I over 40 år var og virket jeg i miljøet preget av konservativ kristendom, langs vestkysten av Norge. Blant alt som var fint, var noe fryktelig feil. At jeg levde i en rollemodell 24/7 under ulike ledertitler like fra jeg var 12 år gammel. Aldri av! At jeg utsatte mine egne behov for å bidra for at andre skulle bli møtt og mettet på sine. Alltid på!
Til slutt er du så inni det for andres skyld at du mister deg selv. Tankene og viljen og følelsene – vel, ditt eget blir borte. Du er stadig påkoblet andres livsreiser og erfaringer. Vekkreist, koblet av, i fra ditt eget liv. Du kan kjøre langt etter kodeksen som gjelder. Så enda lenger på autopilot. Nummen. Det er bare det at dess lenger du går andres mil, dess lenger blir veien tilbake til deg selv.
Jeg gjorde dårlige valg underveis og krasjet ekteskapet mitt. Da sa jeg opp jobben min i “boblen” og re-startet utenfor. På alle plan. Nei, på en annen planet; utenfor alt jeg kjente og som engang var så kjært for meg.
Veien hjem til mine egne tanker, verdier, vilje og følelser har vært lang. At det ikke var noen hjelp å få av mine tidligere kollegaer og trosfeller til å reise seg, gjorde veien lenger.
I mangel på hjelp har jeg tatt vare på det som har vært nyttig for meg selv på min vei hjemover. Her har jeg forsøkt å sette det opp i en sammenheng. Kan det være til hjelp – eller en invitasjon til å be om hjelp – så var det bra. Det har hjulpet meg og berget meg. Som menneske og som kristenmenneske. Kort og godt.
Livet som leder, særlig i den kristne konteksten, er ofte fylt med enorme forventninger, og ansvar. Kristne ledere blir sett på som åndelige guider, mentorer og rollemodeller for menighetene sine, men vi er også mennesker og kan feile. Gjennom historien har mange ledere feilet, stått overfor moralske dilemmer eller opplevd personlige kriser som har ført til deres fall. Men historien trenger ikke å ende der. Begrepene fornyelse, gjenoppbygging og gjenoppretting er essensielle, ikke bare for de falle lederne selv, men også for fellesskapene og organisasjonene de betjener.
Tenk litt på det: At våre kirker og bedehus ikke har skriftlig eller etablert praksis for å fornye, bygge opp igjen og reise opp ledere som feilet og falt, hva sier det om vår tro på at «der synden er stor, er nåden større»? Vi jubler når en synder vender om. Men når en omvendt synder synder, faller vi liksom sammen alle i en merkelig forkommenhet. Det overrasket meg kolossalt. Det er beint fram bunntrist.
Forståelse av Landskapet innen Lederfeil
For å tilnærme seg fornyelse og gjenoppretting av falle ledere på en effektiv måte, er det avgjørende å først forstå landskapet som omgir kristen ledelse. Ledere i trosfellesskap blir ofte holdt til høye standarder og forventes å være eksempler på læren de fremmer. Dette nivået av forventning kan skape enormt press, noe som kan få noen til å ta valg som ikke er i samsvar med deres verdier eller kall.
Vanlige årsaker til at kristne ledere faller inkluderer:
- Moralske Feil: Dette kan innebære problemer som utroskap, økonomisk uredelighet eller rusmisbruk.
- Utbrenthet: Kravene som stilles til ledere fører ofte til utmattelse, noe som kan resultere i dårlige beslutninger eller en forvirring av kjerneverdiene.
- Isolasjon: Mange ledere føler seg isolerte i rollene sine og har ikke tilstrekkelige støttesystemer, noe som kan lede til dårlig beslutningstaking.
- Teologisk dekonstruksjon: Noen ganger kan ledere begynne å avvike fra grunnleggende tro eller la personlige fordommer påvirke sin ledelse.
Konsekvensene av disse feilene kan påvirke menighetsmoralen, tilliten og engasjementet. Å anerkjenne disse faktorene er imidlertid bare det første steget mot å sikre at en leder kan returnere til en tilstand av integritet og virksomhet.
Behovet for Fornyelse
Fornyelse er et sentralt begrep i reisen til falle ledere, og det omfatter flere områder.
Åndelig Fornyelse
Det første steget mot fornyelse er ofte åndelig. For mange ledere kan fallet ha forårsaket en skade eller også et brudd i deres forhold til Gud. Åndelig fornyelse innebærer å søke tilgivelse, engasjere seg i dyp selvrefleksjon og kanskje viktigst av alt, gjenopprette forbindelsen med Gud gjennom bønn og skrifter. Denne prosessen kan fasiliteres gjennom følgende praksiser:
- Bekjennelse og Omvendelse: Å anerkjenne feiltrinn er fundamentalt i helingsprosessen. Bekjennelse handler ikke bare om å innrømme feil, men også om å motta tilgivelse og ta imot seg selv med nåde – og gå videre på en ny måte.
