham med alle våre behov og ha fellesskap med ham. Den avviser hans tilbud om å være klar til å svare på bønn og gi oss det vi trenger for oss selv og andre. Den ikke bare vanærer Gud, men forårsaker uendelig skade for oss selv… Men dette er ikke det verste. Mangel på bønn frarøver menneskene rundt oss den rettmessige velsignelse våre bønner skulle bringe dem fra Gud. De vil lide ubeskrivelig mye på grunn av tapet av den nåde våre bønner kunne og skulle brakt dem.” (Andrew Murray).

Bønnelivet angripes fra tre fronter:

1. Vårt kjød: Trøtthet, bedagelighet, latskap.
2. Verden: Travelhet, bråk, stress.
3. Fienden: Distraksjon, fristelse, fordømmelse.

Forbønn åpner for store og varierte muligheter for oss til å elske og velsigne mennesker, til å oppmuntre og styrke, lette byrder og trøste.

Forbønn aksepterer ikke tilsynelatende håpløse forhold, uløselige problemer og umulige situasjoner. Den etablerer nemlig et tilsig av himmelske krefter – makt til å klatre over murer, åpne dører og fjerne hindringer (Mark 11:23-24, Matt 17:20).

Forbønn løser ut en åndelig arv blant folkene: ”Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.” (Sal 2:8).

Forbønn er en Jesuslik tjeneste:

• Den forener seg med Ham i hans forbønnsarbeid.
• Den identifiserer seg med Hans syn på verden.
• Den gjenspeiler Hans uselviske kjærlighet for verden.
• Den uttrykker Hans hjertesak; ”at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.” (1Tim 2:4).

Bare bedende ledere kan få bedende etterfølgere:

• Jesus underviste om bønn.
• Jesus gav en standardbønn.
• Jesus modellerte et liv i vedvarende bønn.

Når vi bestemmer oss for å følge Jesu lederstil, skal vi la den livsviktige dimensjonen bønnen er, være fremst i vår tenkning, praksis og innflytelse.

Prinsipper for utholdende forbønn

Det finnes bønner som blir verdsatt i himmelen, fryktet på jorden og hatet i helvete. Vet vi, som sier vi tror, hvordan vi skal få seier i bønn, hvordan vi skal være utholdende overfor Gud og hvordan vi skal bryte gjennom fiendens veisperringer til svar på våre anliggender?

For å be rett vil vi leve rett. Det er en guddommelig oppgave å be og det trengs Jesuslike mennesker for å utføre den. Bønnene til dem som lever og vandrer med Gud, er på en særlig måte til nytte for dem selv, menigheten og verden. Et menneskes karakter utgjør en forskjell for resultatene i bønn (Jak 5:16).

For å be rett vil vi komme til Gud med en ren samvittighet (1Joh 3:21-22). Hvis vi derimot huser synd i hjertene våre, vil Gud ikke høre oss (Sal 66:18, Jes 59:1-2).

For å be rett vil vi komme fram for Gud med den rette motivasjon for vår sak (Jak 4:3 jf 1Kong 3:5-15, spesielt vers 10).

For å be rett vil vi tro (Mark 11:24, Heb 11:6). En sann tro hviler på kunnskapen om Guds karakter og ord, og forventer at Han skal svare på vår bønn. En dårlig samvittighet, tvil og frykt er trosrøvere. En sunn tro kan bare utøves innenfor det området vi oppfatter som Guds åpenbarte vilje (1Joh 5:14, Matt 6:10). I enhver situasjon er det vårt ansvar å tilegne oss den riktige forståelse av Guds vilje, slik at vi kan be i samsvar med denne.

For å be rett vil vi adlyde rett (Sal 28:9 jf 1Joh 3:22).

For å be rett vil vi be ivrig (Heb 11:6, Luk 22:44), presist (Matt 6:7-8) og med utholdenhet (Luk 18:2-8, Ef 6:18). Det er ikke nok å begynne å be, eller å be rett, eller å fortsette å be for en tid. Vi vil be tålmodig, med tro og holde ut til vi får svar.

