«Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» (Mark 1:17).

Bruk Jesus som din veileder

• Bruk Jesus som din veileder.
• Gjør Jesu verdier til dine.
• Velg det Jesus velger.

Resultat: Jesus gjør deg til menneskefisker.

Samarbeid med Gud som strategen

Effektiviteten i vår tjeneste for Gud bestemmes alltid av hvor godt vår innsats samsvarer med Guds karakter og tanker.

Gud Faderen er strategisk: Han har alltid en plan med det Han gjør.

1. Skapelsen.
2. Forsoningen.

Gud Den Hellige Ånd er også strategisk:

1. Arrangerte konfrontasjonen mellom Jesus og Djevelen i ødemarka (Matt 4:1).
2. Kanaliserte en av Jesu viktige investeringer i tjenesten i Samaria (Joh 4:4).
3. Initiativer for å etablere og utvide Guds verk gjennom Apostlenes gjerninger (Apg 13:2, 15:28, 16:6-7).

Gud Sønnen er strategisk i sin tjeneste:

1. Han var oppmerksom på sin avhengighet: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv» (Joh 5:19, 30).
2. Han stilte seg villig til disposisjon for sin Far og vandret i en avhengighet som var total, vedvarende og full av glede.
3. I møte med utfordringer søkte han kontinuerlig sin Fars spesifikke vilje:

• Hvor han skulle reise.
• Når han skulle dra.
• Hva han skulle gjøre.
• Hvordan han skulle gjøre det.
• Hva han skulle si.
• Hvordan han skulle si det.

Ingen av oss kan forbedre Guds visdom. Det er derfor viktig at alle som tjener Gud, forsikrer seg om at deres innsats utføres innenfor rammen av Guds strategi. Gud tar ikke feil; Guds planer mislykkes ikke. Det er derfor essensielt at vi søker Guds vilje og følger den.

Å arbeide for Gud på Guds måte oppnås lettest ved å holde fast på retningslinjer fra bibelsk strategi:

1. Guds ord er en lykt for vår fot (Sal 119:105).
2. Gud åpenbarer nye ting for dem som ber (Jer 33:3).
3. Vi må hele tiden følge Den Hellige Ånd (Gal 5:25).
4. Enten er vi for Gud, eller så er vi imot. Det finnes ingen nøytral sone (Matt 12:30).
5. Å neglisjere Guds spesifikke instruksjoner fører til ulykke (Josva 9).
6. Gud æres når oppgavene fullføres (Joh 17:4).

Eksemplet Paulus: En leder som søkte, fant og praktiserte en gudgitt evangeliseringsstrategi (Rom 15:15-24).

Som kristne er vi alle del av en guddommelig strategi for å påvirke verden for Gud (Matt 13:37-38):

1. Såkorn
2. Lys
3. Salt
4. Surdeig

Ved å gi slipp på Guds nåde i vår personlige utvikling, risikerer vi å gå glipp av muligheten til å lede andre inn i Guds plan for dem.

Jesu visjon formulert som kall og oppdrag

Mark 1:38: «Han sier til dem: La oss gå til andre steder – til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne Ordet der også. For det er derfor jeg er kommet.»

Matt 10:35: «Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor.»

Luk 12:49: «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent!»

Luk 19:10: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»

Joh 6:38: «For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.»

Joh 9:39: «Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.»

Joh 10:10: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»

Joh 12:46: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.»

Joh 18:37b: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»

Matt 5:17: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.»

Matt 10:34: «Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.»

Mark 10:45: «For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.»

Luk 5:32: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

Joh 12:47: «Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.»

Jesu strategiske kunnskap utfordrer enhver kristen leder til å reflektere over sin åndelige oppgave og formulere sitt kall og oppdrag.

En individuell «programerklæring» kan:

1. Ha både personlige og fellesskapsbaserte perspektiver.
2. Fokusere på handling eller karakter.
3. Presentere viktige visjoner og verdier.
4. Vise retning, hensikt og betydning.
5. Få frem motivasjon, inspirere og fenge.
6. Tilby noe verdt å leve for – og til og med dø for.
7. Være som en «trompetfanfare» som inspirerer til entusiasme, overgivelse og offer.

Det sentrale: En formulering av kall og oppdrag må uttrykke et guddommelig inspirert formål. Har du mottatt en tiltale fra Gud, skriv det ned (Hab 2:2) og vær presis og kortfattet.

For at en formulering skal anvendes med integritet, må den komme fra en person som er klar over å være sendt av Gud.

Ef 2:10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»

Gal 2:7-9: «Tvert imot: De så at jeg var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne. For han som gav Peter kraft til aposteltjeneste blant de omskårne, han gav også meg kraft til det blant hedningene. Da de som gjaldt for å være støttene – Jakob og Kefas og Johannes – ble kjent med den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnshånd, for at vi skulle gå til hedningene, men de til de omskårne.»

2Tim 4:6-8: «For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.»

David – en leder som fullførte sin oppgave (Apg 13:36).

Har vi personlig oppdaget Guds spesifikke plan for oss i vår generasjon? Hvis ikke, hvorfor? Kanskje vi ikke er villige til å tre ut av det som er kjent og stille oss radikalt til disposisjon for Gud?

Etter å ha oppfattet hva som kan skje i vår ånd, trenger vi en resolusjon i vår sjel FOR Å FÅ DET TIL å skje i det legemlige.

Overgivelse er den fruktbare jorda som trengs for at den forutsagte karakterutviklingen og tjenesten kan bli virkelighet.