- Tid i Skrift: Å fordype seg i bibliske tekster kan gi veiledning, trøst og klarhet. Å reflektere over passasjer som taler om nåde, forsoning og Guds kjærlighet kan være spesielt kraftfullt.
- Engasjement i Ansvarlighet: Å etablere relasjoner med betrodde mentorer eller åndelige rådgivere kan veilede ledere mot vekst og fornyelse. Disse relasjonene kan fungere som både et støttesystem og en sjekk mot potensielle fallgruver.
Følelsesmessig og Mental Fornyelse
Følelsesmessig og mental velvære er også viktig for ledere som søker fornyelse. Tyngden av tidligere feil kan føre til følelser av skam, skyld og angst. Og det er en stadig fare for at gårsdagens feil kan bli morgendagens fengsel. Strategier for følelsesmessig fornyelse kan inkludere:
- Rådgivning og Terapi: Profesjonell hjelp kan være uvurderlig. Utdannede terapeuter kan gi et trygt rom for ledere til å bearbeide følelsene sine og arbeide gjennom spørsmål om sorg, tap og identitet.
- Journaling: Å skrive om egne tanker og følelser kan gi klarhet og innsikt. Denne praksisen kan hjelpe ledere med å bearbeide erfaringer og reflektere over sin reise.
- Bygge Sunne Rutiner: Ledere bør også fokusere på egenomsorg gjennom fysisk aktivitet, sunn kosthold og å etablere sunne grenser mellom arbeid og privatliv. En helhetlig tilnærming støtter følelsesmessig stabilitet og motstandskraft.
Gjenoppbyggingsprosessen
Når en leder har søkt fornyelse, innebærer neste fase å gjenoppbygge sitt liv og sin tjeneste. Denne fasen handler om å legge et nytt fundament basert på de lærdommene som er hentet fra fornyelsesprosessen.
Gjenoppbygging av Tillit
Tillit er sentralt i enhver lederrolle, og å gjenoppbygge den tar tid, mot og intensjon. Skritt for å gjenoppbygge tillit inkluderer:
- Åpenhet: Å kommunisere åpent om tidligere feil, lærdommer og fremtidige mål kan bidra til å fremme tillit. Ærlighet i å anerkjenne tidligere feil kan bane vei for ekte dialog.
- Konsistens: Handlinger taler høyere enn ord. Ledere må demonstrere konsistens i sine verdier, atferd og forpliktelser over tid for å gjenoppbygge troverdighet.
- Engasjement med fellesskap : Å aktivt delta i kristne arrangementer og samtaler, kan bidra til å igjen knytte ledere til fellesskap og gjenoppbygge relasjoner som kan ha vært anstrengt.
Etablere en Ny Visjon
Som en del av gjenoppbyggingsprosessen må falle ledere også reflektere over sin visjon og sitt kall. Dette kan innebære:
- Reevaluering av Kall og Formål: Det er avgjørende for ledere å søke en fornyet forståelse av sitt kall. Denne refleksjonen kan føre til nye innsikter om hvordan de kan tjene sine samfunn på en mer meningsfull måte. Det er godt mulig at alt blir og forblir annerledes etter at en leder feiler og faller, men annerledes kan også bli bra.
- Deltakelse i Tjeneste: Å engasjere seg i tjenester kan være en kraftfull måte å gjenoppbygge en følelse av hensikt. Ledere kan involvere seg aktiviteter med fokus på å hjelpe andre. For min del har det å få møte mennesker og dele evangeliet utenfor de regulerte felleskapene og definerte tjenestene vært en forfriskende og trosstyrkende erfaring; sannelig gir saltet mening utenfor saltbøssa…
- Opprette et Støttenettverk: Å utvikle en støtterelasjon som inkluderer mentorer, andre ledere og samfunnsmedlemmer kan legge til rette for ansvarlighet og gi diverse perspektiver for personlig og profesjonell vekst.
Gjenopprettingsreisen
Gjenoppretting går utover individuell fornyelse og gjenoppbygging. Det innebærer en helhetlig tilnærming som integrerer lederen tilbake i sin rolle i samfunnslivet og fremmer heling for alle berørte.
«Samfunnshelse»
Effekten av en ledes fall strekker seg utover individet; hele menigheter kan bli berørt. Gjenopprettingsprosessen må derfor fokusere på det jeg vil kalle «samfunnshelse»:
- Kollektiv Sorg: Det er essensielt for felleskapet/menigheten å anerkjenne sin felles smerte og sorg. Å holde sammenkomster for bønn, dele vitnesbyrd og gi rom for sorg kan fremme kollektiv heling.