For å be rett vil vi be Guds ord og løfte. Vår forbønn får større vekt når vi siterer Guds ord og minner Gud om det Han har sagt, holder fram løftene Hans og appellerer til hans trofasthet. Hans løfter skal bli oppfylt. Han har kjærlighet, lengsel og makt til å oppfylle dem.

For å be rett vil vi komme fram for Gud i Jesu navn (Joh 14:13-14 og 16:23-24). Vi har ikke utrettet noe som gjør oss fortjent til å komme til Ham, men på grunn av det Jesus gjorde for oss ved sin død og oppstandelse, har vi adgang til Gud og Hans hjerte. Når vi ber i Jesu navn, knyttes vi til Hans vilje. Bønnen blir hellighet og Jesus tar vårt anliggende med i sine bønner og støtter oss for Guds trone.

For å be rett vil vi be i Den Hellige Ånd til enhver tid (Ef 6:18, Jud 20). Vi vil aldri komme dit i vårt åndelige liv at vi ikke trenger Den Hellige Ånd til hjelp (Rom 8:26-27). Vi klarer oss ikke uten at Han underviser oss om å be rett, at Han leder oss til å følge Guds vilje, at Han gir ny energi, bygger opp vår tro og fyller oss med sin kraft. Et svakt bønneliv kommer av en overfladisk erfaring av Den Hellige Ånd. Vi kan bare forvente å holde ut i bønn når vi er ”fylt av Ånden” (Ef 5:18), ”lever i Ånden” og ”vandrer i Ånden” (Gal 5:25).

Kong David slo fast at han var en bønnens mann: ”Jeg er bare bønn.” (Sal 109:4). Kan det samme bli sagt om oss?

Bønnevaner til velsignelse

Når vi gjentar visse aktiviteter ofte nok (ca 21 ganger), fører det til at det dannes vaner. Slike faste atferdsmønster fungerer som støtte for utviklingen av karakterstyrke og handlekraft. Følgende vaner kan hjelpe oss til å bli effektive i vår bønn:

Be stadig (Apg 10:2, Sal 55:17, Daniel 6:10.13). Det er viktig for den åndelige helsen til enhver Kristen at man etablerer daglige vaner som gjør det mulig å ha et regelmessig fellesskap med Gud i bønn.

Finn en utforstyrret bønneplass (Matt 6:6, Mark 1:35, 1Kong 18:42, 2M 33:7-9). Gud fortjener udelt oppmerksomhet. 

Ta i bruk ulike former for bønn (Ef 1:15-23 og 3:12-21 og 6:11-18). Takk og tilbedelse, forbønner, bekjennelse av synd og åndelig krigføring.

Lytt til Gud. Bønn er tosidig kommunikasjon der vi snakker til Gud og lytter til Gud. Vent på Gud alltid (Hos 12:7), utholdende (Sal 123:2), helhjertet (Sal 31:24), for å få veiledning og opplæring (Sal 25:4-5), styrke (Jes 40:31) og åpenbaring (Jes 64:4).

Bruk en bønneliste. Det hjelper oss til å huske viktige tema og til å bevare fokus og ta vare på den tiden vi har til rådighet.

Faste (Matt 6:16-17). Denne åndelige disiplinen kan styrke vår vilje til å nå målet, vekke vår iver og glød, åpne oss for Den Hellige Ånd, for ny åpenbaring fra Gud og gir oss økt åndelig autoritet. Faste gleder Gud (Apg 13:2).

Be mye (Luk 18:1 Ef 6:18, 1Tess 5:17). Ledere er svært utsatt for å bli for travle til å be, men det er mulig, ved Guds nåde, å bevare en bønnens ånd midt i et travelt liv (Luk 5:16 og 6:12, Joh 6:15). Vi må vokte oss for travelhet forårsaket av prioriteringer som ikke er inspirert av Gud.

