”Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det.” (Joh 13:17).

Et stort problem når vi vil ta oss av elever i lederskap, er at den kjødelige menneske vil hele tiden forsøke å avgjøre hvem som er den største. Det stammer fra et misforstått fokus på posisjon og prestisje, fra ambisjon og misunnelse – ved roten ligger det grunnleggende problemet med stolthet.

Jesus gjør sine disipler oppmerksom på problemet med stolthet:

• Motsatsen til stolthet, er ydmykhet (Matt 11:29).
• Sann åndelig betydning bygger på tjenersinn, ikke titler (Mark 9:33-35).
• Jesus, forbildet, gikk selv fram som en ydmyk tjener (Matt 20:26-27, Joh 13:1-17).

All kunnskap og erfaring fra modeller, kan vise seg å være verdiløs, dersom den ikke er stadfestet med lydighet. Det er den aktive lydigheten som vender betinget tilfredshet til velsignet realitet.

Lydighetens utfordring

Jesus var svært direkte og detaljert i måten han var mentor på. Det er likevel ingenting som tyder på at de tolv noen gang betraktet Ham som autoritær eller diktatorisk. Jesus var utrolig fokusert – eller hensiktsdrevet – i alt Han sa og gjorde:

• Både kjærlig og krevende.
• Mild og fast.
• Oppmuntrende og utfordrende.
• Omsorgsfull og likevel kompromissløs.

Lydighet mot Gud kan aldri diskuteres. Da Jesus kalte de tolv til å overgi seg til Ham, kalte Ham dem også til lydighet mot Gud. Å lyde Gud betyr å være rede til å handle i overensstemmelse med Hans visjon, verdier og vilje. Ulydighet forstyrrer Guds moralske styring og hindrer (men stopper ikke) Hans plan og hensikt.

Bibelsk lydighet innebærer avhengighet (Joh 6:38) og overgivelse (Joh 5:19 og 12:49-50 og 7:6.8).

Det bibelske motivet for å ville følge Guds vilje er tosidig:

1. Ærefrykt for Gud (5M 13:4, 3M 18:4 og 19:37).
2. Kjærlighet til Gud (2M 20:6, 5M 6:5-6, Josva 22:5).

Lydighet og kjærlighet hører sammen. Jesus gjorde det klart for de tolv at kjærlighet til Ham måtte føre til lydighet mot Ham (Joh 14:15.23-24). Vår lydighet mot Gud skal være vårt gjensvar på Guds kjærlighet til oss i Jesus Kristus. Sann og sunn bibelsk lydighet hviler på kjærlighet, ikke på frykt.

Guds rike går fram ved mennesker som er radikalt lydige. Fremragende ledere er også fremragende i lydighet.

Den underliggende hensikten med lydighet er å holde oss på sporet av Guds velsignelse i overflod.

”Uten åpenbaring blir folket tøylesløst. Men lykkelig er den som holder loven.” (Ord 29:18).

”Herrens lov er fullkommen, den styrker sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis. Herrens forskrifter er rette, de gleder hjertet. Herrens bud er rent, det opplyser øynene. Herrens frykt er ren, den varer til evig tid. Herrens lover er sanne, de er alle sammen rettferdige. De er mer dyrebare enn gull, fint gull i mengde. De er søtere enn honning, ja, honning som drypper fra vokskakene.” (Sal 19:8-11).

Gud lovet helt spesifikt følgende velsignelser til dem som er lydighet (3M 26:3-13, 5M 7:12-15 og 28:1-14):

• En pakt med kjærlighet og trofasthet.
• Hans støtte.
• Nært fellesskap med Ham.
• Trygghet.
• Fred.
• Seier.
• Helse.
• Velstand.
• Betydning.

I tillegg gir lydighet velsignelser som:

• Større tillit i bønn (1Joh 3:21-22).
• Mer åpenbaring (Joh 7:17).
• Helliggjørelse (1Pet 1:14-15.22).
• En større åndelig arv (5M 8:1).
• Indre tilfredsstillelse over å glede Gud (5M 12:28).
• Frihet fra skyld for unnlatelsessynder (Jak 4:17).