Sette prioriteringer som behager Gud

To nøkkelleksjoner fra Mark 1:

1. Ledelse bør ikke bare utledes fra synlige omstendigheter og behov, men må baseres på en klar tiltale fra Gud.
2. En leder etter Guds hjerte har klare og sikre prioriteringer; ingen menneskelige råd kan avlede ham fra den veien Gud har lagt.

Det er avgjørende for både åndelige ledere og alle kristne å utøve ansvar og gjennomføre aktiviteter i prioritert rekkefølge (Matt 6:33, Sal 90:12).

Fem kloke prinsipper fra Josva 22:5:

1. Elske Gud.
2. Vandring på Guds veier.
3. Adlyde Guds bud.
4. Holde fast ved Gud.
5. Tjene Gud av hele sitt hjerte.

Enhver leder som lever et liv til behag for Gud, bør prioritere følgende høyt:

1. Elske og ære Gud (Matt 22:37-40, Ef 1:12-14).
2. Ta til seg Guds ord regelmessig (Matt 4:4).
3. Opprettholde et regelmessig bønneliv (Ef 5:18).
4. Være fylt av Den Hellige Ånd (Ef 5:18).
5. Vokse i Jesuslikhet (Rom 8:29).
6. Levere en familie som elsker og lyder Gud (Ef 5:21-6:4).
7. Veilede andre (Matt 28:19, 2Tim 2:2).
8. Bruke tiden forstandig (Ef 5:16).
9. Ta tid til hvile (2M 20:8-11).

Fire enkle spørsmål for å filtrere det viktige fra det mindre viktige:

1. Hva må gjøres straks?
2. Hva kan gjøres senere?
3. Hva kan gjøres av andre?
4. Hva trenger vi ikke å gjøre?

Noen generelle inntrykk for å prioritere kan gi innsikt:

1. For å prioritere etter Guds behag, er det viktig å ha et evighetsperspektiv.
2. Tiden bør planlegges ut fra de prioriteringene som er gjort.
3. Å leve med prioriteringer krever vilje til å si «nei» til det som ikke er essensielt.
4. Klare prioriteringer letter identifikasjonen av Guds spesifikke ledelse.
5. Riktige prioriteringer beskytter oss mot uheldige avgjørelser.
6. Det gode er det bestes fiendes fiende; å prioritere det viktige kan føre til at man overser det beste.
7. Prioriteter er nyttige så lenge de ikke settes til side.

Husk at enhver leder reproduserer seg selv, både på godt og vondt, i sine etterfølgere. Hvis lederen lever uten klare prioriteringer, vil hans innflytelse føre til middelmådighet, ineffektivitet, uorden og forvirring.

Jetro og Moses (2M 18:13-27).

Karakterdannelse først og fremst

Karakterutvikling har vært kjerneperspektivet i Jesu opplæring av disiplene fra begynnelsen (Joh 1:42, Mark 1:17).

Først dybde, så bredde. Først menneskene, så metodene.

Alle temaene i Jesu ledertreningsskole er knyttet til karakter:

1. Kjærlighet.
2. Lydighet.
3. Tro.
4. Ydmykhet.
5. Tilgivelse.
6. Bønnesinn.

Karakter bestemmer adferd. Derfor bør karakterutvikling være det mest sentrale for åndelige ledere. Den største trusselen mot et fellesskap eller en organisasjon er nettopp svikt i karakteren hos de som leder. Stolthet, mangel på integritet eller umoral kan få alvorlige konsekvenser.

Lederskap som har innflytelse, bunner i karakter. Dyktig lederskap avhenger ikke bare av teknisk kompetanse, men også av moralsk integritet.

“Karakter er det en mann gjør i mørke.” (Dwight L. Moody).

Gud presenterer seg selv gjennom sin karakter, fremfor sine gjerninger:

• “Jeg er den jeg er” (2M 3:14).
• “Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag” (Luk 3:22).

Guds menn som utfører Guds gjerninger, har Gudlik karakter:

• Enok vandret med Gud (1M 5:22).
• Noa var en rettferdig og hederlig mann (1M 6:9).
• Abraham ble kalt Guds venn (Jak 2:23).
• Moses var den ydmykeste mannen på sin tid (4M 12:3).
• Hiskia satte sin lit til Herren, det fantes ingen som ham (2Kong 18:5).
• Daniel utmerket seg blant de andre (Daniel 6:3-4).

Å overse karakterdannelse i ledere kan føre til flere negative tendenser:

1. Fokusering på det å gjøre, heller enn det å være.
2. Mer vekt på arbeidet enn på å vandre med Gud.
3. Handling basert på stolthet framfor ydmykhet.
4. Personlig ambisjon i stedet for gudgitt entusiasme.
5. Uavhengighet fremfor aksept av andres autoritet.
6. Ønske om popularitet heller enn integritet.
7. Søk etter anerkjennelse fra mennesker framfor fra Gud.

Motsatt viser Guds ord hvordan vår karakter bør være:

1. Hellig (1Pet 1:15-16).
2. Rettferdig (1Tim 6:11).
3. Gudfryktig (1Tim 4:7-8).
4. Uklanderlige (1Tess 5:23).
5. Rene (Fil 2:15).
6. Kristuslike (1Joh 2:6).

Motivet for å utvikle karakter må ikke være større effektivitet, men hengivenhet til Gud (2Kor 7:1).

Lederskap etter Guds hjerte krever både kompetanse og karakter, men karakter er av størst betydning. “Men den edle har edle tanker, og han holder fast ved det som er edelt.” (Jes 32:8). En edel karakter fører til edle tanker, som så resulterer i edle handlinger.

Spørsmålet vi må stille oss selv er: Er vårt personlige bilde av lederskap og vår egen lederpraksis i overensstemmelse med dette livsviktige prinsippet?