Muligheten til å lede

«Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.» (Joh 1:43)

Blir ledere født eller skapt?

«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.» (1M 1:27-28)

Helt siden skapelsen har mennesket vært utrustet med muligheten til å lede.

Moses grep sin gudgitte mulighet og fulgte det livsmål Gud ga ham.
David ble kalt og utrustet av Gud til å lede (2Sam 7:8-9, Sal 78:70-72).

Et guddommelig kall til lederskap innebærer to sider:

Et privilegium: Å ha en Gudlik styringsrolle.
Et ansvar: Å være en hyrde for Guds folk med gudfryktige kvaliteter.

Når en leder utøver sitt kall, lyser deres åndelige innflytelse over dem som følger dem (2Sam 23:3-4). Uten gode ledere forblir folk som sauer uten hyrde (4M 27:15-17, Sakarja 10:2, Matt 9:36).

Lederskap innebærer alltid muligheter for både positiv og negativ innflytelse (Sal 69:7). Derfor er transformasjonen fra “Simon” til “Peter” et bilde på hvordan Gud former mennesker til ledere.

Behovet for nøye utvelgelse

«Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.» (Joh 17:4)

Jesus hadde to hovedoppgaver:

Forsoning.
Opplæring av ledere for Guds rike.

For å spre evangeliet valgte Jesus ut og trente tolv disipler:

Han valgte dem ikke på grunn av deres prestasjoner, men på grunn av deres potensial.
Han valgte menn med ulike personligheter, men felles verdier.
Han brukte tid på observasjon og bønn før han utvalgte dem.

Blant de grunnleggende kvalitetene Jesus så i dem:

Gudsfrykt
Iver
Vilje til å lære
Sannhetssøkende
Lojalitet
Villighet til å ofre
Lydighet

Jesus vurderte ikke hvem de var da de møtte ham, men hvem de kunne bli gjennom Ham.

Lærdommer for oss:

Vi må ikke kompromisse på bibelske standarder (Dom 7:1-7).
Vi må ikke dømme etter det ytre (1Sam 16:7).
Vi må ikke skynde oss i valg av ledere (Ord 26:10).
Vi må alltid be før vi velger ledere (Luk 6:12-13).

Prinsippet om forventning

Jesus ga Simon et nytt navn: Kefas (Peter), som betyr «klippe». Dette symboliserte en ny retning i livet hans.

Navneskifter i Bibelen markerer ofte en forvandling:

Abram → Abraham (far til mange)
Jakob → Israel (den som kjemper med Gud)
Hosea → Josva (Jahve frelser)

Jesu ord til Simon inneholdt ikke et «hvis». Han var sikker på at Simon ville bli forvandlet til Peter (Fil 1:6).

Forventningens prinsipp: Mennesker vil ofte strekke seg etter de forventninger som blir uttalt av noen de respekterer. Jesus satte håp i Simon og høstet en bestemmelse hos ham.

Peter gikk gjennom utfordringer, men han hadde Jesus som mentor:

Hans makt og visdom
Hans tro og bønneliv
Hans åndelige gaver
Hans tålmodighet og kjærlighet

Simons utvikling var like mye avhengig av hans relasjon til Jesus som av hans egne valg.

Ikke alle er kvalifiserte til å lede

I Apostlenes gjerninger ser vi at Jesu disipler la stor vekt på hvem som skulle lede (Apg 1:20-22).

Tre eksempler på mislykkede ledere:

Absalom – Ambisjon alene er ikke nok (2Sam 15-18).
Joab – Kompetanse alene er ikke nok (1Krøn 11:6, 2Sam 3:39, 1Kong 2:32).
Joasj – Ytre likhet med en leder er ikke nok (2Krøn 24:2).

Hva skiller en ekte leder?

Kjærlighet til Gud.
Lydighet og overgivelse.
En karakter formet av prøvelser.

John Wesley sa:

«Gi meg hundre predikanter som ikke frykter annet enn synd og ikke lengter etter annet enn Gud. Disse skal få portene i helvete til å skjelve og grunnlegge Guds rike på jorden.»

Gud kaller ledere ikke bare til en oppgave, men til et livslangt vekstprogram, formet av Den Hellige Ånd.

Gud har store forventninger til oss. Han har skapt oss i sitt bilde, gitt oss makt til å råde, og betrodd oss bønnens nøkkel for å utbre hans rike.

Lederskap er ikke primært et spørsmål om evner, men om innstilling og karakter. Vil vi gripe den muligheten Gud har gitt oss?