Gi Gud den beste tiden. De mennesker som har utrettet mest for Gud i verden, har vært tidlig oppe og på kne… Det er gjerne lettere å fokusere på kvalitetstid med Gud når sinnet og kroppen er uthvilt og dagen er ubeskrevet. Uansett hvilken tid vi velger, er det avgjørende at vi forsikrer oss om at vi er på vårt beste.

Bønn sammen med andre. Vi vokser ikke til å bli bønnemennesker bare ved å be selv, men også ved å finne muligheter til å be sammen med andre. Jesus knytter løfter til felles bønn i Hans navn: Både løfte om større myndighet og en sterkere erfaring av Hans guddommelige nærvær.  

Bønnedagboka til en åndelig leder

I listen som følger nevnes ikke aspekter som bør engasjere alle kristne; som bønn for mennesker i autoritetsposisjoner, enhet blant Guds folk og misjon. Det er derimot lagt vekt på sider som er knyttet til utøvelse og modellering av lederskap preget av Jesus, og som derfor må prioriteres i lederens bønneliv.

Fellesskap med Gud.

• Kjærlighet til Gud.
• Glede Gud.
• Opphøye Gud.
• Takknemlighet.
• Tillit.
• Innvielse.
• Ydmykhet.
• Lydighet.
• Fylde av Den Hellige Ånd.
• Fred og hvile i Gud.

Personlig utvikling.

• Sterkere grep på Bibelsk åpenbaring.
• Større salvelse.
• Økende autoritet i bønn.
• Nøyaktigere bedømmelse av Guds ledelse.
• Voksende anerkjennelse hos Gud og mennesker.
• Sterkere tro.
• Større selvkontroll.
• Økende hellighet.
• Sterkere uttrykk for Åndens frukt.
• Om Gudlike mentorer.

Familie.

• Rollen som prest i familien.
• Nært fellesskap med ektefellen.
• Familieandakter.
• Kristent vitnesbyrd som familie.
• Gjensidig respekt.
• Åpen kommunikasjon.
• Kjærlig disiplin av barna.
• Avslapping og moro som familie.
• God helse.
• Tilstrekkelig med penger.

Forhold til kolleger.

• Dyktighet i menneskelige relasjoner.
• Oppriktig tjenersinn.
• Villighet til å tilgi.
• Åpenhet.
• Integritet.
• Lojalitet.
• Vennlighet.
• Tålmodighet.
• Innlevelse.
• Mot.

Innflytelse som mentor.

• En Gudlik modell.
• Gjensidige valg.
• Bygd på vennskap.
• Systematisk trening.
• Vedvarende oppmuntring.
• Guds utrustende nåde.
• Frihet for Den Hellige Ånd til å arbeide.
• Utrustning med kraft.
• Strategiske kontakter for Guds rike.
• Reproduksjon og multiplikasjon.

Oppgaver og prosjekt.

• Frisk visjon.
• Gudgitte prioriteringer.
• Klare mål og strategier.
• Varhet for Guds timeplan.
• Visdom i planlegging og bestemmelser.
• God kommunikasjon.
• Effektiv organisering.
• Tilstrekkelig med midler.
• Riktig utstyr.
• Passende lokaliteter.

Beskyttelse.

• Trygghet.
• Et rent hjerte.
• Følelsesmessig stabilitet.
• Forpliktende relasjoner som gir hjelp.
• Mot fristelser.
• Mot villedende lære.
• Mot mismot.
• Mot utbrenthet.
• Mot stolthet – selvrettferdighet og selvmedlidenhet.
• Mot djevelens angrep.

Den mulighet en leder har for å ha innflytelse, er grunnleggende avhengig av det nedslagsfelt han har for sine bønner. Nøkkelen til å bli en effektiv leder, er å bli et effektivt bønnemenneske. Guds sak lider ikke fordi Gud ikke kan, men av mangel på mennesker som ber…