Er våre liv preget av umiddelbar, fullstendig, vedvarende og glad lydighet? Jesus er verdenskjent for det…

Inspirasjon og kraft til å leve et liv i daglig lydighet kommer fra erfaringen av fellesskap med Gud, Jesu nærvær og hjelp fra Den Hellige Ånd. Enhver som elsker Gud og vandrer med Ham, vil hate å skuffe, såre og ergre sin Far i himmelen ved respektløshet og ulydighet.

Forutsetning for tjenerskap

”Men Jesus kalte dem til seg og sa til dem: Dere vet at de som gjelder for å være fyrster for folkene, hersker over dem, og deres stormenn bruker makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.” (Mark 10:42-45).

Jesus avslår ethvert verdslig mønster for ledelse som er basert på dominans over andre. Det er et umulig forbilde for Jesu etterfølgere.

Kjødelige mennesker tenker gjerne ”Sjefstankegangen”, som innebærer å herske over andre, fokusere på posisjon, makt og privilegier. Den fører til stolthet og ærgjerrighet og setter etterfølgernes verdighet og frihet i fare.

Jesus talte om tjeneste for andre. En bibelsk lederprofil har en tydelig tjenerprofil. Den inneholder karaktertrekk som:

• Tilgjengelighet.
• Oppmerksomhet.
• Ydmykhet.
• Forsiktighet.
• Lydighet.
• Overgivelse.
• Disiplin.
• Trofasthet.
• Lojalitet.
• Iver.
• Selvforsakelse.
• Uselviskhet.

Gud har hele tiden søkt etter mennesker med tjenersinn for at hans oppgave i verden skulle bli fullført. En sann tjener er lojal mot sin Herre (Luk 6:13), setter Hans anliggender over sine egne og faktisk talt ikke har noen egen agenda.

• David (Sal 78:70-72).
• Døperen Johannes (Matt 11:11).
• Andreas, fiskeren fra Galilea som spesialiserte seg på å føre mennesker til Jesus (Joh 1:41-42 og 6:8-9 og 12:20-22).

Tjenersinn er påkrevd for en kristen mentor. Det gir de som er i opplæring nødvendig rom for å oppdage og utvikle det Gud har lagt ned i dem. Det gir et lærlingsmiljø preget av relasjoner. Dette er nødvendig for optimal vekst.

Praktisering av bibelsk tjenerskap gir et vern for mentoren selv:

• Ydmykhet overvinner stolthet.
• Lydighet hindrer uavhengighet.
• Trofasthet kontrollerer uansvarlighet.
• Uselviskhet nøytraliserer egoistisk strev.

Moses lykkes ikke som ”sjef”, men som ”tjener” (Apg 7:20-35).

Rehabeam valgte, av usikkerhet, makt framfor tjeneste som retningslinje for sitt lederskap – med ødeleggende konsekvenser (1Kong 12:1-24).

Farer som følger en usunn tolkning av ”tjenerskap”:

• Å bli en som vil gjøre alle til lags = Livet blir dominert av forventninger og krav fra andre.
• Å overse egne og familiens behov = Utbrenthet og familieoppløsning, eller begge deler.

En leder etter Guds hjerte er alltid en god tjener (NB: Favorittuttrykket i Bibelen for en stor leder er alltid ”Guds tjener”). Storheten til en leder måles ikke ved hvor mange mennesker som tjener ham, men hvor mange han tjener.

Elia-spørsmålet: ”Si hva du ønsker jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg!” (2Kor 2:9).

Vi kan ikke tjene hele verden, men vi kan tjene vår del. Vi kan ikke tjene alle, men de få som Gud spesielt gir til oss. Vårt bidrag til positiv utvikling er bare midlertidig, og kvaliteten er derfor enda mer betydningsfull…

Beskyttelsen ved å stå til ansvar

For å få til pålitelig forvaltning (av naturlige talenter, nådegaver, personell, tilholdssteder, penger m.m) har Gud bedt oss om å stå til ansvar overfor andre.

Ansvarlighet overfor Gud er ikke noe frivillig (Rom 14:12. Matt 12:36 og 18:23 og 25:19 og 25:31-33, Luk 12:48 og 16:2).

Ansvarlighet overfor åndelige ledere er en velsignelse vi velger å gå inn under:

”Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.” (Heb 13:7).

”Vær lydige mot deres veiledere og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere.” (Heb 13:17).

En åndelig leder kan bare svare for sine folk overfor Gud i den grad de inkluderer Ham i livene sine og er villige til å stå til ansvar overfor Ham.