- Tilgivelsespraksiser: Å oppmuntre fellesskapet til å engasjere seg i tilgivelsespraksiser kan bidra til å gjenopprette relasjoner og fremme heling. Muligheter for medlemmenes til å uttrykke sine følelser og utvise nåde kan være kraftfulle. Dessverre vil noen hevde det motsatte – at man ikke skal praktisere tilgivelse for ledere som feiler og faller. Det er anti-kristelig etter min mening og får stå for deres regning. At en ikke skal være for rask til å legge hendene på noen, enn si å tilgi, det er rett. Men, gir man først en slik «brems-beskjed» til et «nådens fellesskap» så må man virkelig komme med en «good-to-go-veileder» også. Den har vært sterkt savnet. Det er min erfaring.
- Visjonsforming for Fremtiden: Gjenoppretting kan bane vei for revitalisering av fellesskapets visjon. Ved å involvere menigheten i å bygge en ny hensikt kan tillit gjenetableres, og felles innsats blomstre.
Integrasjon i Lederskap
Det endelige målet for gjenoppretting er reintegrering i effektivt lederskap. Denne overgangen bør tilnærmes med forsiktighet og intensjon:
- Gradvis Reintegrasjon: I stedet for å hoppe tilbake til lederroller uten forberedelse, bør ledere gradvis reintegreres, muligens starte med mindre oppgaver for å bygge opp fortrolighet og selvtillit.
- Kontinuerlig Læring og Utvikling: Ledere bør engasjere seg i kontinuerlig utdanning og opplæring for å utruste seg ytterligere. Å søke tilbakemelding og mentorveiledning kan gi verdifulle innsikter når de navigerer sine gjenopprettede roller.
- Modellering av Sårbarhet: Ledere som åpent deler sin reise med fornyelse, gjenoppbygging og gjenoppretting kan inspirere andre. Å modellere sårbarhet kan skape et miljø der andre føler seg trygge i sine kamper og oppmuntret til heling.
Reisen mot fornyelse, gjenoppbygging og gjenoppretting av falle kristne ledere er en dyp, dyrkjøpt og ofte utfordrende prosess. Tro meg, jeg vet! Den involverer dyp selvrefleksjon, vilje til å møte tidligere feil og en forpliktelse til personlig og kollektiv heling.
Også de veier som er full av hindringer, kan lede til noe vakkert. – Roald
For falle ledere gir muligheten til fornyelse dem muligheten til å komme tilbake sterkere og mer resiliente, utstyrt med lærdommene fra sine erfaringer. For deres fellesskap fremmer engasjementet i prosessene med tilgivelse og heling en ånd av enhet og håp. Sammen kan de skape en levende symbiose—et samfunn som blomstrer på nåde, forsoning og den urokkelige kjærligheten fra Kristus.
Som kirke må vi stadig jobbe med kompleksiteten ved ledelse, også at ledere gjør feil og faller. Men, ærlig talt, vi gjør ingen gudstjeneste ved å gjøre dette mer komplekst enn det er:
Kirkens kall er å reise opp det falne mennesket.
Det vil også måtte bety falne ledere. Noe mindre vil være en fallitterklæring til nåden vi sier vi tror på, av hjerte, og alltid er så avhengig av, alle.
Min erfaring er at nåden ikke er svevende eller tomme ord. Den opererer i kropp. Inkarnert. Konkret. Bakkenær. Hverdagsvirkelig. I skit og dritt. På høydene så vel som i grøftene. Særlig godt funker den utenfor innenfor. I min egen reise gjorde jeg to sterke oppdagelser og en skremmende oppdagelse: Guds misjon er større en våre misjoner. Mørke er mørkere innenfor. Lyset er lysere utenfor. Jeg tar gjerne en kaffi eller to med deg for å se nærmere på disse. Ja, drømmen er faktisk å få en langsom kaffikopp på dette med de jeg leda sammen med, før jeg falt. Om det kan hende at vi har lagt tyngdepunkta i troen andre steder enn der Jesus la dem? Om så er, hvilke konsekvenser får det for oss som kristne? Som fellesskap? Som gjenreiste, oppreiste, fornya mennesker – og ledere?
Hva om vi tenker slik:
Hvert fall gir en mulighet for gjenoppretting, og i nåden av fornyelse, gjenoppbygging og gjenoppretting kan alle finne en bedre refleksjon av Guds hensikt og kjærlighet. – Roald


Legg igjen en kommentar