Ansvarlighet er en kilde til velsignelse! Derfor anbefales de følgende retningslinjene for å få til et fruktbart forhold der en står til ansvar overfor andre:

1. På hvilke områder bør man praktisere å stå til ansvar
   • Integritet. Eksempel på ledespørsmål:
   • Andaktsliv.Familieliv.Relasjoner.
   • Vandrer i lyset?
   • Den samme når man blir sett og ikke?
   • Avstand mellom privat og offentlig oppførsel?
   • Holder løfter og avtaler?
   • Forandrer eller skjuler sannheten?
   • Manipulerer andre?
   • Misbruk av øremerkede midler?
   • Overser rettighetsregler?
   • Tidsbruk.Økonomi.Tankeliv.
   • Utøvelse av lederskap.
2. Hvilke holdninger må jeg vise hvis jeg er villig til å stå til ansvar overfor noen
   • Åpenhet, som også kan innebære sårbarhet.
   • Ydmykhet, inkludert lærevillighet.
   • Tillit til den man skal stå ansvarlig overfor.
3. Hvilke kvaliteter vil jeg se etter hos den andre hvis jeg ønsker å stå til ansvar overfor en annen kristen?
   • Tilgjengelighet.
   • Modenhet og visdom.
   • Tålmodighet.
   • En ikke-dømmende holdning.
   • En bønneperson.
   • Integritet, med evne til å holde tett.
4. I hvilken grad er det farlig ikke å stå til ansvar overfor noen?
   • Personlige blindsoner forblir uoppdaget.
   • Negative vaner blir ikke sjekket.
   • Gale motiver blir skjult.Svakheter kan vedvare.
   • Uheldige relasjoner kan utvikle seg.
   • Mister verdifull støtte, oppmuntring og nyttige råd, formaning og korrigering.
   • Når det gjelder Guds vilje, er faren at man ikke finner veien eller kommer helt på villspor.
   • Fare for at uklok atferd og syndige handlinger ikke blir oppdaget.
5. Hvorfor unngår så mange mennesker å stå til ansvar?
   • Stolthet. Stor tro på egne ferdigheter eller liten tro på at andre kan tilføre en verdifull innsikt.
   • Frykt. Vanskelig for å ta imot hjelp av frykt, ofte forårsaket av opplevelser i fortiden der tillitsforhold har blitt brutt.

Praksisprøven

Lydighet holder oss på sporet av Guds velsignelse. I Norge må vi passere bomstasjoner og betale prisen for å få lov til å kjøre enkelte veier. På samme måte må vi når vi går gjennom livet, passere enkelte prøver på lydighet i praksis for å kunne gå videre på veien til vekst og frukt.

Praksisprøven for de tolv var en kort evangeliseringsreise blant deres eget folk (Matt 10:1-42). Disiplene fikk oppleve en indre velsignelse ved å få en enestående læringserfaring:

• Å bli brukt av Gud.
• Å se at Jesu autoritet virket gjennom dem uten at Han var fysisk til stede.
• Å se at den sannheten de forkynte, virket på menneskene.
• Å se at deres tro ble bekreftet ved tegn og under.
• Å se at Gud på underfullt vis sørget for deres behov.
• Å se at Gud ble æret gjennom deres tjeneste.

Praksisprøven er broen fra undervisning til trening. Praktisk anvendelse varer mye lenger enn teoretisk undervisning (jf Abraham/ Isak – 1M 22:1-2, Heb 11:17-19, Rom 4:21, 1M 22:5).

De skriftlærde og fariseerne var ikke kvalifisert til å tjene som modeller på lederskap fordi de på grunn av ulydighet manglet integritet. Jesus advarte de tolv:

”Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke.” (Matt 23:3).

Den gudgitte rekkefølgen for åndelig lederinnflytelse:

1. Studium.
2. Personlig anvendelse.
3. Undervisning av andre.

Om Esra leser vi:

”På den første dagen i den første måneden begynte han å ordne alt til ferden fra Babel, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem. For hans Gud holdt sin gode hånd over ham. For Esra hadde vendt sitt hjerte til å granske Herrens lov og gjøre etter den, og til å lære folk lov og rett i Israel.” (Esr 7:9-10).

Ingen leder kan påvirke sitt folk til et liv i lydighet uten at han selv viser at hans eget liv er preget av dette. Jesus sier:

”Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.” (Matt 7:24-25).